Archive for the ‘0 Personlig’ category

På flukt fra virus

22.03.20

Det meste av vinteren 2020 var vi i vårt hus i Spania, bortsett fra en uke hjemme for å feire et barnebarn. Vi hadde det fredelig og deilig, med godt vær, turer, venner og hyggelige gjøremål. Men så kom koronaviruset. Til å begynne med tok vi det ikke så tungt, men da vi forsto at krisen kunne bli alvorlig i Spania, begynte vi å overveie en tidligere hjemreise enn planlagt. Opprinnelig skulle vi ha tatt fly i slutten av mars. Derfor forsøkte vi først å bytte til en tidligere avgang, men det lyktes ikke. Vi var litt i villrede om hva vi så skulle gjøre, men da vi lørdag kveld 14. mars fikk vite at Spania ville erklære krisetilstand og stenge grensene mandag morgen, fikk vi fart på oss. Søndag morgen pakket vi i all hast, slengte bagasjen inn i vår spansk-registrerte bil og kjørte nordover like etter lunsj. Vi visste knapt hva vi hadde å vente, for veien hjem var på nesten 3200 km, og underveis måtte vi passere grensene til Frankrike, Tyskland, Danmark og Sverige, land som allerede hadde innført ulike tiltak for å begrense epidemien. Alt gikk imidlertid uten store problemer, og etter fire kjøredager kom vi vel hjem om kvelden onsdag 18. mars. Det feiret vi med en pizza og litt vin, som vi hadde kjøpt i Sverige. Egentlig hadde vi forventet at vi skulle ha vært helt utmattet neste dag, men utrolig nok var vi ikke spesielt slitne. Både Elisabeth og jeg hadde med andre ord god fysisk form. Imidlertid var vi begge to underveis blitt svært forkjølet. Egentlig skulle vi ha vært i 14 dagers korona-karantene etter hjemkomsten, siden vi kom fra det smitte-befengte Spania, men på grunn av forkjølelsen måtte vi i fullt isolat. Denne lange reisen var ikke bare kjedelig og slitsom, for vi hadde kjørt de samme strekningene mange ganger tidligere. Derfor koste vi oss med alle minnene som gjensynet med disse stedene vakte. Det var hyggelig.

Gå til GLØTT hvis du vil lese flere minner.

Minner om døden

05.02.20

En fattig persons grav på jordet utenfor kommunens gravlund i Torrevieja (Spania).

Vi skal alle dø. Det er livets harde realitet. Vi kan ikke flykte fra den. Mange er redd den. Dødsøyeblikket er imidlertid ikke alltid så skremmende som mange tror. Det har jeg som lege vært vitne til flere ganger. Noen dødsfall kan faktisk være ganske fine. Jeg har lyst til å fortelle om to av dem, som begge har gjort stort inntrykk på meg.

Det først minnet jeg vil skrive ned, dreier seg om en nydelig død. Som ung lege arbeidet jeg på et katolsk sykehus hvor mange av sykepleierne var nonner. En dag fikk vi inn en døende mann. Han var fattig og gammel. Da dødsøyeblikket nærmet seg, var jeg som lege og noen sykepleiere samlet ved sengen for å ta oss av pasienten. Da en fortalte oss andre at denne mannen ikke hadde noen nær familie og kanskje heller ingen venner, krabbet en av sykepleierne ‒ en av nonnene ‒ resolutt opp i sengen, la seg tett inntil mannen med armene rundt ham og hvisket flere ganger Fader Vår inn i øret hans helt til han døde. Etterpå reiste hun seg opp og sa ganske enkelt til oss andre at Intet menneske bør dø helt alene. For meg, og sikkert for de andre også, var dette en sterk opplevelse.

Mange år senere erfarte jeg at en som tilsynelatende lå i dypt koma før dødsøyeblikket kom, faktisk var noe mentalt nærværende. Elisabeth, min kjære ektefelle, og jeg var i Frankrike. Der fikk vi vite at en god venn lå for døden. Vi dro til sykehuset, hvor hans kone satt ved sengen. Da vi klappet på den syke og sa til ham at Elisabeth og Helge Erik var på besøk, kom det overhodet ingen reaksjon. Han lå stille, med lukkede øyne, uten mimikk og pustet regelmessig, han virket helt bevisstløs, i koma. Så snakket vil litt med hustruen og trøstet så godt vi kunne. Før vi gikk, spurte vi henne om vi kunne be et Fader Vår for ham. Det ville hun gjerne. Mens vi ba ‒ på fransk, selvfølgelig ‒ foldet den døende plutselig hendene. Bønnen hadde altså trengt gjennom bevissthetsbarrieren. Alle tre ved sengen ble rørt. Det gikk bare en kort tid før vi fikk beskjed om at han var død.

Gå til GLØTT hvis du vil lese flere minner.

Nærkontakt med Evangeliet

29.12.19

[Bildet er antakelig i «public domain» siden det er brukt uten kildehenvisning på mange ulike nettsteder.]

Jeg går vanligvis til søndagsmessen i St. Dominikus kirke i Oslo. Utenfor den har det de siste ukene sittet en relativt ung rumensk tigger. Hun sier intet, men smiler saktmodig når jeg gir henne noen slanter. I dag ‒ på søndagen til minne om Den hellige familie ‒ så jeg henne igjen og ga henne de myntene jeg hadde i pungen. I messen går jeg ofte med kollektkurven, og det gjorde jeg også i dag. Helt bakerst i kirken, nesten bortgjemt på sidebenken satt den fattige kvinnen. Hun vinket til meg og la litt i kollektkurven. Det gjorde et dypt inntrykk på meg, og jeg mintes evangeliets historie om «enkens skjerv»: Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så på hvordan folk la penger i den. Mange rike ga mye. Men det kom også en fattig enke og la i to småmynter, verdt noen få øre. Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.» [Mark 12:41-44] Da messen var over, satt hun igjen utenfor kirken. Jeg ga henne litt mer av «min overflod».

Du finner flere minner under GLØTT.

Sankt Erik — eller?

22.11.19

I et tidligere innlegg fortalte jeg at min farsfamilie tidligere hadde etternavnet Stålhandske. Det får meg tll å tenke på at mitt dobbelte fornavn, Helge Erik, også er ganske «fint». Men det faktisk både hellig og kongelig, er bare en tilfeldighet, for begge fornavnene er bare arvet fra to forfedre. Det var min slektsinteresserte far som plukket navnene til to tippoldefedre (hvor mange «tipp», husker jeg ikke).

Den ene var fra mors slekt i Numedal, og han het Hølje, som var den lokale varianten for Helge, det første leddet i mitt dobbeltnavn. Det er verd å merke seg at Helge betyr hellig.

Sanct_Erik

[Bilde: St. Erik, Wikimedia Commons]

Da er det litt pussig at jeg ved en tilfeldig hadde en tilsvarende person på farsiden som hadde navnet Erik, for det er et helgennavn. Kong Erik av Sverige levde på 1100-tallet, erobret deler av Finland og ble drept av motstandere. Mordet ble av kirken oppfattet som en martyrdød, og Erik ble helgenerklært. Han er Stockholms skytshelgen.

Uten å ha noen helgenstatus, heter jeg altså Den hellige Erik, eller Sankt Erik. Det er noe å leve opp til…

En gang var jeg i Birmingham på et faglig møte. Jeg kom litt senere enn de andre, så da lederen av møtet ‒ som ved en tidligere anledning hadde fått vite betydningen til navnet mitt ‒ så meg, ubrøt hun til de andre deltakernes forundring og oppstandelse «Look, there comes Saint Erik!»

Helge-navnet har imidlertid gitt meg visse komplikasjoner, for utlendinger tror ofte at Helge er et kvinnenavn. Tyskere kjenner for eksempel ikke Helge som et maskulint navn og tror at det er norsk variant av kvinnenavnet Helga. Når jeg derfor har reist i utlandet, har jeg ofte blitt registrert som kvinne. Et eksempel ble litt pussig. Jeg hadde vært på et faglig møte i Åbo i Finland sammen med en kvinne, Kirsten, fra jobben. Da vi skulle hjem igjen, tok vi fergen til Stockholm for å ta toget videre til Oslo. Vi ble enige om å spise middag sammen om kvelden på båten. Etterpå sa vi godnatt og gikk hver vår vei, men til vår store forundring møttes vi igjen utenfor den samme kahyttdøren. Reisebyrået som hadde ordnet vår billetter hadde nemlig trodd at vi begge var kvinner og derfor gitt oss plass i samme dobbeltluger. Litt lattermilde måtte vi ordne oss som best vi kunne.

Du finner flere minner under GLØTT.

Et adelsnavn er godt å ha

22.11.19

Min fars store interesse var slektsforskning. Den dyrket han i over 40 år, og jeg har arvet en samling med permer, som inneholder alt han klarte å grave frem fra arkiver, kirkebøker og andre kilder. I familietreet på farssiden finnes en person med det imponerende navnet Erik Eriksen Stålhandske. Det etternavnet fikk far først til å tro at vi var i fjern slekt med den svenske adelsfamilien Stålhandske. Det fantes også en finsk adelsfamilie med det samme navnet, men relasjonen mellom de to adelsfamiliene var litt usikker. Imidlertid viste det seg ‒ til fars store skuffelse ‒ at den norske Stålhanske-familien ikke var adelig, og at den ikke hadde noe bånd til de to adelsfamiliene. Erik Eriksen Stålhandske bodde på Eiker og var ‒ hvis jeg husker riktig ‒ en ganske alminnelig smed. Kanskje stål-navnet hadde noe med yrket å gjøre.

[Bilde: Ständerhuset, Wikimedia Commons]

Likevel har jeg hatt nytte av Stålhandske-navnet. Det skjedde en gang Elisabeth og jeg var i Helsingfors. Der hadde jeg lyst til å vise henne Ständerhuset, som opprinnelig var møtested for stenderforsamlingene (adel, geistlige og tredjestanden). Jeg hadde hatt mye kontakt med foreningen for svensktalende, finske leger, og den hadde kontorplass i Ständerhuset. Der hadde jeg deltatt på faglige møter med finske og andre nordiske kolleger. Da hadde jeg også fått se en riddersal, hvor veggene var kledd med heraldiske skjold for finske adelsfamilier.

En søndag gikk altså Elisabeth og for å se på dette fine huset, men det viste seg å være stengt for omvisninger på søn- og helligdager. Skuffende! Men så oppdaget jeg at det var en vakmesterbolig i underetasjen. Jeg ringte på og møtte en mann som var mektig irritert over å bli forstyrret på en fridag. Det var da jeg fikk glede av mitt gamle slektsnavn. Jeg fortalte ham nemlig at familien opprinnelig hadde hatt navnet Stålhandske, og at jeg nå gjerne ville se om adelsfamilen med samme navn hadde sitt skjold i riddersalen. Da ble han plutselig veldig blid, inviterte oss inn og viste oss rundt i hele huset. Han trodde nok at jeg var en etterkommer fra den finske Stålhandske-familien. Vi fant imidlertid ikke noe Stålhandske-skjold på veggen i riddersalen. Det var litt overraskende. Men ellers hadde vi stor glede av besøket.

Slik kom altså det gamle slektsnavnet til nytte, selv om min familie ikke har adelige røtter.

I et annet innlegg skal jeg fortelle litt om mitt fornavn Helge Erik.

Du finner flere minner under GLØTT.

En jakthistorie

05.11.19

Det må ha vært i tidlig skolealder. En dag hadde jeg vært i skogen bak huset og hentet emner til en bue og noen piler, og snoren fikk jeg av mor. Buen ble bra og pilene fine. Så gikk jeg tilbake til skogen ‒ en ensom jeger på jakt… Uten at jeg hadde sett henne på avstand, stod jeg etter en stund uforvarende like ved ei elgku; hun beitet løv av en busk. Forskrekket løp jegeren hjem uten å ha brukt sitt våpen. Da jeg fortalte historien til mor, ville hun ikke tro meg. Det ble et dobbelt nederlag for jegeren, for elgen ble ikke skutt og mor var skeptisk til beretningen. Siden har jeg aldri gått på jakt.

[Bilde: Wikimedia Commons, Public Domain]

Se GLØTT for flere minner.

Morgenbladet: Godt lesestoff — problematisk e-avis

22.05.18

Jeg har i flere år hatt digitalt abonnement. Siden jeg er 80 år med en del problemer, er jeg avhengig av å lese ukens utgaver på PC. Appene på nettbrett og mobil er vanskelige for meg. Imidlertid har det siden november 2015 vært gjentagne problemer med den digitale tilgangen til e-avisen på PCen: (1) På grunn av mine handikap ønsker jeg å lese utgaven etter nedlasting i pdf-format, slik jeg i mange år har gjort problemfritt for Aftenposten og Vårt Land; med Morgenbladet har dette vært svært problematisk. (2) I to omganger (desember 2017 og nå i mai 2018) får jeg ikke tilgang til e-avisen i det hele tatt, til tross for gyldig abonnement. De som er interessert, kan lese dokumentasjon i loggen nedenfor. HVORFOR HAR MORGENBLADET SÅ DÅRLIG TEKNISK LØSNING FOR E-AVIS PÅ PC?
(Denne klagen er også lagt ut på min og Morgenbladets Facebook-sider. Bildet viser hva Morgenbladet presenterer når jeg, som er abonnent, vil lese e-avisen denne uken.)

21.11.2015: Ingen tilgang til ukens e-avis. Rettet dagen etter.

10.04.2016: Ingen tilgang til ukens e-avis «due to the high traffic» [feilmelding fra Ramsalt Lab].

13.04.2016: Klaget over at muligheten for nedlasting av ukens e-avis i pdf-format er blitt fjernet. Rettet noen dager senere.

23.04.2016: Samme problem med nedlasting av pdf-versjon.

13.05.2016: Purret siden problemet ikke var rettet.

14.08.2018: Klaget over at muligheten for nedlasting av pdf-versjon er blitt fjernet. Et forsøk på «å løse» et problem ved å blokkere en funksjonalitet som har vært teknisk dårlig?

02.09.2016: Tilbakemelding fra Kundeservice om at problemet ikke vil bli rettet fordi en ny funksjonalitet kalt «Les offline» er lagt til. En løsning som jeg klaget på.

05.09.2016: Som trøst fikk jeg følgende tilbakemelding fra Kundeservice: «[…] håper vi at du vil kunne benytte deg av denne løsningen og at du vil trives med den etterhvert.»

15.01.2017: Ingen tilgang til ukens e-avis, bare tidligere utgaver.

14.07.2017: Ny klage på at det ikke er mulig å laste ned hele avisen i pdf-versjon, bare to side av gangen.

17.07.2017: Svar fra Kundeservice: «Dette er en sak som ligger inne hos våre utviklere og vi håper å få rullet ut en slik løsning i løpet av kort tid.» I dag (22.05.2018) — over 10 måneder senere — er løsningen ikke på plass!

23.12.2017: Klage fordi jeg ikke fikk tilgang til julens e-avis, selv om jeg er pålogget som digital-abonnent. Systemet svarer bare «Kjøp tilgang til Morgenbladets eAvis».

27. og 28.12.2017: Feilen fortsatt til stede. Dialog med Kundeservice og testing med negativt utfall. (Feilen rettet over nyttår.)

13.05.2018: Samme feil som 23.12.2018. Klaget med full dokumentasjon.

14.05.2018: Svar fra Kundeservice: «Her ser det ut til å være en feil.
Vi er nødt til å ta dette videre med IT slik at vi kan få fikset det.»

15. og 17. og 18.05.2018: Purring siden jeg fortsatt ikke fikk lest e-avisen.

18.05.2018: Svar fra Kundeservice: «IT er på saken og holder på å rette opp. Vi har fått beskjed fra flere kunder som opplever feilen.»

22.05.2018: Feilen fortsatt ikke rettet. Jeg har altså ikke fått lest de to siste utgavene av Morgenbladet.

Paradiset – Inventar og utstyr (oktober 2013)

08.02.14

(Dette er et kapittel i serien om Paradiset i Provence. Klikk på lenken for å se de andre kapitlene.)

Sted Kategori Gjenstand Antall
Stue Møbel Bord (lite serveringsbord) 1
Stue Møbel Kommode (veggfast, 3 skuffer) 1
Stue Møbel Lenestol (brunt skinn) 2
Stue Møbel Puff (til lenestol, brunt skinn) 1
Stue Møbel Reol (veggfast, 3 hyller, til TV m.m.) 1
Stue Møbel Sofa (2-seter, brunt skinn) 1
Stue Renhold Støvsuger (med utstyr, i lager under trapp) 1
Soverom Møbel Dobbeltseng (2 madrasser, sengeteppe) 1
Soverom Møbel Garderobeskap (2 dører, stang, 5 trådhyller) 1
Soverom Møbel Kommode (2 små skuffer, 4 store skuffer) 1
Soverom Møbel Kommode/nattbord (2 skuffer) 2
Soverom Møbel Reol (liten, veggfast, 2 hyller) 1
Soverom Utstyr Brannslukker (pulverapparat) 1
Gjesterom Møbel Kommode/nattbord (2 skuffer) 1
Gjesterom Møbel Køyeseng (voksenstørrelse, 2 madrasser, 1 sengeteppe) 1
Gjesterom Møbel Nattbord (festet til øvre seng, 1 skuff) 1
Gjesterom Møbel Reol (veggfast, over skrivebord) 1
Gjesterom Møbel Skrivebord (2 skuffseksjoner, 7 skuffer i alt) 1
Kjøkken Bestikk Boks- og flaskeåpner 1
Kjøkken Bestikk Gafler 5
Kjøkken Bestikk Håndvisp 1
Kjøkken Bestikk Kjøkkenkniv (middels stor) 1
Kjøkken Bestikk Kniver 4
Kjøkken Bestikk Korketrekker 1
Kjøkken Bestikk Ostehøvel 1
Kjøkken Bestikk Salatbestikk (tre) 1
Kjøkken Bestikk Severingsskje (tre) 1
Kjøkken Bestikk Stekespade (tre) 1
Kjøkken Bestikk Suppeskjeer 5
Kjøkken Bestikk Teskjeer 7
Kjøkken El-utstyr Avtrekk (over komfyrtopp, utløp på tak) 1
Kjøkken El-utstyr Brødrister 1
Kjøkken El-utstyr Komfyrtopp (innfelt i benk, 3 gassbluss, 1 el-plate) 1
Kjøkken El-utstyr Mikroovn 1
Kjøkken El-utstyr Stekeovn m/grill (står på buffet) 1
Kjøkken Møbel Buffet (2 skap, 9 skuffer i flere størrelser) 1
Kjøkken Møbel Kasse til baguetter 1
Kjøkken Servise Asjetter (middels) 4
Kjøkken Servise Asjetter (store) 12
Kjøkken Servise Bolle (plast, liten) 1
Kjøkken Servise Café au lait-kopp 1
Kjøkken Servise Glass 15
Kjøkken Servise Kaffekopper (små, med skåler) 10
Kjøkken Servise Kaffekopper (store, med skåler) 2
Kjøkken Servise Krus 1
Kjøkken Servise Tallerkener (dype) 11
Kjøkken Servise Tallerkener (flate) 11
Kjøkken Utstyr Brannslukker (pulverapparat) 1
Kjøkken Utstyr Kjele (teflon, 18 cm, med lokk) 1
Kjøkken Utstyr Ovnsform (teflon, til stekeovn) 1
Kjøkken Utstyr Stekepanne (teflon) 1
Kjøkken Utstyr Termokanne (1 liter) 1
Kjeller El-utstyr Varmtvannstank (til bad, kjøkken og kjeller) 1
Kjeller El-utstyr Vaskemaskin 1
Kjeller Møbel Pengeskap (i kjellerbod) 1
Kjeller Møbel Terrassestoler (metall, grønnlakkerte) 4
Kjeller Møbel Vinreoler (veggfaste, i kjellerbod) mange
Vedkjeller Gass Gasskolber (koblet til komfyrtopp på kjøkkenet) 2

I tillegg har vi en eldre Fiat Uno stående i landsbyen, som en kjøper kan overta uten vederlag.Dette utstyr som en eventuell kjøper står fritt til å overta eller ei.

<= Forrige kapittelNeste kapittel =>

Paradiset

08.02.14

Paradiset ble solgt mandag 2. februar 2015. Jeg lar imidlertid beskrivelsen ligge i bloggen, som et minne.

DSC01430

= = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = = =

Hvor er Paradiset?

Lurer du på det? Da kan jeg gi deg svaret, for min familie har funnet det, og vi har bodd der i mange år.

Esparron i Provence (kart fra Wikimedia Commons)

Esparron i Provence (kart fra Wikimedia Commons)

Paradiset er i det sør-franske området Provence. Hele denne regionen er paradisisk vakker, og vårt sjarmerende tilholdssted er en liten, typisk provençalsk landsby, som bærer det imponerende navnet Esparron de Pallières. Den ligger i innlandet i departementet Var, omtrent 45 km øst-nordøst for byen Aix-en-Provence. Husets GPS-koordinater: 43.590717, 5.848619. Klikk på lenken til Google Maps dersom du vil se et kart med satelittbilde av huset, landsbyen og omgivelsene.

01 Le village

Landsbyen (ring rundt huset; eget foto)

De fleste provençalske landsbyene ligger hevet over jordbruksarealene, gjerne på koller eller i åssidene. Det gjelder også Esparron. Landsbyen klatrer oppover siden av en klippe, som har et lite slott på toppen. I denne landsbyen har vi et lite, gammelt hus.

Huset (terrasse og kjøkkenfløy nærmest, hovedhuset i 2 etasjer bak)

Huset (terrasse med villvin og kjøkkenfløy nærmest, hovedhuset i 2 etasjer bak; eget foto)

Det er bare én trist ting med dette paradisiske stedet: Vi har ikke lenger anledning til å bruke det — for oss er det blitt et Paradise Lost. Men vi har så mange god minner fra den tiden vi har vært der at vi har lyst til å dele noen av dem med deg. Helt nederst på denne siden finner du lenker til andre kapitler i denne «minneboken», til bilder og tekst.

Nå står huset tomt.

Du kan lese mer om vårt Paradis, som nå er til salgs, i disse kapitlene:

Skulle du være interessert i å eie et paradis, kan du ta kontakt for å få mer detaljerte opplysninger om pris og hvordan et kjøp kan organiseres:

Helge Erik Solberg
Epost:    hesolberg@gmail.com
Mobil:    (+47) 402 49 123

Neste kapittel =>

Paradiset: Regionen

08.02.14

(Dette er et kapittel i serien om Paradiset i Provence. Klikk på lenken for å se de andre kapitlene.)

Esparron i regionen PACA (kart fra Wikimedia Commons)

Esparron i regionen PACA (kart fra Wikimedia Commons)

Huset vårt ligger i departementet Var, som sammen med fem andre departementer — Alpes-de-Haute-Provence, Hautes-Alpes, Alpes-Maritimes, Bouches-du-Rhône og Vaucluse — utgjør den sørøstlige regionen i Frankrike. Regionen blir oftest kalt Provence, men det offisielle navnet er Provence-Alpes-Côte d’Azur (forkortet PACA).

Kystbyen Cassis (Bouches-du-Rhône; eget foto)

Kystbyen Cassis (Bouches-du-Rhône; eget foto)

Denne regionen er av gode grunner en av Frankrikes mest attraktive turistområder. Best kjent er kyststripen fra munningen av Rhône-elven vest for storbyen Marseille til den italienske grensen i øst. De fleste har hørt om Den franske rivieraen (på fransk: Côte d’Azur) med de kjente turistmagnetene Nice, Antibes, Cannes, Saint-Raphaël og Saint-Tropez. Om sommeren er denne delen av Provence full av mennesker, som utfolder et travelt luksus-liv. For oss vanlige mennesker, er kysten fredeligere og mer trivelige om våren og høsten.

Innover i landet er finner man ro hele året. Der finner vi fjell og åser, grønne skoger, elver og innsjøer, vinmarker og andre jordbruksarealer, mange idylliske landsbyer og en rekke vakre byer, bl.a. Aix-en-Provence (byen til maleren Cézanne og mange andre kunstnere), Avignon (med pavepalasset) og parfymebyen Grasse. I øst, langs grensen mot Italia, ligger de sørlige utløperne av Alpene og vestover fra dem For-Alpene med lavere fjell og trange daler.

Cours Mirabeau i Aix-en-Provence og pavepalasset i Avignon (egne foto)

Cours Mirabeau i Aix-en-Provence og pavepalasset i Avignon (egne foto)

Kort sagt har Provence en utrolig variert og vakker natur. Og best av alt for oss, «vår» landsby, Esparron, ligger midt i dette paradisiske området.

Fra Esparron til kysten tar det en knapp time med bil, og nordover til nærmeste store innsjø med fine bademuligheter (Lac de Sainte-Croix) tar det en drøy halvtime. Fra denne innsjøen kan man følge elven Verdon gjennom Frankrikes mest imponerende canyon, den 20 km lange elveslukten Gorges du Verdon, som er 300 m på det dypeste.

For-Alpene nær Gap og Gorges du Verdon (egne foto)

For-Alpene nær Gap og Gorges du Verdon (egne foto)

<= Forrige kapittelNeste kapittel =>