Salme 112: Salig er den som frykter Herren
Salme 112 brukes i vesper II på søndag i uke IV.
Du finner salmeteksten i Bibel 2011 (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift.
Innledningsvis må jeg bekjenne at dette er en salme som har vært vanskelig for meg. Hvordan kunne jeg gjøre den til min personlige bønn? Dens budskap synes nemlig ikke å stemme med min erfaring, som forteller meg at de som fører et moralsk forkastelig liv kan ha stor verdslig suksess, og at religiøst og moralsk høyverdige personer kan utsettes for store ulykker og nederlag.
Pave Benedikt XVI berører i sin salmekommentar dette problemet: «However, to this optimistic vision are opposed the bitter observations made by Job, a just man who experiences the mystery of sorrow, feels himself unjustly punished and subjected to apparently senseless trials. […] It is necessary then to read this Psalm in the global context of Revelation, which embraces the reality of human life under all its aspects.» [John Paul II, Benedict XVI 2006:195] For å sette det litt på spissen, kan det nesten se ut til at paven gir meg følgende råd: «Ikke bry deg om det salmen sier, for andre steder i Åpenbaringen står det noe annet.» Det går jeg ikke med på, for når jeg ber, vil jeg gjerne ta salmens tekst på alvor.
Det synes altså ikke å stemme at den som frykter Herren og har glede i hans bud får velstand og rikdom [vv 2-3] og heller ikke at de urettferdiges lengsler blir til intet [v 10]. Hvordan kan min personlige bønn bygge på en tekst som ikke overbeviser meg?
Ikke desto mindre er denne salmen en tekst fra den hellige skrift, og den har i århundrer vært brukt i Kirkens offisielle bønn. Jeg kunne derfor selvsagt si til meg selv: «Når du ber denne salmen forener du deg med Kirkens bønn selv om du ikke forstår den.» Men jeg ikke tilfreds med en slik løsning.
La oss derfor se nærmere på denne vanskelige salmen.
Først noen faktaopplysninger om salme 112. Bibelekspertene klassifiserer den som en visdomssalme. Dens budskap er beslektet med innholdet i Bibelens visdomsbøker, som blant andre omfatter Salomos ordspråk og Forkynneren og de deuterokanoniske bøkene Visdommens bok og Sirak. Disse skriftene har ofte oppdragende ord fra en eldre, klok person: Hør etter, barn, når far formaner, lytt, så dere vinner forstand! [Ordsp 4:1] Salme 112 har nettopp en slik belærende tone.
På hebraisk blir dette ekstra tydelig, for salmen er strukturert slik at første bokstav i hver av de 22 linjene begynner med en bokstav i alfabetisk rekkefølge. På den måten blir det lettere å huske lærdommen. Bibelen bruker flere steder denne alfabetiske husketeknikken. (I Bibel 2011 kan du se de hebraiske bokstavene foran hver linje i salme 112.)
Mange bibeleksperter mener at salme 112 ble brukt ved de årlige fornyelsene av pakten mellom Gud og Israel omtrent som vår trosbekjennelse blir brukt ved fornyelsen av dåpsløftene.
Ekspertenes informasjon er interessant, men den hjelper oss kanskje ikke så mye når vi opplever at salmens budskap er vanskelig å godta. Jeg har derfor bladd opp i en rekke bøker med salmekommentar på jakt et noe som kan hjelpe oss. Jeg fant blant annet dette:
- Quesson [1979:210-215] skriver at den eneste helt rettferdige er Jesus selv, og Quesson anbefaler oss derfor å lese «denne salmen ved å legge den i Jesu munn.» I så fall blir den urettferdige i vers 10 «denne verdens Prins som Jesus beseiret ved sin påske», en seier som fullendes ved Jesu gjenkomst ved tidenes ende.
- Deissler [1968:178-180] har et tilsvarende standpunkt, for han mener at det er mulig å anvende alle salmeversene på Jesus; de «står da fram i et nytt lys og blir for oss både en trøst og et strålende løfte». Forslaget til Quesson og Deissler er ikke dårlig, men det løser ikke alle problemene våre, for salmens tekst er ganske konkret. Vi må i så fall mentalt omskrive noen av versene i betydelig grad om vi skal knytte dem direkte til Jesus, ellers blir det ikke lett å forene dem med hans egen belæring i Bergprekenens saligprisninger.
- Atherton [2004:226-227] skriver at salmens konkrete ord «can inspire us with a deep concern for this world. We are called to make it a better place for those who come after us by overcoming evil and promoting good in ourselves and in our community.» Da må vi ta salmens ord, ikke som belærende påstander om relasjonen mellom rettferd og velferd, men som intensjoner for bønn og handling. Det krever også en viss mental omskriving av teksten.
- La oss vende tilbake pave Benedikts salmekommentar, for han har en fin tolkning, som han deler med Augustin [Enarrationes]. I stedet for å legge vekt på at rettferdighet og godhet er årsak til dennesidig velstand og rikdom, mener de at salmens hovedbudskap er salighet og lykke både nå i tiden og i evigheten: Salig er den som frykter Herren og har glede i hans bud [v 1]. Augustin skriver: «Du vil ikke bli fattig ved å gi, for en himmelsk skatt er en tryggere eiendom.» Hos Benedikt leser vi at «happy is the man who does not live life for himself but gives; happy is the man who is merciful, generous and just; happy is the man who lives in the love of God and neighbour. In this way we live well and have no reason to fear death because we experience the everlasting happiness that comes from God.»
Jeg synes tolkningen til Benedikt og Augustin gir mening. Da kan jeg lese salmens vers om den rettferdiges hell som poetiske bilder på både den nære og den evige lykketilstanden. Den omskrivningen kan jeg godta.
Når jeg nå ber denne salmen, tenker jeg ofte på den rike gleden som preget den hellig Frans av Assisi. Han var fattig — og lykkelig!
Se også siden TIDEBØNNER (portal).
Stikkord: Benedikt, Bibelen, lykke, personlig bønn, salighet, salme 112, Salmenes bok, visdom, visdomsbøker, visdomssalme
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.
Legg igjen en kommentar