Har det noen hensikt, eller … ?

Publisert 18.04.16 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 2.9 Etikk, 7 AKTUELT, 9 DIVERSE

Tags: , , , , , ,
[Bilde: Zaferauf, Wikimedia Commons]

[Bilde: Zaferauf, Wikimedia Commons]

  • Paven hentet 12 flyktninger, men mange tusen er igjen.
  • Du gir noen penger til en rumensk tigger på gaten, men hva med de andre som tigger og alle de fattige i Romania?
  • Jeg sender et bidrag til hjelparbeidet i Ecuador, men det hjelper kanskje bare én av mange nødlidende.
  • Hva nytter det å betale for ett fadder-skolebarn i et fattig land når det er så mange som ikke får noen støtte?

Enkelt svar på disse og lignende spørsmål:
ENKELTMENNESKER TELLES IKKE !!!

 

Reklamer

Hva Gud kan og ikke vil kunne

Publisert 04.12.15 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes, skrev fredag 4. desember 2015 dette i en klok kommentar om skytetragedien i California: I stedet for å gå inn i kjernen av det politiske problemet, velger [de amerikanske] politikerne å snakke om nødvendigheten av bønn. […] Troen på at Gud skal fikse alt, er en viktig del av en amerikansk kristen tradisjon. Fremtredende politikere er ikke så hodeløse at de tror på det, men retorikken er tjenlig til å skaffe seg velgere i en valgkamp som har begynt å ta av. Simonnes har sikkert rett.

Det tragiske er bare at folk i mange kristne miljøer tror på denne formen for bønn.

Vi kan be Gud styrke alle gode krefter, og det kan han, men han har skapt mennesker med fri vilje til å velge både det gode og det onde. Menneskene må derfor selv ta ansvaret for sine valg og handlinger. Av den grunn er det også menneskenes oppgave å løse de oppgavene som hører til deres ansvarsområde.

I mytisk språkdrakt er det dette Bibelens skapelsesberetning sier. Mennesket skal legge jorden under seg og råde over alt levende. Den store middelalderske teologen Thomas Aquinas la vekt på at Gud er den første årsak til alt som er og som skjer, men han bruker mennesket som causae secundae (sekundære årsaker) for å ordne og utøve det som tilhører menneskets domene. Det er både menneskets storhet og dets tragiske ansvar.

Når det derfor gjelder terrorhandlinger, slik som i Paris og California, er det menneskenes egen oppgave å skape et samfunn hvor slikt ikke skjer. I USA inkluderer det selvsagt strengere våpenlover. Vi kan be Gud om styrke og klokskap til å gjennomføre slikt, men kan ikke forvente at Gud skal løse de problemene vi selv har ansvaret for. Da ville han ta fra mennesket den frie viljen han har gitt det, et element i det å være skapt i Guds bilde.

[Også publisert på Verdidebatt.no fredag 4. desember 2015]

Med en himmel over

Publisert 09.08.15 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 2.3 Katolske kirke, 2.4 Andre kirkesamfunn, 2.5 Dominikanske familie, 9 DIVERSE

Festskrift i anledning sr. Anne-Lise Strøms 75-årsdag

Elisabeth Solberg og sr. Hildegard Koch O.P. (red.)

Anne-Lise - Med en himmel over - omslag

 

 

Festskriftet ‒ som er redigert av Elisabeth Solberg og sr. Hildegard Koch O.P ‒ ble lansert 8. august 2015. Boken er på 289 sider og rikt illustrert. Den har 29 kapitler med svært variert innhold (se innholdslisten nedenfor). Det er mulig å bestille boken hos Lunden kloster: https://lundenkloster.wordpress.com/2015/08/09/boklansering-med-en-himmel-over/.

Se også: http://www.youtube.com/watch?v=kXpaPzyzjYI

Innhold

Bernt I. Eidsvig Can.Reg.: En hilsen til søster Anne Lise fra den katolske biskopen i Oslo

Bruno Cadoré OP: Til søster Anne Lise

Lawrence Walsh OCSO: Mother of The Church in Norway

Ståle Finke: Herfra til Lourdes og tilbake til evigheten

Alle Kvinner: Hun fikk et kall

Vårt Land: «Jeg angrer ingenting»

Jan Erik Guldahl og Ragnhild Foldvik: Marie Knudtzon ‒ Veien fra Ulleberg gård til Lunden kloster

Knut Vollebæk: Fra avstand til nærhet ‒ Mitt «liv» med Lunden kloster

Hildegard Koch OP: Det monastiske dominikanske kall

Liam G. Walsh OP: Cloister and the Preaching

Elisabeth og Helge Erik Solberg: Enhet og mangfold ‒ Et gløtt inn i dominikanerinnenes verden

Denis Bissuel OP: Om å leve i fellesskap i Prekebrødrenes orden

Else-Britt Nilsen OP: Thora Hammer ‒ Den første norske dominikanernonne etter reformasjonen

Åse Skjerdal: Et skinnende ideal å strekke seg etter ‒ Katolsk sosiallære og dominikanernes sosiale oppgave

Helga Koinegg: Focolare-bevegelsen ‒ «Marias Verk»

Notto R. Thelle: Søster Anne-Lise ‒ Guds lillefinger på jorden

Ingar Seierstad: Det lokale økumeniske arbeidet ‒ En ressurs for tro og liv

Ole Chr. M. Kvarme: Hvorfor er Den hellige ånd viktig?

Johannes Johansen: Klostrene, den åndelige arena ‒ Klostrenes betydning i Den ortodokse kirke

Janet Heil: Økumenikk ‒ Personlige refleksjoner om anglo-katolske forhold

Karl Gervin: Sammenhengen mellom katolsk og protestantisk ‒ Bernard av Clairvaux og Martin Luther

Ellert Dahl OP: «Heavenly Auxiliaries» Abbot Suger restores Saint Denis with Aid from above the Cistercian Alternative

Mette Nygård: Thomas Merton: munk, forfatter og rebell

Hans Fredrik Dahl: En liten kjærlighetshistorie

Lars Roar Langslet: Klosterlasse ‒ Den vandrende nordmann

Ingerid Louise Birkeland: Hvile ved Guds ville hjerte ‒ Noen ord om stemme, sang og bønn

Bjørn Olav Grüner Kvam: «Hvordan forstår du det du leser?» ‒ Om tidebønn og skriftstudium

Jan Schumacher: Lectio divina ‒ Å lese Bibelen på munkers og lekpredikanters vis

Marcellin Theeuves O. Cart.: «I alt liv uttrykker stillheten Gud»

 

Ytringsfrihet og satire er ikke allmenne størrelser

Publisert 12.01.15 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

I kjølvannet av de to terrorhandlingene i Paris er det sagt og skrevet mye klokt om ytringsfrihet og satire. Mange har — med rette — påpekt at ytringsfrihet er en vesentlig rettighet for å bevare et sunt demokrati og at satire er en ytringsform som må tilhøre denne friheten.

Likevel tror jeg det er nødvendig med en liten nyansering. Retten til ytringer og satire har ikke nødvendigvis samme status i alle samfunn. Forskjellen mellom Frankrike og Norge er i denne sammenhengen ganske interessant og viktig.

I Norges Grunnlov står det nå (i §2): Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er verd å merke seg at det norske samfunnet skal ha et verdigrunnlag basert på landets kristne og humanistiske arv. I en viss forstand er derfor ytringsfriheten underordnet dette overordnede verdigrunnlaget.

Dette er svært forskjellig fra situasjonen i Frankrike, som siden Den franske revolusjon prinsipielt er en sekulær stat. Den sekulære ideologi er så sterk at den forsvares med nebb og klør; den er på en måte det overordnede verdigrunnlaget for den franske staten.

Det er i dette perspektivet vi må tolke mye av det som sies og gjøres i Frankrike når det gjelder retten til offentlige ytringer, også til krass satire. Bak den franske holdningen ligger følgende noen premisser som oppfattes som absolutte: (1) Staten skal være sekulær i den forstand at ingen religiøst begrunnede holdninger skal influere på den; det religiøse skal utelukkende tilhøre det private rom. (2) Et absolutt konsekvent demokrati er den eneste måten å bevare en gjennomført sekulær stat på. (3) Ytringsfrihet for alle, inkludert satire, er viktig for å bevare et sunt demokrati.

Nordmenn flest godtar ikke offentlige ytringer som krenker medmenneskers tro og livsholdninger. I Frankrike, derimot, er slike ytringer ikke bare tillatt, de er nødvendige for å rense demokratiet for det som oppfattes som usunn autoritet.

Derfor har satireavisen Charlie Hebdo vunnet alle rettsaker etter anklager om ytringer som krenker religiøse verdier og personer. Les bare hva sjefredaktøren, Gérard Biard, skriver i artikkelen Demokrati forutsetter blasfemi, som Morgenbladet publiserte fredag 2. januar 2015 (side 8-9). Jeg tar med noen klipp:

  • Men i et demokrati kan ingen politisk dagsorden gjøre krav på å være “hellig”. Her er det tvert om slik at enhver politisk agenda må kunne kritiseres, diskuteres og gjøres til latter. Ei heller må det være noe i veien for at vi kan rakke ned på den, selv voldsomt. Og selv med grove gloser.
  • Vi kan ikke ha demokrati uten sekularisme. Sekularismen alene kan sikre full virkeliggjøring av demokratiet som politisk system.
  • Dermed sikrer vi oss at ingen er uberørbare. En guddommelig lov proklamerer derimot en uforanderlig essens, inngravert i evig marmor og derfor permanent immun overfor kritikk og problematiseringer. Guds lov blir dermed uforenelig med demokratiet.

Vi står derfor overfor et valg. Hvis vi fastholder at samfunnet vårt skal være verdibasert, slik som i dagens Norge, så vil ytringsfriheten, selv om den når langt, ha visse grenser. Hvis vi derimot ser den ekstremt sekulære stat, som den i Frankrike, som et ideal, må vi godta ekstreme ytringer og krenkende satire.

Selv har jeg gjort mitt valg.

(Innlegget er også publisert på Verdidebatt.no)

= = = = =

Tillegg. Neste dag klippet Vårt Land [13.01.2015:2] disse ytringene fra to gode venner:

Goggen og Helge Erik

Publisering av dokumenter i bloggen

Publisert 08.10.14 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 8 BLOGGER OG BLOGGING, 9 DIVERSE

Tags: , , , , , , , , , , , , ,

Av og til er det behov for å publisere dokumenter (PDF-filer, dokumenter fra Microsoft Office eller LibreOffice/OpenOffice o.l.) i bloggen. Det er ganske enkelt dersom dokumentene er lagret i nettskyen. Her er en prosedyre for OneDrive, som jeg bruker. Tilsvarende gjelder sikkert også for DropBox og tilsvarende.

  1. Last opp dokumentene til OneDrive.
  2. Logg deg på ditt bloggsystem og lag et nytt dokument eller åpne et eksisterende dokument i editoren.
  3. Naviger til dokumentlisten i OneDrive og marker det dokumentet du vil publisere.
  4. Velg ‘Embed’ fra menyen og generer en embed-link.
  5. Kopier embed-linken.
  6. Lim embed-linken inn i blogg-dokumentet.
  7. Gjenta punktene 3-6 dersom du vil publisere flere dokumenter i bloggen.
  8. Publiser blogg-dokumentet.

Og det var alt. Enkelt og greit

SPANSK grammatikk

Publisert 08.10.14 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 4 SPRÅK, 4.1 Spansk

Ser du etter mine NOTATER OM SPANSK GRAMMATIKK? Jeg har flyttet dem, for mengden av notater gjorde det for langsomt å navigere i bloggen min. Nå finner du notatene her (klikk på denne teksten).

Salme 81: Bare Israel ville gå på mine veier!

Publisert 10.07.14 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 2.2 Bibelen, 2.7 Tidebønner, 7 AKTUELT

Tags: , , , , , , ,

Salme 81 brukes i laudes på torsdag i uke II.

Du finner salmeteksten i Bibel 2011 (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift.

* * * * *

Bombing av Gaza [Mohammed Salem/Reuters, Wikimedia Commons]

Bombing av Gaza [Mohammed Salem/Reuters, Wikimedia Commons]

Israel bomber igjen Gaza og faren er stor for ny bakkeinvasjon, melder nyhetsmediene i dag, torsdag 10. juli 2014. Hamas på sin side har sendt mange raketter fra Gaza mot mål i Israel. Disse rakettene har imidlertid ikke gjort stor skade. Derimot har Israels bombing av den tettbefolkede Gaza-stripen drept mange, og blant de sivile dødsfallene er det også flere kvinner og barn.

Det var disse nyhetene jeg hadde i bakhodet da jeg i dag morges ba mine tidebønner. Derfor ble den tredje gammeltestamentlige salmen i laudes, salme 81, farget av den fryktelige eskaleringen av striden mellom Israel og den palestinske befolkningen.

Men folket mitt hørte ikke på meg,
Israel ville ikke adlyde meg.
Så lot jeg dem fare, forherdet i hjertet;
de fulgte sine egne planer.
Bare mitt folk ville høre på meg,
bare Israel ville gå på mine veier!
[vv 12-14]

For meg uttrykker disse ordene Guds sorg over Israels krigerske handlinger de siste par døgnene. Så ble min bønn at Israel må lære å strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet [Rom 14:19], slik Paulus formaner oss i bibellesningen i den samme tidebønnen. Guds veier [v 14] må nettopp være å bygge opp et godt fellesskap med den palestinske befolkningen både i og utenfor de områdene hvor Israel i dag har kontrollen. En slik sameksistens kan ikke Israel oppnå med krig. Misforstå meg ikke! — jeg vet selvsagt at det er to parter i denne konflikten og at det er skyld på begge sider. Likevel kan vi la salme 81 bli en bønn om at Israel på sin side må bidra til rettferdighet og forsoning ved å gå fredens vei. Den veien er vanskelig, men vi alle — også det israelske folket — må be om og stole på Guds hjelp. Derfor er salme 81 viktig i dag.

Men er ikke dette å misbruke den gamle salmeteksten, som er skrevet i en helt annen sosial, politisk og religiøs sammenheng? Nei, Guds ord er ikke bare historie, de er og skal være aktuelle for oss i dag, vi må gjøre dem til vår historie. Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte, skriver Jeremia [15:16]. Slik må også vi fordøye Guds ord og ikke bare forstå og fortolke dem, slik bibelforskeren gjør.

I dag var det slik Gud talte til meg gjennom salme 81. En annen gang sier kanskje den samme teksten meg noe helt annet, noe som er like riktig i den nye sammenhengen.

Alt det jeg hittil har skrevet, relaterer seg til et lite avsnitt i denne vakre salmen. De andre versene inspirerer meg også — og sikkert også deg! — til personlig bønn, men det sier jeg ikke mer om nå. Nå er det den aktuelle striden som jeg legger fram for Gud.

Hør, mitt folk, jeg formaner deg!
Israel, om du bare ville høre på meg!
[v 9]

Se også: TIDEBØNNER (portal)