Klokke & katedral – min bok om tid og evighet

Min bok om tid og evighet ble utgitt 5.11.2010

Fra omslagets bakside:

Kristne tror at Gud er evig og at også menneskets bestemmelse er evig liv. Men hva er evigheten? – og er det noen forbindelse mellom evighet og tid? Denne boken er en oppdagelsesreise i tidens og evighetens grenseland og søker svar på disse spørsmålene. Jeg ønsker alle lesere en spennende reise, med en god reiseleder! sier Lars Roar Langslet i bokens forord, og forfatteren gir oss et møte med utvalgte tenkere – filosofer og teologer – fra gresk antikk, kirkefedrenes epoke, middelalderen og moderne tid, samt med Bibelens forfattere.

Siden evigheten bare kan forstås når vi kjenner tiden, begynner reisen i tidens landskap hvor ulike former for tid presenteres. Deretter fortsetter reisen til tidens horisont, i håp om å få noen glimt inn i evighetens domene. Noen kjentfolk hevder at evigheten er utenfor tiden – at den er tidløs. Andre er uenige og sier at både Gud og mennesker tilhører den timelige verden. Hva er riktig? Jesus Kristus – sant menneske og sann Gud – tilhører både tiden og evigheten. Han er forfatterens nøkkel til et svært interessant svar.

Helge Erik Solberg er pensjonert overlege med medisinsk doktorgrad i biokjemi. Han konverterte til Den katolske kirke i 1957, er legdominikaner og har hele sitt voksne liv hatt filosofi og teologi som en hovedinteresse.

EFREM forlag, november 2010. ISBN 9788292922217. Pris: kr 249,–.
Kjøp: Bokhandlere eller direkte fra forlaget (klikk på linken).
Boken er utgitt med støtte fra stiftelsen Fritt Ord.

Denne bloggen har en rekke innlegg om emner som behandles grundigere i boken. Se oversikten over disse blogginnleggene.

Bokens kapitler

En spennende reise (Forord av Lars Roar Langslet)
1 En oppdagelsesreise i Guds landskap Innledning
2 Hvilke veier kan vi følge? Tåkelandet
3 Vi forbereder reisen Tidens verden
4 Et første blikk inn i evigheten Klassisk doktrine
5 Vi ser på evigheten en gang til Moderne tradisjonalisme
6 Vi utforsker grenselandet Samtidighetens problem
7 Noen finner ikke evigheten Temporalisme
8 Vi nærmer oss målet Kristus som gåte og løsning
9 (Tillegg) Jakobsstigen Store tanker om lite ord
Litteratur

Generell omtale av boken

  • Den guddommelige evigheten tilhører ikke vår erfaringsverden. Vil vi utforske evigheten, må vi derfor vite hvilke veier vi kan følge (kapittel 2).
  • Før vi kan studere evigheten, er det også nødvendig å vite hva tid er (kapittel 3).
  • Deretter er vi rustet til å studere, analysere og kritisere ulike syn på evigheten gjennom tidene, fra gresk antikk via kirkefedrenes epoke og middelalderen til vår tid (kapitlene 4–7).
  • En kristen forståelse av evigheten må ta utgangspunkt i Jesus Kristus, sant menneske og sann Gud – timelig i alt som er vårt og evig i det som er hans. Evighetslæren kaster lys over viktige sider av kristen tro, liturgi og mystikk (kapittel 8).
  • Boken henvender seg til lesere med allmenn interesse for kristendom, teologi og religionsfilosofi. Den populariserer derfor vanskelige problemstillinger og har mange forklarende eksempler. Vanskelighetsgraden pendler mellom det helt elementære og det mer teoretiske.
  • Boken er strukturert ut fra en reisemetafor, som en reise i tidens og evighetens grenseland.
  • Selv om boken har en kristen synsvinkel, er dens sjanger ikke forkynnende. Den er skrevet ut fra ønsket om å forstå evigheten: Fides quaerens intellectum («Troen rådspør fornuften», Anselm av Canterbury).

Kapittel 1: En oppdagelsesreise i Guds landskap – Innledning

Kort omtale av hva boken dreier seg om hvorfor den er blitt skrevet. Forfatteren er kristen og skriver ut fra troens synsvinkel. Det er imidlertid en del av hans religiøse overbevisning at Gud har gitt oss fornuften for at vi både kan og skal bruke den, også på det som tilhører troens univers. Vår veiviser når vi skal besøke tidens og evighetens grenseland, er altså ikke bare tro, og heller ikke bare intellekt, men både tro og tanke.

Kapittel 2: Hvilke veier kan vi følge? – Tåkelandet

Hvordan kan man utforske og uttale seg om evigheten, som overskrider vår erfaringsverden? Kapitlet presenterer hvordan gamle og nye filosofer svarer på dette spørsmålet. Det omtaler via negativa («den negative veien», Pseudo-Dionysios), via affirmativa («den bekreftende veien», også Pseudo-Dionysios) og analogilæren (Thomas Aquinas). Middelaldersk og moderne kritikk av analogilæren blir drøftet.

Kapittel 3: Vi forbereder reisen – Tidens verden

Tiden er et spennende, men svært omfattende og tildels vanskelig emne. Boken tar derfor bare opp de tidstypene som gir en nødvendig bakgrunn for studiet av evigheten: fysisk tid, opplevd tid og indre tid. Et hjelpemiddel, som blir brukt i de følgende kapitlene, er McTaggarts karakterisering av tid som A-serie (fortid, nåtid og fremtid) og B-serie (før, samtidig med og etter). Avsnittene om den fysiske tiden omfatter tidsteorier fra Platon og Aristoteles til vår tid med hovedvekt på den absolutte tidsteorien (Platon, Newton), den relasjonelle tidsteorien (Aristoteles, Leibnitz) og ulike relativitetsteorier (Lorenz, Einstein). Deretter omtales – med utgangspunkt i Augustins tidsfilosofi – den opplevde tiden og den indre tiden.

Kapittel 4: Et første blikk inn i evigheten – Klassisk doktrine

Dette kapitlet er – etter en kort gjennomgang av Bibelens lære om evigheten – viet evighetssynet i antikken (Platon), tidlig middelalder (Augustin, Boëthius og Anselm) og høymiddelalderen (Thomas Aquinas). Ifølge denne tradisjonen er tid og evighet to separate domener, to sider av den totale virkeligheten. Tiden er bevegelig og oppleves som fortid, nåtid og fremtid: et bevegelig nå. Den tidløse evigheten derimot er et altomfattende presens: et permanent nå.

Kapittel 5: Vi ser på evigheten en gang til – Moderne tradisjonalisme

Moderne religionsfilosofer – særlig de som har som har sine røtter i angolamerikansk, analytisk filosofi – har tatt opp igjen og videreutviklet den klassiske evighetslæren («tradisjonalisme»), men argumentasjonen har ofte vært uklar og kontroversiell. Kapitlet forsøker å avklare begrepene og begynner en drøfting av denne evighets­filosofien, som også blir behandlet i de to følgende kapitlene.

Kapittel 6: Vi utforsker grenselandet – Samtidighetens problem

Hvordan kan Gud kjenne tidens verden og være aktiv i den uten selv å være timelig? Det er et vanskelig problem, som mange har forsøkt å løse. Middelalderfilosofen Boëthius har gitt oss to lignelser: (1) Evigheten og tid er som sentrum i en sirkel og dens omkrets; (2) evigheten er som et blikk fra det høye. Moderne teorier om samtidighet mellom tid og evighet bygger på relativitetsteorien (Stump og Kretzmann) eller på flerdimensjonal geometri (Leftow). Andre hevder at det ikke er noen samtidighetsrelasjon mellom tid og evighet (Helm, de Molina).

Kapittel 7: Noen finner ikke evigheten – Temporalisme

Noen moderne religionsfilosofer forkaster den klassiske læren om to domener, tid og evighet. De hevder at Gud er i tiden akkurat som vi mennesker («temporalisme»). Kapitlet presenterer, drøfter og kritiserer synspunktene til Pike og Swinburne. Mellomstandpunktet til Craig (Gud er tidløs før skapelsen og temporal etter) blir også nevnt.

Kapittel 8: Vi nærmer oss målet – Kristus som gåte og løsning

Det siste hovedkapitlet samler trådene fra de tidligere kapitlene. Forfatteren forsøker å begrunne sitt eget syn: Gud er både temporal og evig akkurat som Jesus Kristus levde i tiden med et evighetsperspektiv. Et slikt syn har konsekvenser for kristnes tro, liv, liturgi og mystikk.

Kapittel 9 (tillegg): Jakobsstigen – Store tanker om lite ord

I flere kapitler nevnes Guds selvåpenbaring som «Jeg Er» (= Jahve) i 2 Mos 3:14. En mer detaljert omtale av dette faller litt utenfor den logiske rekken av de andre kapitlene og er derfor flyttet til et tillegg.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 1.1 Tro og tanke, 1.2 Tid og evighet

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

3 kommentarer den “Klokke & katedral – min bok om tid og evighet”

  1. Rønnaug Andresen Says:

    Gratulerer! Vi gleder oss til å høre deg snakke om disse spørsmålene på Katolsk Forum Asker og Bærum 28. november – 1. søndag i advent!


  2. Gratulerer med boka du har utgitt, Helge Erik! Den vil jeg kjøpe. Kanskje litt vanskelig emne for oss som ikke er så filosofisk anlagt…men jeg regner med at det hjelper å kjenne forfatteren!

  3. Hallvard Says:

    Jeg setter boken opp på önskelisten for årets julegaver. Hvis jeg rekker hjem til Norge til jul ?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: