Noen jubler i Den katolske kirken, andre knurrer

Publisert 24.07.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 2.1 Kristendom, 2.3 Katolske kirke, 2.6 Liturgi, Uncategorized

Tags: , ,
Bildet viser til venstre den gjeldende utgaven av alterboken til den tridentinske messen og til høyre den norske utgaven av messeliturgien etter Vatikankonsilets reform.

Den katolske kirken hadde fram til begynnelsen av 1970-tallet bare én allmenn messeliturgi. Den ble kalt «tridentinsk» fordi liturgien ble revidert under et konsil i Trient på 1500-tallet. Messespråket var latin, så de fleste troende måtte stort sett følge med i sine to-språklige messebøker. Det annet vatikankonsil (1962-1965) endret dette og innførte en revidert messeliturgi, som kunne feires på lokalspråket. Denne liturgien ble offisiell i 1969, og da folkespråklige utgaver ble utgitt, ble den tridentinske messen med få unntak tatt ut av bruk. (For enkelhets skyld omtaler jeg heretter disse to liturgiene som henholdsvis «gammel» og «ny» liturgi.)

                Det var imidlertid ikke alle katolske kristne som aksepterte den nye liturgien. Noen grupper, som var sterkt preget av tradisjonsbundet teologi, var generelt negative til de teologiske, pastorale og liturgiske reformene til Vatikan­konsilet. De ønsket blant annet å holde seg til den gamle messen. Den mest kjente av disse gruppene var St. Pius X-broderskapet, grunnlagt i 1970 av erkebiskop Marcel Lefebvre, og som mange i Kirken vurderte som en skismatisk bevegelse.

                Bekymringen for farlig splid i Den katolsk kirken var en av beveggrunnene til at pave Benedikt XVI i 2007 bestemte at den gamle liturgien kunne benyttes som en «ekstraordinær form». Ønsket om fred ble imidlertid ikke innfridd, for de kommende årene ble preget av økt polarisering mellom tilhengere av før- og etter-konsiliær teologi og praksis, noe som ble forsterket da pave Frans overtok etter pave Benedikt i 2013. Noen mener at pave Frans er for liberal, og han har møtt ganske mye motstand fra konservative teologer, til og med helt inn i kardinal­kollegiet (se eksempler på det i litteraturlisten nederst). Det store flertallet av katolske kristne ser imidlertid ut til å være svært tilfreds med ham.

                Den økte splittelsen i Kirken er bakgrunnen for at pave Frans 16. juli i år overrasket verden ved å utgi et «motu proprio», et pavelig skriv med tittelen Traditionis custodes (Tradisjonens voktere), hvor han langt på vei tilbakekaller pave Benedikts frislipp av den gamle messeliturgien. Det skjedde bare to dager etter at pave Frans var utskrevet etter lengre sykehusopphold. Forarbeidet var imidlertid gjort i 2020. Da hadde han nemlig bedt Troskongregasjonen om å be alle Kirkens biskoper besvare noen spørsmål relatert til bruken av den gamle og den nye messeliturgien i deres bispedømmer. Svarene viste blant annet økt spenning mellom konservative og andre grupperinger i Kirken.

                Pave Frans innførte sterke begrensning på anledningen til å bruke den gamle liturgien. Grupper som ønsker å feire den, må blant annet søke den lokale biskopen om tillatelse. Det vil heller ikke bli tillatt å benytte sognenes hovedkirke til tridentinsk liturgi, det må skje i andre kirker eller kapeller.

                Om dette vil redusere spliden i Kirken, vil tiden vise. Sannsynligheten er kanskje liten, for mange katolikker jubler over pave Frans’ nye regler mens de konservative knurrer. Det viser den intense debatten som har preget internasjonale medier de siste dagene.

Vil du vite mer om dette, anbefales følgende:

Spansk: SUBJUNTIVO — generelt om bruk

Publisert 14.07.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Dette notatet har følgende kapitler og underkapitler:

A — HOVEDSETNINGER

B — NOMINALE LEDDSETNINGER («at»-setninger)

  • B1 — Vilje, ønske, påvirkning, nødvendighet
  • B2 — Kommunikasjon
  • B3 — Følelser
  • B4 — Sanseinntrykk
  • B5 — Meninger, tanker, vurderinger
  • B6 — Nektelse eller tvil
  • B7 — Upersonlige uttrykk om visshet
  • B8 — Upersonlige uttrykk om ønsker, preferanser, råd, nødvendighet, avgjørelser, følelser
  • B9 — Viljesverb

C — ADJEKTIVISKE LEDDSETNINGER (relativsetninger)

  • C1 — Ukjent eller kjent korrelat
  • C2 — Nektet eller ikke-nektet korrelat
  • C3 — lo + adjektiv/adverb + que

D — ADVERBIALE LEDDSETNINGER

  • D1 — Sted, måte og mengde
  • D2 — Tid
  • D3 — Hensikt, formål
  • D4 — Følge
  • D5 — Årsak
  • D6 — Innrømmelse
  • D7 — Betingelse

(Disse notatene bygger i hovedsak på Spansk referansegrammatikk av Ana Beatriz Chiquito (Fagbokforlaget 2009) – en god og grundig bok som jeg bruker mye. Anbefales!)

A – HOVEDSETNINGER

Uttrykk for tvil, mulighet tar konjunktiv når utfallet er usikkert og indikativ når det er sannsynlig, bl.a.: quizá(s), tal vez, acaso, posiblemente, probablemente.

  • Quizás fuera gripe lo que tenías. (konjunktiv)«Kanskje var det influensa du hadde.»
  • Quizás era gripe lo que tenías. (indikativ) «Du hadde nok influensa.»

Utrop med ønske, ordre, vilje, oppfordring styrer alltid konjunktiv, bl.a.: ¡Que … ! (på vegne av noen), ¡Ojalá (que) … !, ¡Viva … !

  • ¡Que se besen los novios!
  • ¡Ojalá (que) tengas buen viaje!
  • ¡Viva el Barcelona!

B – NOMINALE LEDDSETNINGER («at»-setninger)

B1 – Vilje, ønske, påvirkning, nødvendighet

Når hovedverbet uttrykker vilje, ønske, påvirkning eller nødvendighet, brukes alltid konjunktiv, bl.a. aconsejar, desear, exigir, gustar, impedir, insistir, mandar, necesitar, oponerse, ordenar, pedir, permitir, preferir, prohibir, proponer, querer, recomendar, requerir, rogar, solicitar, sugerir, suplicar.

  • Te aconsejo que no fumes.
  • Le solicito que me envie el cheque.

Når hacer que «føre til at» formidler årsak, brukes alltid konjunktiv.

  • La nieve hace que el tráfico se vuelva imposible.

Uttrykkene el hecho de que «det faktum at», el que «det at» og forkortelsen que styrer konjunktiv, men ikke hvis el hecho de que styres av et hovedverb som uttrykker sikkerhet.

  • El (hecho de) que suban los precios es bastante común. (konjunktiv)
  • Nos damos cuenta del hecho de que la gente está descontenta. (indikativ)

Uttrykket es que «det er slik at» (egentlig en forkortet relativsetning) beskriver årsak og styrer konjunktiv bare i nektende leddsetning.

  • No es que estemos aburridos, es que tenemos que irnos ya.

B2 – Kommunikasjon

Disse verbene formidler informasjon, bl.a. advertir, decir, gritar, indicar, informar, insistir. De styrer konjunktiv når de uttrykker ordre eller bønn, ellers indikativ.

  • Isabel dice que vengas pronto. (konjunktiv) «Isabel sier at du må komme snart.»
  • Isabel dice que vienes pronto. (indikativ)

B3 – Følelser

Disse verbene styrer konjunktiv når de uttrykker følelser eller følelsesmessig reaksjon, særlig når de tar indirekte objektspronomen (som gustar) bl.a. aburrir, agradar, apenar, alarmar, alegrar, asustar, complacer, convenir, desesperar, disgustar, divertir, doler, emocionar, encantar, enfadar, entristecer, entusiasmar, extrañar, fascinar, fastidiar, frustrar, gustar, importar, indignar, irritar, interesar, molestar, sorprender.

  • Me gusta que me enseñes a hablar español.

Verbet sentir styrer konjunktiv når det uttrykker beklagelse, ellers indikativ. (Se også B4.)

  • Sentimos que no puedas asistir al seminario. (konjunktiv)«Vi beklager at …»
  • Siento que vamos a tener problemas. (indikativ)«Jeg har på følelsen at …»

Verbene temer med betydningen «å frykte» og esperar med betydningen «å håpe/forvente» styrer konjunktiv, men ikke når betydningen er henholdsvis «å tro» og «å vente på».

  • La gente teme que suban los precios.
  • No espero que siempre tengas tiempo para todo.

Uttrykket esperar a que («å vente på at noe skal skje») styrer alltid konjunktiv.

  • Espero con alegría a que llegue el día de la boda.

B4 – Sanseinntrykk

Nektende sanseverb styrer oftest konjunktiv, bl.a. escuchar, observar, oir, percibir, sentir (se også B3), ver. Indikativ kan brukes når de uttrykker en faktisk og utvetydig fysisk tilstand.

  • No oímos que se acerque el autobús. (konjunktiv)«Vi kan ikke høre om …»
  • No oímos que se acerca el autobús. (indikativ)«Vi hører ikke at …»

B5 – Meninger, tanker, vurderinger

Verb som uttrykker personlige meninger, tanker og vurderinger styrer konjunktiv når de er nektende og indikativ når de er bekreftende, bl.a. admitir, conceder, creer, opinar, parecer, pensar, recordar, suponer.

  • No pienso que la lección sea fácil. (konjunktiv)
  • Pienso que la lección es fácil. (indikativ)

I talespråk kan disse verbene styre konjunktiv i bekreftende spørsmål, forsterkende med si eller no.

  • ¿Tú si/no crees que sea bueno vivir en una ciudad tan grande? «Tror du virkelig at …»

Uttrykket parece como si («det ser ut som om») styrer konjunktiv, som ikke kan være i presens.

  • Parece como si estuviéramos en Navidad. «Det ser ut som om vi var …»

Med konjunktiv i bekreftende leddsetning uttrykker comprender og entender en innrømmelse. Er disse verbene nektende, styrer de alltid konjunktiv.

  • Comprendo que te sientas mal, ¡tienes fiebre!

B6 – Nektelse eller tvil

Verb som uttrykker nektelse og tvil styrer oftest konjunktiv, bl.a. dudar, desconfiar de, ignorar, negar. Hvis nektelse brukes med disse verbene, uttrykker de visshet, og da kan indikativ brukes.

  • Dudo que digas la verdad. (konjunktiv)
  • No dudo en absoluto que siempre pagas tus cuentas. (indikativ)

B7 – Upersonlige uttrykk om visshet

Uttrykk med ser/estar/haber (upersonlig) + adjektiver/substantiver, som bl.a. (med ser) cierto, claro, evidente, obvio, seguro, verdad, (med estar) convencido de, seguro de, (med upers. haber) certeza de, styrer konjuktiv når de er benektende, ellers indikativ.

  • No era evidente que fuera a ganar el mejor candidato. (konjunktiv)
  • Es seguro que habrá fiesta. (indikativ)
  • ¿No estás convencida de que tu decisión sea correcto? (konjunktiv)
  • No hay ninguna evidencia de que el medicamento sea efectivo. (konjunktiv)

B8 – Upersonlige uttrykk om ønsker, preferanser, råd, nødvendighet, avgjørelser, følelser

Både nektende og bekreftende upersonlige uttrykk av denne typen styrer konjunktiv. Eksempler: es bueno/malo/necesario que; es mejor/peor/más que; es una costumbre/un error/una vergüenza que; está bien/mal/prohibido que; está dispuesto a/cansado de/preocupado por que.

  • Es probable que haga buen tiempo mañana.
  • No es justo que tengáis que trabajar doce horas diarias.

Andre upersonlige verb/uttrykk som styrer konjunktiv: basta con que («det er nok at»), da igual que («det er likegyldig at»), da lo mismo que («det er det samme om»), màs vale que («det er best at»), puede (ser) que («det kan hende at»), vale la pena que («det er umaken verd at»).

B9 – Viljesverb

Verb som querer o.l. styrer konjunktiv når subjektet er forskjellig i hoved- og leddsetning. Har disse setningene samme subjekt, brukes infinitiv.

  • Queremos que prepares la cena. (konjunktiv)
  • Queremos preparar la cena. (infinitiv)

C – ADJEKTIVISKE LEDDSETNINGER (relativsetninger)

Innledes av

  • relative pronomener: (el, la, los, las) que; quien; (el, la, los, las) cual(-es); cuyo(-a,-os,-as), eller
  • relative adverb: cuando, donde, como, cuanto/todo lo que.

C1 – Ukjent eller kjent korrelat

Konjunktiv: Henvisning til noe som fremdeles er ukjent og som har tenkte eller ønskede egenskaper. Indikativ: Henvisning til bestemte personer, gjenstander, ideer eller hendelser som vi allerede kjenner til.

  • Vamos a comprar una casa que tenga tres dormitorios. (ønske => konjunktiv)
  • Vamos a comprar una casa que tiene tres dormitorios. (faktum => indikativ)

Konjunktiv: Relative adverb som henviser til ukjente/ubestemte steder, tidspunkter eller handlingsmåter.

  • Iremos a un restaurante donde/en el que haya sitio para todos. (ukjent => konjunktiv)
  • Iremos a un restaurante donde/en el que hay sitio para todos. (faktum => indikativ)

C2 – Nektet eller ikke-nektet korrelat

Konjunktiv: Henvisning til et korrelat som ikke finnes eller direkte/indirekte benektelse av korrelatets eksistens. Dette kan skje ved (1) å bruke nektelse til korrelatet eller ved (2) å benekte hele hovedsetningen med bl.a. nunca, jamás, en modo alguno, en ninguna parte.

  • En España no había platos que me gustaran más que el bacalao. (konjunktiv)
  • En España había platos que me gustaban más que el bacalao. (indikativ)
  • Nunca/Jamás he sido une persona que lea mucho. (konjunktiv)
  • Siempre he sido une persona que lee mucho. (indikativ)

Konjunktiv: Ubestemte pronomener eller mengdeord som beskriver noe(n) som man ikke vil/kan identifisere. Indikativ: Man kjenner korrelatet, men vil/kan med ubestemte pronomener eller mengdeord ikke identifisere det.

  • ¿Hay algo que quieras decirme? (konjunktiv)«Er det noe du ville si meg?»
  • ¿Hay algo que quieres decirme? (indikativ)«Er det noe bestemt du vil si meg?»

Konjunktiv: Når cualquier/a står før substantivet eller som selvstendig pronomen.

  • Cualquiera que tenga visa puede viajar a Noruega.

Konjunktiv: Benektende ubestemt pronomen eller mengdeord, bl.a. nadie, nada, ninguno/-a/-os/-as, ningún/a + substantiv.

  • No existe nadie que juegue mejor que nosotros.

C3 – lo + adjektiv/adverb + que

Konjunktiv: Henvisning til normer, regler eller personlige reaksjoner og preferanser, bl.a. lo lógico es que, lo normal es que, lo corriente/común es que. Indikativ når det henvises til faktiske forhold.

  • Lo mejor fue que te conociera. (konjunktiv)
  • Lo mejor fue que aprobaste el examen. (indikativ)

Konjunktiv: Når lo que + verb uttrykker ønske, påbud, nødvendighet.

  • Lo que más me gusta es que nos sirvas tapas.

Konjunktiv: Når el/la/los/las que eller quien/es henviser til noen ukjent.

  • Nubia irá con los que deseen ir al museo.

D – ADVERBIALE LEDDSETNINGER

D1 – Sted, måte og mengde

Konjunktiv brukes i adverbiale leddsetninger med bl.a. como, donde, cuando, cuanto, porque, como si, sin que hvor sted, måte og mengde er ukjent (har mye til felles med tilsvarende relativsetninger, bare at korrelatet mangler).

  • Busca las llaves donde la hayas dejado. (konjunktiv) «… der du kan ha lagt dem … »
  • Busca las laves donde las dejaste. (indikativ) «… der du la dem …»

Når como innleder leddsetningen uttrykker konjunktiv betingelse og indikativ årsak.

  • Como no encuentres tu pasaporte, no podrás viajar. (konjunktiv) «Hvis du ikke finner …»
  • Como no encuentras tu pasaporte, no podrás viajar. (indikativ) «Fordi du ikke finner …»

Måte-uttrykk med como si og sin que krever alltid konjunktiv.

  • Pedro habla catalán como si fuera de Barcelona.
  • Pedro habla catalán sin que nadie le enseñara.

D2 – Tid

Hovedregelen er konjunktiv ved fremtid og indikativ ved vaner og fortid. Typiske adverb: a medida que «etter hvert som», al mismo tiempo que, apenas «så snart som, når, da», cada vez que, cuando, después (de) que, en cuanto «så snart som», luego (de) que «etter at», hasta que «inntil», tan pronto como «så snart som», una vez que «når, så snart som».

  • Cuando llegue a la oficina, leeré mi correo. (fremtid => presens konjunktiv)
  • Cuando llego a la oficina, leo mi correo. (vane => presens indikativ)
  • Cuando llegué a la oficina, leí mi correo. (fortid => indefinido indikativ)

Særtilfelle: mientras (que) og siempre que formidler betingelse med konjunktiv og tid med indikativ.

  • Mientras estés enfermo, debes quedarte en casa. (betingelse => konjunktiv) «Så lenge du er syk…»
  • Mientras estás enfermo, debes quedarte en casa. (tid => indikativ) «Mens du er syk …»

Særtilfelle: antes (de) que, luego (de) que, después (de) que, hasta que tar konjunktiv. Infinitiv kan brukes, særlig hvis hoved- og leddsetning har samme subjekt; det samme gjelder (da er alle uten que).

  • Ven a visitarme antes de que yo viaje. (konjunktiv)
  • Ven a visitarme antes de viajar. (infinitiv)

D3 – Hensikt, formål

Hensiktskonjunksjonene para que, a fin de que, con el fin/objeto/propósito de que, con vistas a que tar konjunktiv, men infinitiv (uten que) når hoved- og leddsetning har samme subjekt. Dagligspråket bruker bare para que.

  • Te daré dinero para que compres los libros. «Jeg vil gi deg penger, slik at du kan kjøpe bøkene.»
  • Te daré dinero para comprar los libros. «Jeg vil gi deg penger for å kjøpe bøkene.»

(Se også D4.)

D4 – Følge

Følgekonjunksjonene de (tal) forma/manera/modo que tar indikativ når de uttrykker følge og konjunktiv når de uttrykker hensikt.

  • Viaja mucho, de (tal) modo que conozcas a otras culturas. (konjunktiv) «… slik at du kan bli …»
  • Viaja mucho, de (tal) modo que conozces a otras culturas. (indikativ)«… så blir du …»

Konjunksjonene tan/tal/tanto … que («så … at») tar konjunktiv i nektende setning.

  • La nieve no es tan poca, que no podamos esquiar.

D5 – Årsak

Årsakskonjunksjonene porque, como, ya que, a causa de que, dado que, debido a que, puesto que tar indikativ, bortsett fra porque, a causa de que, debido a que som tar konjunktiv når årsaken nektes. (De tre understrekte er vanligst i både tale og skrift.)

  • Estudio español no porque sea obligatorio sino porque me gusta. (konjunktiv)
  • Estudio español porque es obligatorio. (indikativ)

D6 – Innrømmelse

Innrømmelseskonjunksjonene aunque (vanligst), aun cuando, a pesar de (que), pese a que, si bien, y eso que tar konjunktiv når leddsetningen formidler noe tenkt, noe uvirkelig eller fremtidig. Indikativ uttrykker et faktum.

  • Hablo siempre español aunque me cueste mucho. (konjunktiv) «… selv om det måtte koste meg mye.»
  • Hablo siempre español aunque me cuesta mucho. (indikativ) «… selv om det koster meg mye.»

Uttrykket por <adjektiv/adverb/substantiv> que har innrømmende betydning og tar konjunktiv.

  • Por poco que tengas, siempre puedes ser generoso.

D7 – Betingelse

Betingelser med si-setninger:

1) Fakta ‒ reelt vilkår, sikkert resultat: Indikativ i både ledd- og hovedsetning. Tidsfølge (ledd => hoved): presens => presens/futurum, imperfektum => imperfektum, indefinido/perfektum => <flere muligheter>.

  • Si trabajas mucho, ganas dinero.

2) Sannsynlighet ‒ antatt vilkår, mulig resultat: imperfektum konjunktiv => 1. kondisjonalis.

  • Si trabajaras mucho, ganarías dinero.

3) Hypotese ‒ både vilkår og resultat er antakelser: pluskvamperfektum konjunktiv => 2. kondisjonalis eller (forsterkende, men lite brukt i dagligtale) pluskvamperfektum konjunktiv => pluskvamperfektum konjunktiv.

  • Si hubieras trabajado mucho, habrías ganado dinero.
  • Si hubieras trabajado mucho, hubieras ganado dinero.

Tilbake til INNHOLDSLISTEN

Spansk: IMPERFECTO de subjuntivo — bruk

Publisert 07.07.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Se også disse filene: IMPERFECTO de subjuntivo — former og SUBJUNTIVO — generelt om bruk

Uleselig TEKST nedenfor? Roter skjermen eller klikk/pek

BRUKEN AV IMPERFEKTUM KONJUNKTIV:

Tilbake til INNHOLDSLISTEN

Spansk: IMPERFECTO de subjuntivo — former

Publisert 07.07.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Uleselig TABELL? Roter skjermen eller klikk/pek

KONSTRUKSJON

  • Verbalendelsene består av to deler; første del er rosa i tabellen, den andre er blå.
  • Trykket i flertall er som angitt med aksenten i 1pl.
  • Reglene nedenfor gjelder også irregulære verb.

R-formene (vanligst i bruk)

  • Første del er lik tilsvarende del av endelsen i indefinido 3pl (rosa bakgrunn i tabellen).
  • Andre del er lik for alle tre konjugasjoner: ‑a ‑as ‑a ‑amos ‑ais ‑an.

S-formene (sjeldnere)

  • Første del er lik første del for R-formene bortsett fra r => s.
  • Andre del er lik for alle tre konjugasjoner: ‑e ‑es ‑e ‑emos ‑eis ‑en.

Tilbake til INNHOLDSLISTEN

Spansk: PRESENTE de subjuntivo — bruk

Publisert 29.06.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Se også disse filene: PRESENTE de subjuntivo — former og SUBJUNTIVO — generelt om bruk

BRUKEN AV PRESENS KONJUNKTIV:

  • Kan uttrykke NÅTID og FREMTID: Puede que Sonia esté ahora en casa (nåtid); Mi padre queiere que le ayude mañana (fremtid).
  • Brukes etter verb/uttrykk som betegner ØNSKE (¡Que!, ¡Ojalá (que)!, querer/esperar/… que): Quiero que me ayudes.
  • Brukes etter verb/uttrykk som betegner SANNSYNLIGHET eller TVIL (quizá(s), tal vez, es probable que, puede que …): Quizá(s) me llame esta noche.
  • Brukes etter verb/uttrykk som betegner visse FØLELSER (overraskelse, glede, velbehag, ubehag, overraskelse, frykt …): Nos sorprende que el restaurante no tenga comida vegetariana. Me alegra que vosotros estéis aquí conmigo. No me gusta que Arturo vuelva tarde. Tengo miedo de que me echen del trabajo.
  • Brukes med uttrykk som betegner VURDERING av handlinger og situasjoner (es bueno/malo que, me parece bien/mal que, es lógico que, …): Me parece bien que prefieras comer ahora.

Tilbake til INNHOLDSLISTEN

Spansk: PRESENTE de subjuntivo — former

Publisert 29.06.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Uleselige TABELLER? Roter skjermen eller klikk/pek

SLIK KONSTRUERES PRESENS KONJUNKTIV (eksempler i tabellen nedenfor):

  • Bruk stammen i 1sg presens indikativ# (gjelder også de fleste uregelmessige verbene).
  • Bytt vokal i endelsene a => e (1. konjugasjon) og e => a (2. og 3. konjugasjon).
  • Endelsen i 1sg er lik endelsen i 3sg, altså ikke -o.

# Unntak (gulmerket i tabellen nedenfor):

  • Noen verb (se f.eks. verb med vokalskifte, slik som pensar) får ikke den avvikende stammen i 1pl og 2pl.
  • Verb i 3. konjugasjon med vokalskiftet e => ie får bare ‘i‘ i 1pl og 2pl (se sentir nedenfor)
  • Tilsvarende for dormir og morir (se nedenfor).

Eksempler (indikativ øvre linje, konjunktiv under):

EKSEMPLER PÅ HELT UREGELMESSIGE VERB (indikativ øvre linje, konjunktiv under):

Tilbake til INNHOLDSLISTEN

Spansk: INDEFINIDO contra PERFECTO — bruk

Publisert 09.06.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Uleselig TABELL? Roter skjermen eller klikk/pek

Tilbake til INNHOLDSLISTEN

Spansk: PERFECTO de indicativo

Publisert 03.06.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

KONSTRUKSJON

Presens av haber + perfektum partisipp

PRESENS AV HABER

he / has / ha / hemos / habéis / han

PERFEKTUM PARTISIPP

BRUK AV PERFEKTUM

Se: INDEFINIDO contra PERFECTO — bruk

Tilbake til INNHOLDSLISTEN

Spansk: PARTICIPIO PERFECTO — former

Publisert 02.06.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

REGELMESSIGE

  • ar-verb: stamme + ado     hablado
  • er-verb: stamme + ido      comido
  • ir-verb:  stamme + ido      vivido

Når stammen ender på vokal, blir endelsen ído (altså med aksent): leído, traído.

UREGELMESSIGE

Legg merke til at partisippene kan ha ulik form når de brukes som verb [v] og når de er adjektiv [a].

  • abrir (åpne) — abierto [a,v]
  • absorber (fange opp, suge til seg) — absorbido [v], absorto [a]
  • atender (behandle, oppvarte) — atendido [v], atento [a]
  • bendecir ((vel)signe) — bendecido [v], bendito [a]
  • confundir (forbytte, forvirre) — confundido [v], confuso [a]
  • confesar (tilstå, bekjenne) — confesado [v], confeso [a]
  • cubrir (dekke) — cubierto [a,v]
  • decir (si) — dicho [a,v]
  • despertar (vekke) — despertado [v], despierto [a]
  • elegir (velge) — elegido [v], electo [a]
  • escribir (skrive) — escrito [a,v]
  • freír (steke) — freído [a,v], (frito)
  • hacer (gjøre, lage) — hecho [a,v]
  • imprimir (trykke, skrive ut) — imprimido [a,v], (impreso)
  • ir () — ido [a,v]
  • maldecir (forbanne) — maldecido [v], maldito [a]
  • morir () — muerto [a,v]
  • poner (sette, legge) — puesto [a,v]
  • prender (ta, fange, arrestere) — prendido [v], preso [a]
  • presumir (anta, formode) — presumido [v], presunto [a]
  • proveer (forsyne, levere) — (proveído), provisto [a,v]
  • resolver (vedta, løse) — resuelto [a,v]
  • romper (ødelegge) — roto [a,v]
  • ser (være) — sido [a,v]
  • soltar (løsne, slippe) — soltado [v], suelto [a]
  • suspender (stoppe, stanse, henge opp) — suspendido [v], suspenso [a]
  • suscribir (undertegne) — suscri(p)to [a,v]
  • ver (se) — visto [a,v]
  • volver (vende om) — vuelto [a,v]

Tilbake til INNHOLDSLISTEN

Spansk: CONDICIONAL de indicativo — bruk

Publisert 02.06.21 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Bøyingsformene er beskrevet her: CONDICIONAL de indicativo — former

BRUKEN AV KONDISJONALIS

  • Fremtidig handling sett fra et tidspunkt i fortiden: Dijo que regresaría pronto. Det samme kan uttrykkes med alternativet ir (i imperfecto) + a + infinitiv.
  • Hypotetisk handling, formodning, mulighet: Estaría mejor con menos sal.
  • Råd: Deberías conducir con más cuidado.
  • Mulighet eller antakelse i fortiden: Habría unas doscientas personas en el concierto.
  • Ønske: med verb som gustar, encantar, preferir, … : Me encantaría visitar el Amazonas.
  • Høflig bønn eller anmodning: ¿Le importaría cerrar la ventana?
  • Betingelsesperiode som uttrykker hyptotese om nåtid eller fremtid: Si tuviera dinero, viajaría contigo.
  • Beskjedenhet: ‒ Es usted un gran investigador. ‒ Yo no diría tanto.

Tilbake til INNHOLDSLISTEN