Salme 122: Vi vil gå til Herrens hus

Salme 122 brukes i vesper I på søndag (lørdag aften) i uke IV. Du finner salmeteksten i Bibel 2011 (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift. Dette er en hymne som pilegrimene sang ved ankomsten til tempelet i Jerusalem, Herrens hus [vv 1 og 9]. Siden Jesus selv dro tre ganger til Jerusalem med sine disipler, er det ikke utenkelig at han også sang denne hymnen da han kom fram. Salmen har en enkel, tredelt struktur:

  1. glede over å ha nådd målet for vandringen [vv 1-2],
  2. lovprisning av Jerusalem [vv 3-5] og
  3. bønn om fred og alt godt for Jerusalem og byens venner og innbyggere [vv 6-9].

Hvordan kan vi så bruke denne salmen som vår personlige bønn? Umiddelbart synes den jo bare å ha historisk interesse, for både Davids kongdømme [v 5] og tempelet var for lengst borte da den ble skrevet. I beste fall kunne vi kanskje be den om vi selv dro som pilegrimer til Israel og besøkte tempelhøyden i Jerusalem. Ved nærmere ettertanke viser det seg imidlertid at denne enkle hymnen har et usedvanlig rikt innhold og at den gir grunnlag for svært variert bønn. La oss se litt nærmere på noen av mulighetene. 1) Den hellige byen.Jerusalem er en hellig by for tre religioner: jødedommen, kristendommen og islam. Samtidig har byen vært — og er! — sentrum for politisk strid, voldshandlinger og urettferdig behandling av menneskegrupper. Derfor kan vi også med god grunn Be om fred for Jerusalem! [v 5]. Utvilsomt var fred for Jerusalem også den sentrale intensjonen for den gammeltestamentlige salmedikteren, for i den korte teksten nevner han både Jerusalem og fred hele tre ganger. I den hebraiske originalteksten uttrykkes denne koblingen med et meningsfult ordspill: Ordet «fred» (hebraisk: shalom) inngår nemlig i bynavnet (Yerushalayim). Vi kan også gjøre denne salmen aktuell for oss ved noen enkle omskrivninger, som har bibelsk støtte (se avsnittet om typologi i foredraget Bibelske salmer som personlig bønn). 2) Vår lokale kirke. Når vi leser Herrens hus i første og siste vers, er det ganske naturlig for oss å tenke på vår lokale kirke. Der forkynnes Guds ord, og hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem [Matt 18:20]. Nattverdsfeiringen, hvor Jesus er sakramentalt nærværende, gjør uttrykket Herrens hus veldig konkret. Derfor er det ikke uten grunn at denne salmen er plassert i vesper på lørdagskvelden (uke IV), som er den liturgiske starten på helligdagen. Det bør fylle oss med glede når vi skal gå til Herrens hus [v 1] for å delta i søndagens messe. Hymnen, som var israelittenes sang på vei til tempelet, kan akkompagnere vår kirkegang. 3) Verdenskirken. Jødene ba denne salmen på en tid da Jerusalem ikke lenger var Davids hus [v 5], det var byen bare i overført forstand. Slik kan vi også overføre salmens Jerusalem til vår kirke, som er den messianske Davids hus, slik Natan profeterte for David:

Nå kunngjør Herren at han vil bygge et hus for deg. Når dine dager er til ende og du hviler hos dine fedre, vil jeg reise opp din etterkommer, en av ditt eget kjøtt og blod, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. […] Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for mitt ansikt, og din trone skal stå støtt til evig tid. [2 Sam 7:11-13,16]

Når vi leser Jerusalem, kan vi derfor tenke på kirken i vid forstand, verdenskirken, som ble født ved pinseunderet i Jerusalem, ved Den hellige ånds komme. Denne kirken kan være den vi selv tilhører eller fellesskapet av alle kristne kirkesamfunn. Det er dessverre mye splid og ufred både i og mellom kirkesamfunnene. Derfor er det viktig å be om fred og enhet, slik Jesus selv ba: Må de alle være ett [Joh 17:21]. Ordene om Jerusalem, du er bygd som en hel og samlet by! [v 3] uttrykker da målet for vår økumeniske streben. 4) Det himmelske Jerusalem. Det er også mulig å tolke denne hymnen — i hvert fall den første delen av den — i et eskatologisk perspektiv, i lys av vår evige bestemmelse. Vi er alle, både enkeltvis og som Gudsfolk, på vei mot det himmelske Jerusalem [Åp 3:12; 21:2,10], på den endelige pilegrimsferden som profeten Jesaja så:

I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus.» [Jes 2:2-3]

Med salmeordene Jeg ble glad da de sa til meg: «Vi vil gå til Herrens hus» [v 1] kan vi uttrykke vår fryd over å være kalt til frelse og evig liv. Se også: TIDEBØNNER (portal)

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.2 Bibelen, 2.7 Tidebønner

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: