Helge Simonnes’ artikkel i Dagsavisen har inspirert meg til følgende refleksjon: Hvordan skal jeg som katolikk forholde meg til kritikken? Skal jeg velge konfrontasjon? Eller er dialog bedre? Haavar Simon Nilsen har i en annen FB-tråd fremmet konfrontasjon og avvist en oppfordring til dialog. Har han rett? Jeg tror ikke det, for konfrontasjon øker konfliktnivået, og samtale kan gi en viss tilnærming. Her er min invitt til dialog med både sistnevnte og førstnevnte ‒ og til alle som fremmer kritiske synspunkter om Den katolske kirke.
La meg aller først stadfeste noe som for meg er både riktig og viktig: SELVSAGT HAR DEN KATOLSKE KIRKE BÅDE ET EKSTERNT OG ET INTERNT OMDØMMEPROBLEM.
Mediene har i de siste årene kunnet dokumentere økonomisk rot og utroskap mange steder i verden, fra sogne- og bispedømmeplan og helt opp til Vatikanet. Jeg er rystet og fortvilet når jeg innser at mye av kritikken er saklig riktig og samtidig glad for at de klanderverdige forholdene blir gjort kjent, slik at Kirken blir tvunget til å forbedre seg. At noe av kritikken er urettferdig og usaklig, er ikke mer enn man kan forvente, men den adekvate reaksjonen på det er vennlig og korrekt informasjon, ikke hatsk konfrontasjon i misforstått selvforsvar.
Det samme gjelder det andre som gjør at mange er sint på og ser ned på Den katolske kirke: umenneskelig behandling av barn i religiøse institusjoner og alle sexskandalene. Slikt gir meg dyp sorg og heftig sinne. Konfrontasjon er imidlertid ikke den riktig reaksjonen her heller når mediene rapporterer om slikt og kanskje overdriver og viser hatske holdninger. Vi må bare innrømme at overgrepene er grusomme og samtidig vise nøktern og vennlig saklighet når det er nødvendig å korrigere det som er feil i media.
Det er for tiden ikke lett å være katolikk når så mye fryktelig skjer i Kirken, men jeg finner mening i å flytte fokus fra oss selv til Kristus. Når Paulus lærer oss at Kirken er Kristi legeme [Kol 1:24; Ef 4:12; 1 Kor 12:27], betyr det at all utroskap og alle overgrep, ja all synd, gjør at Kristus fortsatt lider. Og samtidig er det viktig å påpeke at Kirken er hellig i kraft av Kristus. Den har mange hellige mennesker, den har en vidunderlig liturgi, den styrker oss med sine sakramenter, den inspirerer oss med forkynnelsen av Guds ord…
Derfor er jeg fortsatt katolikk PÅ TROSS AV alt som er kritikkverdig i Kirken, det er jeg PÅ GRUNN AV alt det gode Kirken rommer og formidler.
[Også publisert på Facebook 02.07.2019]
