Med en himmel over

Publisert 09.08.15 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 2.3 Katolske kirke, 2.4 Andre kirkesamfunn, 2.5 Dominikanske familie, 9 DIVERSE

Festskrift i anledning sr. Anne-Lise Strøms 75-årsdag

Elisabeth Solberg og sr. Hildegard Koch O.P. (red.)

Anne-Lise - Med en himmel over - omslag

 

 

Festskriftet ‒ som er redigert av Elisabeth Solberg og sr. Hildegard Koch O.P ‒ ble lansert 8. august 2015. Boken er på 289 sider og rikt illustrert. Den har 29 kapitler med svært variert innhold (se innholdslisten nedenfor). Det er mulig å bestille boken hos Lunden kloster: https://lundenkloster.wordpress.com/2015/08/09/boklansering-med-en-himmel-over/.

Se også: http://www.youtube.com/watch?v=kXpaPzyzjYI

Innhold

Bernt I. Eidsvig Can.Reg.: En hilsen til søster Anne Lise fra den katolske biskopen i Oslo

Bruno Cadoré OP: Til søster Anne Lise

Lawrence Walsh OCSO: Mother of The Church in Norway

Ståle Finke: Herfra til Lourdes og tilbake til evigheten

Alle Kvinner: Hun fikk et kall

Vårt Land: «Jeg angrer ingenting»

Jan Erik Guldahl og Ragnhild Foldvik: Marie Knudtzon ‒ Veien fra Ulleberg gård til Lunden kloster

Knut Vollebæk: Fra avstand til nærhet ‒ Mitt «liv» med Lunden kloster

Hildegard Koch OP: Det monastiske dominikanske kall

Liam G. Walsh OP: Cloister and the Preaching

Elisabeth og Helge Erik Solberg: Enhet og mangfold ‒ Et gløtt inn i dominikanerinnenes verden

Denis Bissuel OP: Om å leve i fellesskap i Prekebrødrenes orden

Else-Britt Nilsen OP: Thora Hammer ‒ Den første norske dominikanernonne etter reformasjonen

Åse Skjerdal: Et skinnende ideal å strekke seg etter ‒ Katolsk sosiallære og dominikanernes sosiale oppgave

Helga Koinegg: Focolare-bevegelsen ‒ «Marias Verk»

Notto R. Thelle: Søster Anne-Lise ‒ Guds lillefinger på jorden

Ingar Seierstad: Det lokale økumeniske arbeidet ‒ En ressurs for tro og liv

Ole Chr. M. Kvarme: Hvorfor er Den hellige ånd viktig?

Johannes Johansen: Klostrene, den åndelige arena ‒ Klostrenes betydning i Den ortodokse kirke

Janet Heil: Økumenikk ‒ Personlige refleksjoner om anglo-katolske forhold

Karl Gervin: Sammenhengen mellom katolsk og protestantisk ‒ Bernard av Clairvaux og Martin Luther

Ellert Dahl OP: «Heavenly Auxiliaries» Abbot Suger restores Saint Denis with Aid from above the Cistercian Alternative

Mette Nygård: Thomas Merton: munk, forfatter og rebell

Hans Fredrik Dahl: En liten kjærlighetshistorie

Lars Roar Langslet: Klosterlasse ‒ Den vandrende nordmann

Ingerid Louise Birkeland: Hvile ved Guds ville hjerte ‒ Noen ord om stemme, sang og bønn

Bjørn Olav Grüner Kvam: «Hvordan forstår du det du leser?» ‒ Om tidebønn og skriftstudium

Jan Schumacher: Lectio divina ‒ Å lese Bibelen på munkers og lekpredikanters vis

Marcellin Theeuves O. Cart.: «I alt liv uttrykker stillheten Gud»

 

Ytringsfrihet og satire er ikke allmenne størrelser

Publisert 12.01.15 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

I kjølvannet av de to terrorhandlingene i Paris er det sagt og skrevet mye klokt om ytringsfrihet og satire. Mange har — med rette — påpekt at ytringsfrihet er en vesentlig rettighet for å bevare et sunt demokrati og at satire er en ytringsform som må tilhøre denne friheten.

Likevel tror jeg det er nødvendig med en liten nyansering. Retten til ytringer og satire har ikke nødvendigvis samme status i alle samfunn. Forskjellen mellom Frankrike og Norge er i denne sammenhengen ganske interessant og viktig.

I Norges Grunnlov står det nå (i §2): Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er verd å merke seg at det norske samfunnet skal ha et verdigrunnlag basert på landets kristne og humanistiske arv. I en viss forstand er derfor ytringsfriheten underordnet dette overordnede verdigrunnlaget.

Dette er svært forskjellig fra situasjonen i Frankrike, som siden Den franske revolusjon prinsipielt er en sekulær stat. Den sekulære ideologi er så sterk at den forsvares med nebb og klør; den er på en måte det overordnede verdigrunnlaget for den franske staten.

Det er i dette perspektivet vi må tolke mye av det som sies og gjøres i Frankrike når det gjelder retten til offentlige ytringer, også til krass satire. Bak den franske holdningen ligger følgende noen premisser som oppfattes som absolutte: (1) Staten skal være sekulær i den forstand at ingen religiøst begrunnede holdninger skal influere på den; det religiøse skal utelukkende tilhøre det private rom. (2) Et absolutt konsekvent demokrati er den eneste måten å bevare en gjennomført sekulær stat på. (3) Ytringsfrihet for alle, inkludert satire, er viktig for å bevare et sunt demokrati.

Nordmenn flest godtar ikke offentlige ytringer som krenker medmenneskers tro og livsholdninger. I Frankrike, derimot, er slike ytringer ikke bare tillatt, de er nødvendige for å rense demokratiet for det som oppfattes som usunn autoritet.

Derfor har satireavisen Charlie Hebdo vunnet alle rettsaker etter anklager om ytringer som krenker religiøse verdier og personer. Les bare hva sjefredaktøren, Gérard Biard, skriver i artikkelen Demokrati forutsetter blasfemi, som Morgenbladet publiserte fredag 2. januar 2015 (side 8-9). Jeg tar med noen klipp:

  • Men i et demokrati kan ingen politisk dagsorden gjøre krav på å være “hellig”. Her er det tvert om slik at enhver politisk agenda må kunne kritiseres, diskuteres og gjøres til latter. Ei heller må det være noe i veien for at vi kan rakke ned på den, selv voldsomt. Og selv med grove gloser.
  • Vi kan ikke ha demokrati uten sekularisme. Sekularismen alene kan sikre full virkeliggjøring av demokratiet som politisk system.
  • Dermed sikrer vi oss at ingen er uberørbare. En guddommelig lov proklamerer derimot en uforanderlig essens, inngravert i evig marmor og derfor permanent immun overfor kritikk og problematiseringer. Guds lov blir dermed uforenelig med demokratiet.

Vi står derfor overfor et valg. Hvis vi fastholder at samfunnet vårt skal være verdibasert, slik som i dagens Norge, så vil ytringsfriheten, selv om den når langt, ha visse grenser. Hvis vi derimot ser den ekstremt sekulære stat, som den i Frankrike, som et ideal, må vi godta ekstreme ytringer og krenkende satire.

Selv har jeg gjort mitt valg.

(Innlegget er også publisert på Verdidebatt.no)

= = = = =

Tillegg. Neste dag klippet Vårt Land [13.01.2015:2] disse ytringene fra to gode venner:

Goggen og Helge Erik

Publisering av dokumenter i bloggen

Publisert 08.10.14 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 8 BLOGGER OG BLOGGING, 9 DIVERSE

Tags: , , , , , , , , , , , , ,

Av og til er det behov for å publisere dokumenter (PDF-filer, dokumenter fra Microsoft Office eller LibreOffice/OpenOffice o.l.) i bloggen. Det er ganske enkelt dersom dokumentene er lagret i nettskyen. Her er en prosedyre for OneDrive, som jeg bruker. Tilsvarende gjelder sikkert også for DropBox og tilsvarende.

  1. Last opp dokumentene til OneDrive.
  2. Logg deg på ditt bloggsystem og lag et nytt dokument eller åpne et eksisterende dokument i editoren.
  3. Naviger til dokumentlisten i OneDrive og marker det dokumentet du vil publisere.
  4. Velg ‘Embed’ fra menyen og generer en embed-link.
  5. Kopier embed-linken.
  6. Lim embed-linken inn i blogg-dokumentet.
  7. Gjenta punktene 3-6 dersom du vil publisere flere dokumenter i bloggen.
  8. Publiser blogg-dokumentet.

Og det var alt. Enkelt og greit

SPANSK grammatikk

Publisert 08.10.14 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 4 SPRÅK, 4.1 Spansk

Ser du etter mine NOTATER OM SPANSK GRAMMATIKK? Jeg har flyttet dem, for mengden av notater gjorde det for langsomt å navigere i bloggen min. Nå finner du notatene her (klikk på denne teksten).

Salme 81: Bare Israel ville gå på mine veier!

Publisert 10.07.14 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 2.2 Bibelen, 2.7 Tidebønner, 7 AKTUELT

Tags: , , , , , , ,

Salme 81 brukes i laudes på torsdag i uke II.

Du finner salmeteksten i Bibel 2011 (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift.

* * * * *

Bombing av Gaza [Mohammed Salem/Reuters, Wikimedia Commons]

Bombing av Gaza [Mohammed Salem/Reuters, Wikimedia Commons]

Israel bomber igjen Gaza og faren er stor for ny bakkeinvasjon, melder nyhetsmediene i dag, torsdag 10. juli 2014. Hamas på sin side har sendt mange raketter fra Gaza mot mål i Israel. Disse rakettene har imidlertid ikke gjort stor skade. Derimot har Israels bombing av den tettbefolkede Gaza-stripen drept mange, og blant de sivile dødsfallene er det også flere kvinner og barn.

Det var disse nyhetene jeg hadde i bakhodet da jeg i dag morges ba mine tidebønner. Derfor ble den tredje gammeltestamentlige salmen i laudes, salme 81, farget av den fryktelige eskaleringen av striden mellom Israel og den palestinske befolkningen.

Men folket mitt hørte ikke på meg,
Israel ville ikke adlyde meg.
Så lot jeg dem fare, forherdet i hjertet;
de fulgte sine egne planer.
Bare mitt folk ville høre på meg,
bare Israel ville gå på mine veier!
[vv 12-14]

For meg uttrykker disse ordene Guds sorg over Israels krigerske handlinger de siste par døgnene. Så ble min bønn at Israel må lære å strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet [Rom 14:19], slik Paulus formaner oss i bibellesningen i den samme tidebønnen. Guds veier [v 14] må nettopp være å bygge opp et godt fellesskap med den palestinske befolkningen både i og utenfor de områdene hvor Israel i dag har kontrollen. En slik sameksistens kan ikke Israel oppnå med krig. Misforstå meg ikke! — jeg vet selvsagt at det er to parter i denne konflikten og at det er skyld på begge sider. Likevel kan vi la salme 81 bli en bønn om at Israel på sin side må bidra til rettferdighet og forsoning ved å gå fredens vei. Den veien er vanskelig, men vi alle — også det israelske folket — må be om og stole på Guds hjelp. Derfor er salme 81 viktig i dag.

Men er ikke dette å misbruke den gamle salmeteksten, som er skrevet i en helt annen sosial, politisk og religiøs sammenheng? Nei, Guds ord er ikke bare historie, de er og skal være aktuelle for oss i dag, vi må gjøre dem til vår historie. Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte, skriver Jeremia [15:16]. Slik må også vi fordøye Guds ord og ikke bare forstå og fortolke dem, slik bibelforskeren gjør.

I dag var det slik Gud talte til meg gjennom salme 81. En annen gang sier kanskje den samme teksten meg noe helt annet, noe som er like riktig i den nye sammenhengen.

Alt det jeg hittil har skrevet, relaterer seg til et lite avsnitt i denne vakre salmen. De andre versene inspirerer meg også — og sikkert også deg! — til personlig bønn, men det sier jeg ikke mer om nå. Nå er det den aktuelle striden som jeg legger fram for Gud.

Hør, mitt folk, jeg formaner deg!
Israel, om du bare ville høre på meg!
[v 9]

Se også: TIDEBØNNER (portal)

En bortgjemt severdighet

Publisert 07.07.14 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 9 DIVERSE

Tags: , , , ,

1Oslos mest bortgjemte severdighet ligger bare et par hundre meter fra stedet hvor vi bor. Der er det et hus og en idyllisk hage like ved en bekk. En tursti går tvers igjennom denne hagen, som eieren har fylt med en stor samling skulpturer. De har han laget av materialer han har funnet i naturen og diverse gjenstander som ellers hadde havnet i søppeldunken. Jeg går tur med hunden gjennom denne hagen flere ganger i uken og fryder meg over de morsomme skulpturene. Hagen er vel verd et besøk. Anbefales!

Du kan ta trikk 13 til Ullern holdeplass og følge Bekkefaret noen meter ned til krysset med Ullernveien (se kartet nedenfor; klikk på kartet for å se det i full størrelse). Kjører du bil, kan du parkere ved samme kryss. Ta stikkveien inn mot Ullernveien 15 til du ser skiltet med pil til Kirkestien (se bilde A under kartet; klikk for å se store bilder). Følg Kirkestien over en gårdsplass, ned en trapp og videre til du krysser Mærradalsbekken (bilde B) over en liten bro (bilde C). Da ser du huset til venstre (bilde D) og kan gå gjennom skulpturhagen. Det er mange flere skulpturer i hagen enn dem jeg har tatt bilde av. Ta en titt ned i bekken også, for der står det ofte noen ørreter, særlig på forsommeren. Etterpå fortsetter du stien rett fram og svinger så til venstre opp Adventsveien (se kartet). Etter at du har krysset trikkesporet, kan du enten gå til høyre og ta trikken tilbake fra Abbediengen holdeplass eller gå til venstre langs banen for å komme tilbake til stedet hvor du parkerte bilen.

Alternativt kan du ta Adventsveien til høyre og besøke oss i Elmholt alle 13! Slå først på tråden (2273 1495) for å høre om vi er hjemme.

(Eieren av huset og skulpturhagen er for øvrig onkel på farssiden til sjømannspresten i Torrevieja, som vi ofte ser når vi bor i huset vårt like nord for Torrevieja.) 2 0510152025404550606580

Salme 87: Sion, du Guds by

Publisert 23.06.14 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 2.1 Kristendom, 2.3 Katolske kirke, 2.6 Liturgi, 2.7 Tidebønner, 2.8 Andre religioner

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Salme 87 brukes i laudes på torsdag i uke III.

Du finner salmeteksten i Bibel 2011 (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift.

* * * * *

Jerusalem sett fra Oljeberget (fra WikiCommons)

Jerusalem sett fra Oljeberget (fra WikiCommons)

Da jeg for et par tiår siden besøkte Jerusalem, gikk jeg en dag ned fra Oljeberget og passerte en liten kafé. Jeg var tørst og gikk inn for å kjøpe mineralvann. Mens servitøren gikk for å hente vekslepenger, kom jeg i prat med fem menn, kledd i mørkeblå kaftaner og med røde, potteformede hatter på hodet. De snakket engelsk og viste seg å være muslimske pilegrimer fra Sør-Afrika. Jeg fortalte at jeg var sammen med hustru og sønn i Jerusalem, også som pilegrimer. Vi hadde altså noe til felles både med hverandre og med den jødiske befolkningen: For oss alle var Jerusalem en hellig by. Det er den for troende i tre religioner, som alle regner Abraham blant sine religiøse fedre. Dette møtet var en av mine største opplevelser i Jerusalem.

Jeg tenker ofte på dette hyggelige møtet når jeg ber salme 87. Denne salmen tilhører nemlig gruppen av Sions sanger i Salmenes bok, en gruppe som også omfatter salmene 46, 48, 76 og 84; noen regner også med salmene 122 og 134. De lovpriser den hellige byen Jerusalem som «Guds bolig»: på Sion står hans bolig [Sal 76:3].

Gud bolig? vil kanskje mange spørre.

Himmelen er min trone og
jorden en skammel for mine føtter.
Hva slags hus kan dere bygge for meg,
hvilken bolig kan dere gi meg?
[Jes 66:1]

Gud bor ikke på noe jordisk sted. Hen er utenfor både tid og rom (klikk på lenken). Betyr det at salme 87 og de andre «Sions sanger» uttrykker en primitiv og utdatert gudsforståelse som gjør at vi moderne mennesker ikke lenger kan bruke dem i vår egen bønn?

Jeg forstår hvorfor man kan stille dette spørsmålet, men jeg har ingen betenkeligheter med å bruke disse salmene som min bønn. Tvert imot, jeg setter stor pris på dem, og hvorfor skal jeg antyde når vi når ser nærmere på salme 87, en typisk representant for sangene i denne gruppen.

For meg uttrykker denne salmen og de andre sionsangene en lovprisning på tre plan — lovprisning for den hellige byen Jerusalem, for Kirken og for det himmelske Jerusalem — og når jeg ber dem, kan jeg noen ganger legge vekt på det ene aspektet og andre ganger på ett av de to andre. Derfor, i stedet for å legge disse salmene til side som utdaterte og ubrukelige, er de en rik kilde til dyp bønn.

1. Den hellige byen Jerusalem

Jerusalem — som i gammeltestamentlig tid også ble kalt bare Salem — har ikke alltid vært jødefolkets religiøse sentrum. Opprinnelig hadde antakelig folk slått seg ned der fordi klippen Sion med daler på to sider gjorde stedet lett å forsvare i urolige tider.

Det er i historien om Abram (Abraham) vi første gang støter på stedet som noe mer enn en boplass [1 Mos 14:18-20]: Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. Presten Melkisedek velsignet Abram.

Langt senere i jødefolkets historie hører vi at kong David erobret og slo seg ned i Jerusalem, hvor han bygget et slott og gjorde byen til det verdslige sentret i sitt rike [2 Sam 5:6-11]. Etter at han fikk hentet paktskisten til Sion [2 Sam 6:1-19; Sal 132] og kong Salomo fikk bygget det første tempelet [1 Kong 6], ble Jerusalem også jødefolkets religiøse sentrum, stedet for offertjenesten og målet for de mange pilegrimsreisene.

Det er slik vi skal forstå metaforen «Gud bolig». Jerusalem, Sion og tempelet – og særlig paktskisten i Det aller helligste – var fysiske uttrykk for Guds nærvær.

Jerusalem er fortsatt en hellig by, og det er den for alle de tre religionene som fører sin historie tilbake til Abraham. Det opplevde jeg altså selv meget sterkt dengang jeg besøkte Israel. Klagemuren, de to store moskéene på Tempelhøyden og de kristne kirkene vitner om Jerusalems betydning for jødiske, muslimske og kristne mennesker.

Jerusalem var også den hellige byen for Jesus. I løpet av sitt offentlige virke dro han tre ganger til Jerusalem for å feire påske [Joh 2:13; 5:1; 11:55]. Han klaget over byen [Matt 23:37]. Og aller viktigst for kristne, Jerusalem var stedet for hans død og oppstandelse.

Jerusalem er derfor en viktig by i min tros forhistorie, og i min bønn kan jeg uten forbehold si med Salme 87:

 For om Sion heter det: «Hver og en er født her.» [v 5]
[…] «Alle mine kilder er i deg.» [v 7]

2. Kirken

For kristne er ikke templet i Jerusalem lenger det sentrale stedet. Derfor vet jeg at en del medtroende synes det er vanskelig å bruke sionsangene i egen bønn.

To innledende kapitler i denne salmebloggen drøfter nettopp denne vanskeligheten: Aktualisering av salmene og Bibelske salmer som personlig bønn (klikk på lenkene). Når vi ber salme 87 er den typologiske lesmåten veldig aktuell. Da kan vi ha Kirken i tankene når vi leser Guds by eller byen (altså Jerusalem) og Sion (egentlig Tempelhøyden) i salmeteksten.

På denne måten, blir mye i salmen meningsfullt, slik at vi kan gjøre den til vår egen bønn. Her er noen eksempler på hva som gir mening for meg i dag når jeg skriver dette innlegget. Andre ganger kan den aktuelle situasjonen for meg eller for Kirken være annerledes, og da kan det være at jeg ville lese annet inn i teksten.

Av alle Jakobs boliger elsker Herren Sions porter høyest [v 2]. «Herre, jeg er overbevist om at du elsker Kirken –  til tross for all synd og menneskelig svakhet som preger den – og det fyller meg med dyp takknemlighet. Jeg ber deg om hjelp til å leve slik at mitt liv blir et godt svar på din store kjærlighet.»

Herlige ting er sagt om deg, du Guds by [v 3]. «Herre, gjennom Kirken gir du meg del i åpenbaringen og sakramentene, og ved din rike nåde har du ledet mange mennesker til hellighet. Jeg priser deg for alt dette, og jeg ber om din hjelp til å åpne mitt hjerte for ditt ord og sakramentenes nådegaver og til å følge etter helgenene på veien til ditt rike.»

«Alle er de født her.» [v 6] «Herre, gjennom dåpen har du gjenfødt meg til evig liv. Hjelp meg så jeg blir et levende vitne om din rike nåde.»

De danser og synger: «Alle mine kilder er i deg.» [v 7] «Ja, Herre, min tro bygger på alt det du har gitt meg gjennom Kirken. Om jeg ikke akkurat danser, så synger jeg likevel med glede din pris i messen og tidebønnene.»

3. Det himmelske Jerusalem

Jeg tilhører Gud folk, et folk som har vært på vandring mot Gud i mange etapper. Han kalte Abraham og lot folket vokse i patriarkenes periode, han ledet det fra Egypt gjennom ørkenen til det lovede land, han førte det tilbake fra eksilet i Babylon og han ga oss sin sønn Jesus Kristus som frelser i tidens fylde. Deretter er det som kirke at gudsfolket fortsetter sin vandring mot det himmelske Jerusalem [Åp 3:12; 21:2,10] ved tidenes ende, alle troendes mål.

Noen ganger når jeg ber salme 87 eller en av de andre sionsangene, er det himmelske målet for gudsfolkets vandring jeg tenker på. Jeg har skrevet mer om det i mine kommentarer til salme 122 (klikk på lenken).

Se også: TIDEBØNNER (portal)