Presentasjon av artikkel om «Humanae Vitae»

Catholica - forsideFor noen dager siden ble jeg ved en tilfeldighet minnet om en artikkel jeg skrev ett år etter at pave Paul VI sommeren 1968 hadde utgitt rundskrivet Humanae Vitae, som presiserte Kirkens negative holdning til «kunstig prevensjon». Da fikk jeg lyst til å lese om igjen denne nesten 44 år gamle artikkelen. Hva ville jeg synes om den i dag? Jeg lette i mine gjemmer og fant tidsskriftet hvor artikkelen ble publisert: Catholica [26/2, 1969:72-83]. Noe overrasket, oppdaget jeg at jeg i det store hele fremdeles kunne stå inne for min ungdoms kritikk av Kirkens lære om prevensjon. Nå har jeg skannet inn teksten for å kunne republisere artikkelen her i bloggen min. Du finner den ved å klikke på tittelen: Naturmoral og autoritet i «Humanae Vitae». Bortsett fra en lett reformatering av teksten, har jeg ikke endret hverken innhold eller språk (som er noe preget av justeringene som den danske utgiveren av tidsskriftet gjorde).

Hvorfor publisere om igjen denne gamle artikkelen?

For det første mener jeg at problematikken fortsatt er høyst aktuell. Kirkens holdning til prevensjon er fremdeles kontroversiell, og den blir ofte omtalt og kritisert i media, særlig i forbindelse med AIDS-problematikken. Det jeg imidlertid savner i dag, er mer prinsipielle diskusjoner om etiske aspekter ved bruk av prevensjon i ekteskapet. Min artikkel var et forsøk på å løfte diskursen opp på et meta-plan, og jeg tror at noen av mine synspunkter fortsatt er relevante.

I ettertid ser jeg at det hadde vært på plass å diskutere enda grundigere den naturlovsfilosofien som ligger til grunn for mange av encyklikaens argumenter. Relasjonen mellom det empiriske, det finale og det normative hadde fortjent en mer prinsipiell diskusjon. Men om disse spørsmålene har jeg lest og tenkt mer enn den gang jeg skrev artikkelen.

Jeg ser også at skrev artikkelen nokså polemisk, kanskje mye mer på hugget enn jeg ville ha gjort i dag. Men debatten gikk friskt i årene etter at Humanae Vitae ble utgitt, og frontene var steile.

Minner om katolske tidsskrifter

Jeg synes også det kan ha sin interesse å minne om to nordiske, katolske tidsskrifter som forlengst er nedlagte, men som inneholdt mye interessant og viktig stoff: Catholica og Lumen. Jeg savner faktisk begge to.

Jeg publiserte altså min artikkel i Catholica, som var et tidsskrift med artikler om kultur, samfunn og teologi. Min gode venn Nils Heyerdahl var i en periode redaksjonens norske medlem, og han ga meg verdifull kritikk før jeg utarbeidet den endelige versjonen av mitt manus. Lumen var et teologisk fagtidsskrift utgitt av Dominikanerne i Norden i perioden 1957-1977. Til min studie om prevensjon hadde jeg stor nytte av en artikkel som Edward Schillebeeckx O.P. publiserte i dette tidskriftet.

Listen over fotnoter i min artikkel viser at jeg også leste det internasjonale tidsskriftet Concilium, som ble grunnlagt i 1965 for å fremme teologisk diskusjon «[in the] spirit of Vatican II». Blant grunnleggerne og flittige bidragsytere de første årene finner vi mange kjente navn, bl.a. Yves Congar O.P., Hans Küng, Karl Rahner S.J. og Edward Schillebeeckx O.P. Tidsskriftet — som fortsatt utgis på flere språk (http://www.concilium.in/) — ble oppfattet som nokså radikalt, noe som var medvirkende årsak til at Hans Urs von Balthasar, Joseph Ratzinger og flere andre i 1972 etablerte det mer moderate tidsskriftet Communio.

Reaksjoner på artikkelen min

Så litt tilbake til Catholica.

Mitt manus om Humanae Vitae falt nemlig flere i redaksjonen tungt for brystet. Nils måtte argumentere godt for å få artikkelen publisert. Kompromissløsningen ble at et annet av redaksjonsmedlemmene (Kaare Osorio) skulle skrive en artikkel om Kærlighed og sexualitet, som skulle stå umiddelbart foran min artikkel i det aktuelle nummeret av tidsskriftet. Det var kanskje ikke overraskende at hans artikkel fremmet et nokså forskjellig syn.

Jeg vet ikke om det var en tilfeldighet eller om det var et ledd i den samme redaksjonelle strategien, men den første artikkelen i det samme nummeret av Catholica var en oversettelse av Pavens tale om samvittigheden. Jeg hadde nemlig tatt meg den friheten å skrive noe om samvittighetens primat.

I tillegg inkluderte redaksjonen to avsnitt, ett rett under overskriften i min artikkel, og det andre — et langt sitat fra konsilkonstitusjonen Gaudium et Spes — ble plassert bak artikkelen. Hverken Nils eller jeg visste om disse to tilleggene før tidsskriftet var trykket. Hensikten var åpenbart å svekke mine «farlige» synspunkter på prevensjon i ekteskapet. Leserne ble altså advart på forhånd og korrigert etterpå hvis de var blitt påvirket av å lese min artikkel. Ikke ante jeg at min lille studie var så farlig.

Men det stoppet ikke med det. En gruppe danske lesere reagerte med raseri over min artikkel og bombarderte meg i lengre tid med brev og utklipp av artikler som skulle overbevise meg om at jeg var helt på villspor. De fleste av disse angrepene var imidlertid ikke på det prinsipelle planet hvor jeg mente at denne debatten hørte hjemme. Ifølge mine meningsmotstandere måtte jeg bare innse at jeg tok feil siden Kirken sa noe annet…

Selv ble jeg bare enda mer overbevist om at det er viktig for en troende og trofast katolikk — i kjærlighet til Kirken — å bidra til kritisk refleksjon. Det mener jeg fortsatt.

Klikk her til å gå til artikkelen om Humanae Vitae.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.1 Kristendom, 2.3 Katolske kirke

Stikkord: , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: