Sankt Erik — eller?

Publisert 22.11.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 0.1 Minneboken GLØTT, Uncategorized

Tags: , , , , , ,

I et tidligere innlegg fortalte jeg at min farsfamilie tidligere hadde etternavnet Stålhandske. Det får meg tll å tenke på at mitt dobbelte fornavn, Helge Erik, også er ganske «fint». Men det faktisk både hellig og kongelig, er bare en tilfeldighet, for begge fornavnene er bare arvet fra to forfedre. Det var min slektsinteresserte far som plukket navnene til to tippoldefedre (hvor mange «tipp», husker jeg ikke).

Den ene var fra mors slekt i Numedal, og han het Hølje, som var den lokale varianten for Helge, det første leddet i mitt dobbeltnavn. Det er verd å merke seg at Helge betyr hellig.

Sanct_Erik

[Bilde: St. Erik, Wikimedia Commons]

Da er det litt pussig at jeg ved en tilfeldig hadde en tilsvarende person på farsiden som hadde navnet Erik, for det er et helgennavn. Kong Erik av Sverige levde på 1100-tallet, erobret deler av Finland og ble drept av motstandere. Mordet ble av kirken oppfattet som en martyrdød, og Erik ble helgenerklært. Han er Stockholms skytshelgen.

Uten å ha noen helgenstatus, heter jeg altså Den hellige Erik, eller Sankt Erik. Det er noe å leve opp til…

En gang var jeg i Birmingham på et faglig møte. Jeg kom litt senere enn de andre, så da lederen av møtet ‒ som ved en tidligere anledning hadde fått vite betydningen til navnet mitt ‒ så meg, ubrøt hun til de andre deltakernes forundring og oppstandelse «Look, there comes Saint Erik!»

Helge-navnet har imidlertid gitt meg visse komplikasjoner, for utlendinger tror ofte at Helge er et kvinnenavn. Tyskere kjenner for eksempel ikke Helge som et maskulint navn og tror at det er norsk variant av kvinnenavnet Helga. Når jeg derfor har reist i utlandet, har jeg ofte blitt registrert som kvinne. Et eksempel ble litt pussig. Jeg hadde vært på et faglig møte i Åbo i Finland sammen med en kvinne, Kirsten, fra jobben. Da vi skulle hjem igjen, tok vi fergen til Stockholm for å ta toget videre til Oslo. Vi ble enige om å spise middag sammen om kvelden på båten. Etterpå sa vi godnatt og gikk hver vår vei, men til vår store forundring møttes vi igjen utenfor den samme kahyttdøren. Reisebyrået som hadde ordnet vår billetter hadde nemlig trodd at vi begge var kvinner og derfor gitt oss plass i samme dobbeltluger. Litt lattermilde måtte vi ordne oss som best vi kunne.

Du finner flere minner under GLØTT.

Et adelsnavn er godt å ha

Publisert 22.11.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 0.1 Minneboken GLØTT

Tags: , , , , ,

Min fars store interesse var slektsforskning. Den dyrket han i over 40 år, og jeg har arvet en samling med permer, som inneholder alt han klarte å grave frem fra arkiver, kirkebøker og andre kilder. I familietreet på farssiden finnes en person med det imponerende navnet Erik Eriksen Stålhandske. Det etternavnet fikk far først til å tro at vi var i fjern slekt med den svenske adelsfamilien Stålhandske. Det fantes også en finsk adelsfamilie med det samme navnet, men relasjonen mellom de to adelsfamiliene var litt usikker. Imidlertid viste det seg ‒ til fars store skuffelse ‒ at den norske Stålhanske-familien ikke var adelig, og at den ikke hadde noe bånd til de to adelsfamiliene. Erik Eriksen Stålhandske bodde på Eiker og var ‒ hvis jeg husker riktig ‒ en ganske alminnelig smed. Kanskje stål-navnet hadde noe med yrket å gjøre.

[Bilde: Ständerhuset, Wikimedia Commons]

Likevel har jeg hatt nytte av Stålhandske-navnet. Det skjedde en gang Elisabeth og jeg var i Helsingfors. Der hadde jeg lyst til å vise henne Ständerhuset, som opprinnelig var møtested for stenderforsamlingene (adel, geistlige og tredjestanden). Jeg hadde hatt mye kontakt med foreningen for svensktalende, finske leger, og den hadde kontorplass i Ständerhuset. Der hadde jeg deltatt på faglige møter med finske og andre nordiske kolleger. Da hadde jeg også fått se en riddersal, hvor veggene var kledd med heraldiske skjold for finske adelsfamilier.

En søndag gikk altså Elisabeth og for å se på dette fine huset, men det viste seg å være stengt for omvisninger på søn- og helligdager. Skuffende! Men så oppdaget jeg at det var en vakmesterbolig i underetasjen. Jeg ringte på og møtte en mann som var mektig irritert over å bli forstyrret på en fridag. Det var da jeg fikk glede av mitt gamle slektsnavn. Jeg fortalte ham nemlig at familien opprinnelig hadde hatt navnet Stålhandske, og at jeg nå gjerne ville se om adelsfamilen med samme navn hadde sitt skjold i riddersalen. Da ble han plutselig veldig blid, inviterte oss inn og viste oss rundt i hele huset. Han trodde nok at jeg var en etterkommer fra den finske Stålhandske-familien. Vi fant imidlertid ikke noe Stålhandske-skjold på veggen i riddersalen. Det var litt overraskende. Men ellers hadde vi stor glede av besøket.

Slik kom altså det gamle slektsnavnet til nytte, selv om min familie ikke har adelige røtter.

I et annet innlegg skal jeg fortelle litt om mitt fornavn Helge Erik.

Du finner flere minner under GLØTT.

Slåsskamp med sterk mann

Publisert 06.11.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Da jeg var gutt, slåss jeg med Otto von Porat, bokseren som vant OL-gull i 1924. Det ble jeg minnet om da jeg en dag gikk på Ullern kirkegård og oppdaget gravstøtten hans. Vel, noen jevnbyrdig slåsskamp var det egentlig ikke; det var han som ga meg en overhaling. Her er historien. Von Porat bodde i et hus ved Ullern kirke, og jeg gikk fra femte til syvende klasse på Bestum skole like i nærheten. En vinterdag med rikelig nysnø ble venneflokken jeg tilhørte enige om å stappe snø i postkassene i strøket. Mens jeg gjorde det med von Porats postkasse, kom han usett og grep meg i baktil i jakkekraven. Så løftet han meg med én arm opp fra bakken ‒ han var jo ingen puslete mann! ‒ og ristet meg mens han sa noen rasende ord. Så satte han meg ned igjen og ba meg pelle meg vekk. Da jeg var kommet nederst i den bratte bakken i Ullernveien, stoppet en bil bak meg. Føreren, som var von Porat, sveivet ned vinduet og sa han var lei seg fordi han hadde vært så sint. Etterpå kjørte han meg hjem. Det likte jeg, og jeg var litt stolt over å ha vært i «slåsskamp» med en kjent bokser.

Du finner flere minner under GLØTT.

En jakthistorie

Publisert 05.11.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 0.1 Minneboken GLØTT, Uncategorized

Tags: , , ,

Det må ha vært i tidlig skolealder. En dag hadde jeg vært i skogen bak huset og hentet emner til en bue og noen piler, og snoren fikk jeg av mor. Buen ble bra og pilene fine. Så gikk jeg tilbake til skogen ‒ en ensom jeger på jakt… Uten at jeg hadde sett henne på avstand, stod jeg etter en stund uforvarende like ved ei elgku; hun beitet løv av en busk. Forskrekket løp jegeren hjem uten å ha brukt sitt våpen. Da jeg fortalte historien til mor, ville hun ikke tro meg. Det ble et dobbelt nederlag for jegeren, for elgen ble ikke skutt og mor var skeptisk til beretningen. Siden har jeg aldri gått på jakt.

[Bilde: Wikimedia Commons, Public Domain]

Se GLØTT for flere minner.

Klokke & Katedral – nedlasting

Publisert 19.10.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Boken som jeg skrev i 2010, Klokke & Katedral – Tanker om tid og evighet, kan nå lastes ned uten kostnader fra academia.edu (klikk på den markerte tittelen).

 

En invitt til dialog

Publisert 02.07.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 1.1 Tro og tanke, 2.1 Kristendom, 2.3 Katolske kirke

Helge Simonnes’ artikkel i Dagsavisen har inspirert meg til følgende refleksjon: Hvordan skal jeg som katolikk forholde meg til kritikken? Skal jeg velge konfrontasjon? Eller er dialog bedre? Haavar Simon Nilsen har i en annen FB-tråd fremmet konfrontasjon og avvist en oppfordring til dialog. Har han rett? Jeg tror ikke det, for konfrontasjon øker konfliktnivået, og samtale kan gi en viss tilnærming. Her er min invitt til dialog med både sistnevnte og førstnevnte ‒ og til alle som fremmer kritiske synspunkter om Den katolske kirke.

La meg aller først stadfeste noe som for meg er både riktig og viktig: SELVSAGT HAR DEN KATOLSKE KIRKE BÅDE ET EKSTERNT OG ET INTERNT OMDØMMEPROBLEM.

Mediene har i de siste årene kunnet dokumentere økonomisk rot og utroskap mange steder i verden, fra sogne- og bispedømmeplan og helt opp til Vatikanet. Jeg er rystet og fortvilet når jeg innser at mye av kritikken er saklig riktig og samtidig glad for at de klanderverdige forholdene blir gjort kjent, slik at Kirken blir tvunget til å forbedre seg. At noe av kritikken er urettferdig og usaklig, er ikke mer enn man kan forvente, men den adekvate reaksjonen på det er vennlig og korrekt informasjon, ikke hatsk konfrontasjon i misforstått selvforsvar.

Det samme gjelder det andre som gjør at mange er sint på og ser ned på Den katolske kirke: umenneskelig behandling av barn i religiøse institusjoner og alle sexskandalene. Slikt gir meg dyp sorg og heftig sinne. Konfrontasjon er imidlertid ikke den riktig reaksjonen her heller når mediene rapporterer om slikt og kanskje overdriver og viser hatske holdninger. Vi må bare innrømme at overgrepene er grusomme og samtidig vise nøktern og vennlig saklighet når det er nødvendig å korrigere det som er feil i media.

Det er for tiden ikke lett å være katolikk når så mye fryktelig skjer i Kirken, men jeg finner mening i å flytte fokus fra oss selv til Kristus. Når Paulus lærer oss at Kirken er Kristi legeme [Kol 1:24; Ef 4:12; 1 Kor 12:27], betyr det at all utroskap og alle overgrep, ja all synd, gjør at Kristus fortsatt lider. Og samtidig er det viktig å påpeke at Kirken er hellig i kraft av Kristus. Den har mange hellige mennesker, den har en vidunderlig liturgi, den styrker oss med sine sakramenter, den inspirerer oss med forkynnelsen av Guds ord…

Derfor er jeg fortsatt katolikk PÅ TROSS AV alt som er kritikkverdig i Kirken, det er jeg PÅ GRUNN AV alt det gode Kirken rommer og formidler.

[Også publisert på Facebook 02.07.2019]

Gildes griser: Ingen tillit inntil det motsatte er bevist

Publisert 21.06.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

[Denne artikkelen er publisert på Aftenposten.no i kategorien Meninger den 21. juni 2019]

[Aftenposten 20.06.2019:10-11]

NRKs TV-dokumentar, som nylig er sendt, har gitt oss mistanke om at noen, kanskje mange, norske svinerøktere ikke oppfyller rimelige krav til dyrevelferd. Da er det ganske påfallende at Gilde straks publiserte en to-siders annonse med følgende budskap:

«STÅR DET GILDE PÅ PAKKA, SKAL DU VÆRE TRYGG PÅ AT KJØTTET ALLTID ER NORSK, OG AT DYRA HAR HATT DET BRA. I 1964 samlet norske bønder seg bak en felles ambisjon: Å stå samlet om levering av trygt, norsk kvalitetskjøtt, over hele landet. I dag er det ikke bare kvaliteten på kjøttet vi samler oss om. Står det Gilde på pakka, skal du også være trygg på at dyra har hatt det bra. […] En rekke tiltak er satt inn siden den gang, og følger man ikke dem, holder man ikke den kvaliteten Gilde skal stå for. Da leverer man heller ikke kjøtt til Gilde lenger. Det garanterer vi. Holder man ikke standarden for dyrevelferd, leverer man ikke kjøtt til Gilde.» [Aftenposten 20.06.2019:10-11]

Annonsen er bare en påstand. Hvis den er korrekt, burde Gilde i annonsen ha henvist til en kilde som kan dokumentere den kvaliteten Gilde hevder å kunne garantere. Ellers er det fristende å tolke annonsen som et litt febrilsk markedsføringstiltak.

Når det gjelder kvalitetsarbeid, er det et metodisk prinsipp at man ikke skal ha tillit inntil det motsatte er bevist. Jeg vet det, for jeg var i en årrekke kvalitetsleder på et medisinsk laboratorium på et universitetssykehus. I tillegg ble jeg brukt av Norsk Akkreditering som kvalitetsinspektør når medisinske laboratorier søkte om å bli akkreditert i henhold til en internasjonal kvalitetsstandard. I slikt kvalitetsarbeid er det ikke tilstrekkelig at kvaliteten bare hevdes. Det må dokumenteres hinsides enhver rimelig tvil at kvalitetssystemet, virksomheten og resultatene oppfyller vedtatte kvalitetskrav.

Når det gjelder dyrevelferd må noe lignende gjelde. En påstand om at man passer godt på dyra, er ikke tilstrekkelig. Kvaliteten må kunne dokumenteres slik at det ikke er noen grunn til å tvile på utsagnet. Derfor er det betryggende å høre at Mattilsynet benytter uanmeldte inspeksjoner hos dyrerøktere, for ellers kunne de som steller dyra rydde opp og skjule avvikene før tilsynet dukker opp.

Hadde ikke Gilde kommet med sin garantipåstand i nevnte annonse, hadde jeg neppe kommet på å skrive dette, men nå har Gilde trigget alle mine kvalitetsinstinkter. Når Gilde garanterer velferd for de dyra som vi gjenfinner som kjøtt i kjøledisken, må det dokumenteres på en troverdig måte.

Hvis ikke fastholder jeg prinsippet om ingen tillit til det motsatte er bevist.

Enkel språklære

Publisert 20.06.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Returnere
betyr: å sende
tilbake. Å returnere en pakke betyr
å sende pakken
tilbake til der
den kom
ifra. Å returnere et menneske betyr å sende
vedkommende tilbake
til det land denne person
kom ifra. Nathan Eshete, 7 år gammel, født på
Stord, har aldri
vært i Etiopia. Å sende
Nathan ut av Norge
heter ikke å
returnere.
Det heter: å deportere.

[Jan Erik Vold, fra FB/Poesiringen]

Alefianere

Publisert 15.02.19 av Helge Erik Solberg
Kategorier: 1.2 Tid og evighet

Lenken viser er et ekstrakt fra boken Helge Erik Solberg, Klokke og katedral, Efrem forlag 2010:132-134: Alefianere

Inkvisisjonen og dominikanerne

Publisert 20.12.18 av Helge Erik Solberg
Kategorier: Uncategorized

Jeg holdt et foredrag 9. juni 2017 for legdominikanerne i Oslo om dominikanernes rolle i inkvisisjonen i Frankrike og Spania (klikk på tittelen nedenfor og gjenta det i neste skjermbilde for å se presentasjonen):

Inkvisisjonen og dominikanerne