Noen jubler i Den katolske kirken, andre knurrer

Bildet viser til venstre den gjeldende utgaven av alterboken til den tridentinske messen og til høyre den norske utgaven av messeliturgien etter Vatikankonsilets reform.

Den katolske kirken hadde fram til begynnelsen av 1970-tallet bare én allmenn messeliturgi. Den ble kalt «tridentinsk» fordi liturgien ble revidert under et konsil i Trient på 1500-tallet. Messespråket var latin, så de fleste troende måtte stort sett følge med i sine to-språklige messebøker. Det annet vatikankonsil (1962-1965) endret dette og innførte en revidert messeliturgi, som kunne feires på lokalspråket. Denne liturgien ble offisiell i 1969, og da folkespråklige utgaver ble utgitt, ble den tridentinske messen med få unntak tatt ut av bruk. (For enkelhets skyld omtaler jeg heretter disse to liturgiene som henholdsvis «gammel» og «ny» liturgi.)

                Det var imidlertid ikke alle katolske kristne som aksepterte den nye liturgien. Noen grupper, som var sterkt preget av tradisjonsbundet teologi, var generelt negative til de teologiske, pastorale og liturgiske reformene til Vatikan­konsilet. De ønsket blant annet å holde seg til den gamle messen. Den mest kjente av disse gruppene var St. Pius X-broderskapet, grunnlagt i 1970 av erkebiskop Marcel Lefebvre, og som mange i Kirken vurderte som en skismatisk bevegelse.

                Bekymringen for farlig splid i Den katolsk kirken var en av beveggrunnene til at pave Benedikt XVI i 2007 bestemte at den gamle liturgien kunne benyttes som en «ekstraordinær form». Ønsket om fred ble imidlertid ikke innfridd, for de kommende årene ble preget av økt polarisering mellom tilhengere av før- og etter-konsiliær teologi og praksis, noe som ble forsterket da pave Frans overtok etter pave Benedikt i 2013. Noen mener at pave Frans er for liberal, og han har møtt ganske mye motstand fra konservative teologer, til og med helt inn i kardinal­kollegiet (se eksempler på det i litteraturlisten nederst). Det store flertallet av katolske kristne ser imidlertid ut til å være svært tilfreds med ham.

                Den økte splittelsen i Kirken er bakgrunnen for at pave Frans 16. juli i år overrasket verden ved å utgi et «motu proprio», et pavelig skriv med tittelen Traditionis custodes (Tradisjonens voktere), hvor han langt på vei tilbakekaller pave Benedikts frislipp av den gamle messeliturgien. Det skjedde bare to dager etter at pave Frans var utskrevet etter lengre sykehusopphold. Forarbeidet var imidlertid gjort i 2020. Da hadde han nemlig bedt Troskongregasjonen om å be alle Kirkens biskoper besvare noen spørsmål relatert til bruken av den gamle og den nye messeliturgien i deres bispedømmer. Svarene viste blant annet økt spenning mellom konservative og andre grupperinger i Kirken.

                Pave Frans innførte sterke begrensning på anledningen til å bruke den gamle liturgien. Grupper som ønsker å feire den, må blant annet søke den lokale biskopen om tillatelse. Det vil heller ikke bli tillatt å benytte sognenes hovedkirke til tridentinsk liturgi, det må skje i andre kirker eller kapeller.

                Om dette vil redusere spliden i Kirken, vil tiden vise. Sannsynligheten er kanskje liten, for mange katolikker jubler over pave Frans’ nye regler mens de konservative knurrer. Det viser den intense debatten som har preget internasjonale medier de siste dagene.

Vil du vite mer om dette, anbefales følgende:

Explore posts in the same categories: 2.1 Kristendom, 2.3 Katolske kirke, 2.6 Liturgi, Uncategorized

Stikkord: , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar