Posted tagged ‘navn’

Sankt Erik — eller?

22.11.19

I et tidligere innlegg fortalte jeg at min farsfamilie tidligere hadde etternavnet Stålhandske. Det får meg tll å tenke på at mitt dobbelte fornavn, Helge Erik, også er ganske «fint». Men det faktisk både hellig og kongelig, er bare en tilfeldighet, for begge fornavnene er bare arvet fra to forfedre. Det var min slektsinteresserte far som plukket navnene til to tippoldefedre (hvor mange «tipp», husker jeg ikke).

Den ene var fra mors slekt i Numedal, og han het Hølje, som var den lokale varianten for Helge, det første leddet i mitt dobbeltnavn. Det er verd å merke seg at Helge betyr hellig.

Sanct_Erik

[Bilde: St. Erik, Wikimedia Commons]

Da er det litt pussig at jeg ved en tilfeldig hadde en tilsvarende person på farsiden som hadde navnet Erik, for det er et helgennavn. Kong Erik av Sverige levde på 1100-tallet, erobret deler av Finland og ble drept av motstandere. Mordet ble av kirken oppfattet som en martyrdød, og Erik ble helgenerklært. Han er Stockholms skytshelgen.

Uten å ha noen helgenstatus, heter jeg altså Den hellige Erik, eller Sankt Erik. Det er noe å leve opp til…

En gang var jeg i Birmingham på et faglig møte. Jeg kom litt senere enn de andre, så da lederen av møtet ‒ som ved en tidligere anledning hadde fått vite betydningen til navnet mitt ‒ så meg, ubrøt hun til de andre deltakernes forundring og oppstandelse «Look, there comes Saint Erik!»

Helge-navnet har imidlertid gitt meg visse komplikasjoner, for utlendinger tror ofte at Helge er et kvinnenavn. Tyskere kjenner for eksempel ikke Helge som et maskulint navn og tror at det er norsk variant av kvinnenavnet Helga. Når jeg derfor har reist i utlandet, har jeg ofte blitt registrert som kvinne. Et eksempel ble litt pussig. Jeg hadde vært på et faglig møte i Åbo i Finland sammen med en kvinne, Kirsten, fra jobben. Da vi skulle hjem igjen, tok vi fergen til Stockholm for å ta toget videre til Oslo. Vi ble enige om å spise middag sammen om kvelden på båten. Etterpå sa vi godnatt og gikk hver vår vei, men til vår store forundring møttes vi igjen utenfor den samme kahyttdøren. Reisebyrået som hadde ordnet vår billetter hadde nemlig trodd at vi begge var kvinner og derfor gitt oss plass i samme dobbeltluger. Litt lattermilde måtte vi ordne oss som best vi kunne.

Du finner flere minner under GLØTT.

Et adelsnavn er godt å ha

22.11.19

Min fars store interesse var slektsforskning. Den dyrket han i over 40 år, og jeg har arvet en samling med permer, som inneholder alt han klarte å grave frem fra arkiver, kirkebøker og andre kilder. I familietreet på farssiden finnes en person med det imponerende navnet Erik Eriksen Stålhandske. Det etternavnet fikk far først til å tro at vi var i fjern slekt med den svenske adelsfamilien Stålhandske. Det fantes også en finsk adelsfamilie med det samme navnet, men relasjonen mellom de to adelsfamiliene var litt usikker. Imidlertid viste det seg ‒ til fars store skuffelse ‒ at den norske Stålhanske-familien ikke var adelig, og at den ikke hadde noe bånd til de to adelsfamiliene. Erik Eriksen Stålhandske bodde på Eiker og var ‒ hvis jeg husker riktig ‒ en ganske alminnelig smed. Kanskje stål-navnet hadde noe med yrket å gjøre.

[Bilde: Ständerhuset, Wikimedia Commons]

Likevel har jeg hatt nytte av Stålhandske-navnet. Det skjedde en gang Elisabeth og jeg var i Helsingfors. Der hadde jeg lyst til å vise henne Ständerhuset, som opprinnelig var møtested for stenderforsamlingene (adel, geistlige og tredjestanden). Jeg hadde hatt mye kontakt med foreningen for svensktalende, finske leger, og den hadde kontorplass i Ständerhuset. Der hadde jeg deltatt på faglige møter med finske og andre nordiske kolleger. Da hadde jeg også fått se en riddersal, hvor veggene var kledd med heraldiske skjold for finske adelsfamilier.

En søndag gikk altså Elisabeth og for å se på dette fine huset, men det viste seg å være stengt for omvisninger på søn- og helligdager. Skuffende! Men så oppdaget jeg at det var en vakmesterbolig i underetasjen. Jeg ringte på og møtte en mann som var mektig irritert over å bli forstyrret på en fridag. Det var da jeg fikk glede av mitt gamle slektsnavn. Jeg fortalte ham nemlig at familien opprinnelig hadde hatt navnet Stålhandske, og at jeg nå gjerne ville se om adelsfamilen med samme navn hadde sitt skjold i riddersalen. Da ble han plutselig veldig blid, inviterte oss inn og viste oss rundt i hele huset. Han trodde nok at jeg var en etterkommer fra den finske Stålhandske-familien. Vi fant imidlertid ikke noe Stålhandske-skjold på veggen i riddersalen. Det var litt overraskende. Men ellers hadde vi stor glede av besøket.

Slik kom altså det gamle slektsnavnet til nytte, selv om min familie ikke har adelige røtter.

I et annet innlegg skal jeg fortelle litt om mitt fornavn Helge Erik.

Du finner flere minner under GLØTT.