Paradiset: Landsbyen

(Dette er et kapittel i serien om Paradiset i Provence. Klikk på lenken for å se de andre kapitlene.)

Landsbyen med slottet øverst. Ring rund huset vårt. (Eget fotoI

Landsbyen med slottet øverst. Ring rundt huset vårt. (Eget fotoI

Huset vårt tilhører altså en liten landsby, Esparron de Pallières (klikk på lenken). Kommunen har samme navn, og den omfatter også landbruksområdene på sletteområdet nedenfor landsbyen og de skogkledde åsene.

På toppen av landsbyen ligger Le Château, som imidlertid ikke har noen imponerende slottsarkitektur. Slottets fundament er en spiss klippe, som antagelig har gitt landsbyen sitt navn, Esparron, som kan bety «rytterspore» på det provençalske språket (éperon på standardfransk).

Resten av landsbyen brer seg ut som en trekant i skråningen nedenfor slottet. Siden klippen er ganske bratt, får landsbyen flere nivåer med veier på tvers og trapper mellom nivåene.

Postkontoret (til venstre), rådhuset og kirken. Trapp opp fra Grand'Rue. (Egne foto)

Postkontoret (til venstre), rådhuset og kirken. Trapp opp fra Grand’Rue. (Egne foto)

Huset vårt ligger på øverste nivå, rett under slottet. Da vi kjøpte huset, hadde ikke Frankrike ennå et adresseregister med gatenavn og husnummer for hele landsbyen. Derfor registrerte offentlige etater følgende adresse for oss: Famille Solberg, Sous le Château («under slottet»).

Grand'Rue (eget foto).

Grand’Rue (eget foto).

Gaten på nivået nedenfor vårt hus har det imponerende navnet Grand’rue («storgaten») til tross for at den er så trang at møtende biler ikke kan passere hverandre. Ellers har landsbyen en liten kirke, en skole, en liten kafé med Internett (Cercle d’Union), et felles møte- og festlokale (Salle polyvalente) og — selvsagt! — et stort uteareal for kulespill (pétanque), den sør-franske nasjonalsporten.

Det er ingen butikker i landsbyen, men det tar bare noen minutter med bil til nærmeste supermarked (i byen Rians). Hver morgen kommer imidlertid en baker med bil og selger nybakt brød og andre godsaker. Mens man venter på bakeren, står landsbyens folk i grupper. Det er en viktig del av byens sosiale liv, for da utveksles nyheter og litt sladder.

Byen Saint-Maximin ligger omtrent 20 km sør for Esparron. Der finnes store kjøpesentre og mange restauranter og kaféer. Det er også flere restauranter i nærområdet til landsbyen. Den aller beste, etter vår mening, er Bergerie Provençale, i landsbyen Ginasservis noen kilometer nord for Esparron. Der får man mat av gastronomisk kvalitet til en rimelig pris.

Landsbyens sauer på vei til beite (eget foto).

Landsbyens sauer på vei til beite (eget foto).

Landsbyens inntektsgrunnlag er jordbruk: vindyrking, krydderåkre, olivenlunder og sauehold. De mange hundre sauene er til mye underholdning — og en del irritasjon for folk på veiene — når sauene morgen og aften vandrer til og fra beitemarkene i skogen.

Så noen ord om innbyggerne i landsbyen. Den har selvsagt mange fastboende. Det er imidlertid også mange som har fritidshus i Esparron; de fleste er franske (fra storbyene i regionen), men det er også noen få utlendinger som har hus der. Vi er blant dem.

<= Forrige kapittelNeste kapittel =>

Advertisements
Explore posts in the same categories: 0 Personlig

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: