Archive for the ‘Uncategorized’ category

Fred over hans god minne?

24.08.16

Jeg trenger hjelp til å tolke denne setningen, klippet fra en nekrolog over tidligere biskop Per Lønning: «I dyp takknemlighet lyser vi i dag Guds fred over hans gode minne» [Vårt Land 24.08.2016:29].

Har setningen en dypere mening, som jeg ikke forstår? Eller er den bare en floskel, som er ribbet for enhver mening?

Hvorfor skal vi be om fred over et minne? Hva med den avdøde selv, som nå står for Guds dom? Selv synes jeg det ville ha vært mer naturlig å be den klassiske bønn for den stridbare Per Lønning — «Herre, gi ham den evige hvile og la det evige lys skinne for ham; han hvile i fred» — og ikke bare om «fred over hans god minne».

[Publisert 24.08.2016 i den lukkede Facebook-gruppen «Forum for kirke, teologi og liturgi».]

Advertisements

Hva Gud kan og ikke vil kunne

04.12.15

Sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, skrev fredag 4. desember 2015 dette i en klok kommentar om skytetragedien i California: I stedet for å gå inn i kjernen av det politiske problemet, velger [de amerikanske] politikerne å snakke om nødvendigheten av bønn. […] Troen på at Gud skal fikse alt, er en viktig del av en amerikansk kristen tradisjon. Fremtredende politikere er ikke så hodeløse at de tror på det, men retorikken er tjenlig til å skaffe seg velgere i en valgkamp som har begynt å ta av. Simonnes har sikkert rett.

Det tragiske er bare at folk i mange kristne miljøer tror på denne formen for bønn.

Vi kan be Gud styrke alle gode krefter, og det kan han, men han har skapt mennesker med fri vilje til å velge både det gode og det onde. Menneskene må derfor selv ta ansvaret for sine valg og handlinger. Av den grunn er det også menneskenes oppgave å løse de oppgavene som hører til deres ansvarsområde.

I mytisk språkdrakt er det dette Bibelens skapelsesberetning sier. Mennesket skal legge jorden under seg og råde over alt levende. Den store middelalderske teologen Thomas Aquinas la vekt på at Gud er den første årsak til alt som er og som skjer, men han bruker mennesket som causae secundae (sekundære årsaker) for å ordne og utøve det som tilhører menneskets domene. Det er både menneskets storhet og dets tragiske ansvar.

Når det derfor gjelder terrorhandlinger, slik som i Paris og California, er det menneskenes egen oppgave å skape et samfunn hvor slikt ikke skjer. I USA inkluderer det selvsagt strengere våpenlover. Vi kan be Gud om styrke og klokskap til å gjennomføre slikt, men kan ikke forvente at Gud skal løse de problemene vi selv har ansvaret for. Da ville han ta fra mennesket den frie viljen han har gitt det, et element i det å være skapt i Guds bilde.

[Også publisert på Verdidebatt.no fredag 4. desember 2015]

Ytringsfrihet og satire er ikke allmenne størrelser

12.01.15

I kjølvannet av de to terrorhandlingene i Paris er det sagt og skrevet mye klokt om ytringsfrihet og satire. Mange har — med rette — påpekt at ytringsfrihet er en vesentlig rettighet for å bevare et sunt demokrati og at satire er en ytringsform som må tilhøre denne friheten.

Likevel tror jeg det er nødvendig med en liten nyansering. Retten til ytringer og satire har ikke nødvendigvis samme status i alle samfunn. Forskjellen mellom Frankrike og Norge er i denne sammenhengen ganske interessant og viktig.

I Norges Grunnlov står det nå (i §2): Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er verd å merke seg at det norske samfunnet skal ha et verdigrunnlag basert på landets kristne og humanistiske arv. I en viss forstand er derfor ytringsfriheten underordnet dette overordnede verdigrunnlaget.

Dette er svært forskjellig fra situasjonen i Frankrike, som siden Den franske revolusjon prinsipielt er en sekulær stat. Den sekulære ideologi er så sterk at den forsvares med nebb og klør; den er på en måte det overordnede verdigrunnlaget for den franske staten.

Det er i dette perspektivet vi må tolke mye av det som sies og gjøres i Frankrike når det gjelder retten til offentlige ytringer, også til krass satire. Bak den franske holdningen ligger følgende noen premisser som oppfattes som absolutte: (1) Staten skal være sekulær i den forstand at ingen religiøst begrunnede holdninger skal influere på den; det religiøse skal utelukkende tilhøre det private rom. (2) Et absolutt konsekvent demokrati er den eneste måten å bevare en gjennomført sekulær stat på. (3) Ytringsfrihet for alle, inkludert satire, er viktig for å bevare et sunt demokrati.

Nordmenn flest godtar ikke offentlige ytringer som krenker medmenneskers tro og livsholdninger. I Frankrike, derimot, er slike ytringer ikke bare tillatt, de er nødvendige for å rense demokratiet for det som oppfattes som usunn autoritet.

Derfor har satireavisen Charlie Hebdo vunnet alle rettsaker etter anklager om ytringer som krenker religiøse verdier og personer. Les bare hva sjefredaktøren, Gérard Biard, skriver i artikkelen Demokrati forutsetter blasfemi, som Morgenbladet publiserte fredag 2. januar 2015 (side 8-9). Jeg tar med noen klipp:

  • Men i et demokrati kan ingen politisk dagsorden gjøre krav på å være “hellig”. Her er det tvert om slik at enhver politisk agenda må kunne kritiseres, diskuteres og gjøres til latter. Ei heller må det være noe i veien for at vi kan rakke ned på den, selv voldsomt. Og selv med grove gloser.
  • Vi kan ikke ha demokrati uten sekularisme. Sekularismen alene kan sikre full virkeliggjøring av demokratiet som politisk system.
  • Dermed sikrer vi oss at ingen er uberørbare. En guddommelig lov proklamerer derimot en uforanderlig essens, inngravert i evig marmor og derfor permanent immun overfor kritikk og problematiseringer. Guds lov blir dermed uforenelig med demokratiet.

Vi står derfor overfor et valg. Hvis vi fastholder at samfunnet vårt skal være verdibasert, slik som i dagens Norge, så vil ytringsfriheten, selv om den når langt, ha visse grenser. Hvis vi derimot ser den ekstremt sekulære stat, som den i Frankrike, som et ideal, må vi godta ekstreme ytringer og krenkende satire.

Selv har jeg gjort mitt valg.

(Innlegget er også publisert på Verdidebatt.no)

= = = = =

Tillegg. Neste dag klippet Vårt Land [13.01.2015:2] disse ytringene fra to gode venner:

Goggen og Helge Erik

2013 in review

31.12.13

The WordPress.com stats helper monkeys prepared a 2013 annual report for this blog.

Here’s an excerpt:

A New York City subway train holds 1,200 people. This blog was viewed about 5,100 times in 2013. If it were a NYC subway train, it would take about 4 trips to carry that many people.

Click here to see the complete report.