Salme 45: Bønnens bryllupssang

Salme 45 brukes i vesper på mandag i uke II.

Du finner salmeteksten i Bibel 2011  (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift.

Kong SalomoINNLEDNING

Da jeg skulle vekke min salmeblogg opp fra sin slumrende tilstand etter mange uker med andre aktiviteter, som tok både tid og krefter, var spørsmålet: Hvilken salme skulle jeg velge?

Jeg kunne selvsagt velge en enkel salme, en av de mange som umiddelbart appellerer til meg. Som jeg har skrevet i Forord og Aktualisering av salmene, er det mitt «prosjekt» å vurdere hvordan jeg kan gjøre de gamle bibelsalmene til min personlige bønn. Da hadde det vært en grei oppgave å skrive litt om en av disse lettfattelige salmene.

Imidlertid har det lenge plaget meg at det ikke er lett å få et personlig forhold til noen av de vanskelige salmene. Hver gang jeg kommer til en av dem i løpet av tidebønnenes fireukers syklus, irriterer det meg at jeg leser den dunkle salmen — fordi den nå engang står der — uten at den sier meg noe. Kanskje jeg burde velge en slik salme for nærmere studium.

For meg var salme 45 blant de vanskelige. Hvorfor skal jeg interessere meg for et kongebryllup i det gamle Israel? Hvordan kan jeg gjøre denne salmen til min bønn?

Jeg har derfor i lang tid hatt denne salmen i tankene — og i min bønn — og er etter hvert blitt fortrolig med den. Å formidle hva jeg har kommet fram til, krever en noe grundigere analyse av salmeteksten enn jeg hittil har gjort i de andre salmekommentarene i denne bloggen.

KONGESALME

Salmenes bok inneholder mange såkalte «kongesalmer», salmer som direkte eller indirekte omtaler en konge. Ifølge Jerusalembibelen er kongen hovedtemaet i tretten av disse salmene, de egentlige kongesalmene. Blant dem finner vi profetiske utsagn om kongen (salmene 2 og 110), bønner for kongen (20, 61 og 72), kongens egne bønner (18, 28, 63 og 101), en takkesang for kongen (21), en kongelig prosesjonssang (132), en kongelig hymne (144) og en sang til et kongelig bryllup (45), som vi skal se nærmere på her. Flere av disse salmene peker fram mot den kommende Messias, som den kristne tradisjonen identifiserer med Kristus.

I tillegg har noen salmer, uten egentlig å være kongesalmer, klare messianske referanser.  Kirken tolker også disse salmene kristologisk. Jerusalembibelen nevner salmene 8, 35, 40, 41, 68, 69, 97, 102, 118 og 119.

Ingen som leser salme 45, vil være i tvil om at den er en kongesalme. Helt i begynnelsen skriver salmedikteren jeg dikter mine sanger for kongen [v 2], og i resten av salmen henvender salmisten seg til kongen i du-form og beskriver mange kongelige kjennetegn.

Det har vært hevdet at denne salmen opprinnelig ble skrevet til et kongelig bryllup eller til minnedagen om bryllupet, men det er ingen enighet om hvem av jødefolkets konger det i så fall dreier seg om. Imidlertid tyder mye på at salme 45 ble sluttredigert og brukt etter det babylonske eksilet, antakelig i det fjerde århundret før Kristus [Deissler 221], og da hadde Israel ingen konge. Om utgangspunktet altså kanskje var en kjent konge, er kongen i salmens nåværende form løsrevet fra den historiske konteksten.

BRYLLUPSMYSTIKK

Hvis kongen i salme 45 ikke lenger peker tilbake på en konkret konge, så beskriver salmen heller ikke et historisk og profant bryllup. Derfor tolker de fleste salmens brudgom og brud og pakten mellom dem på et dypere, religiøst plan, en slags bryllupsmystikk. La se hvordan denne dypere meningen ble tolket av jødefolket før vi vender oppmerksomheten mot de nytestamentlige forfatterne og Kirken.

Jahve og Israel

Bibelen selv omtaler flere steder Guds allianse med det utvalgte folket som en ektepakt hvor Jahve er brudgommen og Israel eller folket i Jerusalem er bruden. Jeg velger å sitere Esekiels vakre tekst, hvor Gud kommer med en kjærlighetserklæring til Jerusalem, med ord og bilder som vi finner gjenklang av i salme 45:

Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at din tid var kommet, tiden for å elske. Så bredte jeg fliken av kappen min over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap, inngikk pakt med deg, og du ble min, sier Herren Gud. Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje. Så kledde jeg deg i fargerike klær, tok på deg sandaler av fint skinn, bandt lin om hodet ditt og svøpte deg i silke. Jeg pyntet deg med smykker, ga deg armbånd rundt hånden og kjede om halsen. Jeg ga deg nesering og øreringer og en vakker krone på hodet. Så pyntet du deg med gull og sølv og kledde deg i lin, silke og fargerike klær. Du fikk fint mel, honning og olje til mat. Du ble strålende vakker, du var verdig til å være dronning. [Esek 16:8-13]

Her er to eksempler til:

Gå og rop i ørene på Jerusalem: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land der ingen kan så. [Jer 2:2]

[Til Jerusalem:] som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg. [Jes 62:5]

Det var i samme ånd gammeltestamentlige skriftlærde hevdet at Høysangen henviser til Jahves kjærlighet til gudsfolket. Derfor er det rimelig å anta at salme 45 — som ifølge Jerusalembibelen viser et visst slektskap med Høysangen — ble tolket på tilsvarende måte.

Kristus og Kirken

I Det nye testamente og den kirkelige tradisjonen finner vi igjen denne bryllupsmystikken, men nå tar Kristus, den inkarnerte Gud, Jahves plass som brudgom. Bruden er ikke lenger Israel, men den nye pakts gudsfolk, Kirken. Noen forfattere betegner denne tolkningen av ekteskapsrelasjonen i salme 45 som en allegori. Jeg synes imidlertid det er så klare referanser i Det nye testamente til denne gammeltestamentlige salmen at jeg mener vi må ha lov til å tolke den typologisk. (Vet du ikke hva «typologisk» betyr? Ta en titt på innlegget Bibelske salmer som personlig bønn.)

1) Konge. For det første er salmens konge en type for Kristus. Det ser vi blant annet i Brevet til hebreerne, som bruker salmens 7. og 8. vers som et utsagn om «Sønnen», altså Jesus Kristus:

Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer. Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner med gledens olje. [Hebr 1:8-9]

Dette er en klar messiansk tolkning av den kongen vi møter i salme 45; han er salvet […] med gledens olje. Med et sitat fra Jesaja bekrefter Jesus selv at han er salvet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige [Luk 4:18; Jes 61:1]. Jeg minner om at navnet Messias (fra hebraisk) og Kristus (gresk) betyr «salvet». Jesus er konge fordi han er oppfyllelsen av de messianske profetiene i Det gamle testamente: Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge» [Joh 1:49]. Til Pilatus bekrefter Jesus at han er konge, men han presiserer samtidig at hans kongsmakt er ikke av denne verden [Joh 18:33-37].

2) Brudgom. For det andre ser vi mange steder i Det nye testamente at Kristus omtales som brudgom. Johannes døperen er den første som gjør det; han kaller seg selv brudgommens venn [Joh 3:29]. Til Johannes’ disipler sier Jesus om seg selv: «Kan vel bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem?» [Matt 9:15]. I flere av Jesu lignelser om himmelriket finner vi også en brudgom som det er rimelig å tolke som Jesus selv; se bl.a. Matt 22:1-14 og Matt 25:1-13.

Kristus er altså både konge og brudgom. Derfor kan vi trygt lese salme 45 — som nettopp benytter disse to begrepene — i et kristusperspektiv.

3) Brud. Er det en brudgom, må det også finnes en brud. Hvem er så Kristi brud? I Johannes’ åpenbaring leser vi:

Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. […] «Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru.» [Åp 21:2,9]

Ovenfor har vi sett at Jerusalem var Jahves brud, og det er dette bilde Johannes bruker, men nå på Kirken i et endetidsperspektiv, det nye Jerusalem.

Kirken er altså bruden, og Kristus er dens brudgom. Mange andre nytestamentlige tekster uttrykker det samme. Her er noen eksempler:

 [Paulus skriver:] For jeg vokter dere med Guds brennende sjalusi. Jeg har lovet dere bort til Kristus, og bare til ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. [2 Kor 11:2]

Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken. [Ef 5:31-32]

Ånden og bruden sier: «Kom!» [Åp 22:17]

For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger. [Åp 19:7-8]

I det siste sitatet får brudens drakt av skinnende rent lin meg til å tenke på salmens beskrivelse av brudens gullvevde kjole [vv 14-15].

I disse tekstene er det Kirken som kollektiv som er Kristi brud. Mange kristne mystikere har imidlertid gjort denne relasjonen personlig og beskriver sjelens forening med Kristus i kontemplasjon og bønn som et bryllup.

SALME 45 SOM PERSONLIG BØNN

Vi har altså sett at de gammeltestamentlige jødene uttrykker Jahves kjærlighet til gudsfolket som en ektepakt og at de må ha sunget salme 45 i lys av denne relasjonen. Kristne tolker salmen kristologisk og ser på kongen som en Kristus-type slik at bryllupssymbolet blir et bilde på Kristus (brudgommen) og Kirken (bruden).

Det er i lys av disse to beslektede relasjonene Gud <=> gudsfolket og Kristus <=> Kirken at salme 45 kan bli en personlig bønn for oss. Med salmens ord kan vi glede oss over og takke for denne guddommelige kjærligheten slik at vårt hjerte strømmer over av gode ord [v 2].

Til slutt har jeg et praktisk råd å komme med. Augustin skriver i sin kommentar til salme 45 at den presenterer for oss en hellig bryllupsfest for brudgommen og bruden, for kongen og hans folk, for Frelseren og de som skal bli frelst. Det har han fullstendig rett i. Men når Augustin deretter i sin lange tekst — på over 9000 ord i den latinske originalen — kommenterer vers for vers og tolker hvert eneste meningsbærende ord, synes jeg at han strekker tolkningen for langt. Vi må ta salmen for det den er, nemlig bryllupspoesi, og poesi må få lov til å være nettopp poesi. Vi må ikke ødelegge den med overdreven tolkning.

Vi kan også la salmens vakre poesi uttrykke — slik de store mystikere gjør — vår egen kjærlighet til Kristus og hans guddommelige kjærlighet til oss. Så blir salmen en bønnens bryllupssang.

Se også: TIDEBØNNER (portal)

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.2 Bibelen, 2.7 Tidebønner

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: