Bibelske salmer som personlig bønn

(Foredrag for Legdominikanerne i Oslo fredag 12. oktober 2012)

INTRODUKSJON

Jeg takker for invitasjonen til sammen med dere å drøfte følgende problemstilling knyttet til vår daglige deltakelse i Kirkens tidebønner:

Hvordan kan vi gjøre de bibelske salmene til vår personlige bønn?

For meg er dette et ganske vitalt spørsmål, for ellers blir det å be laudes og vesper en nokså innholdstom og meningsløs aktivitet. Jeg ble under en fraternitetsretrett i Sør-Frankrike for alvor oppmerksom på at å forstå de bibelske salmene og å be med salmene ikke er helt sammenfallende aktiviteter. Senere har problemet interessert meg veldig, og jeg har tatt det opp både som program for «min» fraternitet i Provence og i min blogg på Internett.

Å gjøre de bibelske salmene til personlig bønn, er imidlertid et ganske stort emne — større enn vi klarer å behandle på et kort fraternitetsmøte. Dessuten har jeg ikke lyst til å bruke den tildelte tiden til bare å holde et foredrag for dere. Derfor har jeg valgt både å begrense meg til å omtale noen få viktige momenter og så å gå konkret til verks ved at vi sammen ser på en bibelsk salme.

Jeg har lagt opp til et program i tre etapper:

  1. Først presenterer jeg noen prinsipper for aktualisering av de bibelske salmene.
  2. Dernest skal vi i fellesskap se på en kort salme fra Salmenes bok, salme 122, for å se om vi kan aktualisere denne salmen til vår egen bønn. Jeg håper at dere allerede har hatt tid til å ta en titt på salmeteksten.
  3. Jeg har selv noen tanker om salme 122. Disse tankene vil jeg presentere som tredje post på programmet, ikke som en fasit, men som et eksempel.

Å BE SALMENE: ENKELT OG VANSKELIG

Som nevnt, er det å tolke en salme og å be en salme ikke er helt sammenfallende aktiviteter. Det er derfor jeg drister meg til å holde innlegget her i dag. Jeg er nemlig hverken bibelekspert eller teolog — min synsvinkel er salmebrukerens. Imidlertid har både eksegeten og teologen har mye å lære oss som ber med salmene.

Mange av de bibelske salmene i laudes og vesper har en umiddelbar appell og lar seg uten vanskelighet bruke når vi ber. Vi har for eksempel neppe problemer med å gjøre botssalmens tryglende ord til våre egne:

Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld! Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd! [Sal 51:11–12]

(I parentes bemerket: Bibelsitatene er merket med kursiv og blå skrift. De fleste av dem er hentet fra Bibel 2011.)

Det også lett å lovprise Gud med de siste fem salmene i Salmenes bok, «Halleluja-salmene»:

Lovsyng Gud i hans helligdom! Lov ham i hans mektige hvelving. Lov ham for hans storverk. Lov ham for hans store velde. [Sal 150:1–2]

Andre salmer med likefram appell uttrykker tillit:

Herren er min hyrde, jeg mangler intet. [Sal 23:1]

Noen salmer uttrykker en lengsel, som vi umiddelbart forstår:

Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. [Sal 42:2].

Det er imidlertid mange steder i salmene som er vanskelig å tolke og å godta. Hvorfor skal vi for eksempel synge salme 45 som kveldsbønn? Der lovprises den voldelige kongen:

Spenn sverdet fast ved hoften, du kriger, i din høyhet og herlighet! […] Pilene dine er spisse, folkeslag stuper for deg. Kongens fiender er rammet i hjertet. [Sal 45:4,6]

Det er heller ikke lett å gjøre den samme salmens ord til en personlig bønn når det er kongens bryllup som beskrives:

Fullkommen, strålende trer kongsdatteren inn, kjolen hennes er gjennomvevd med gull. I fargerik drakt blir hun ført til kongen. [Sal 45:14–15]

Det kan også virke forvirrende at salmene ofte omtaler historiske begivenheter, religiøse steder, seremonier, navn og begreper som vi ikke har noe forhold til:

  • For oss er ikke utvandringen fra Egypt den sentrale historiske hendelsen,
  • vi har ikke vært bortført til Babylon og lengter hjem,
  • vi har ikke noe tempel med offerhandlinger,
  • for oss er ikke Jerusalem og Sion midtpunktet for religiøs og nasjonal tilhørighet og
  • vi kaller oss ikke Israel eller Jakob.

Salmene henviser stadig til alt dette og mye mer som kan virke fremmedgjørende på oss. Vi kunne ha tatt fram mange andre eksempler både på vanskelige og lette salmetekster, men jeg stopper her.

AKTUALISERING AV SALMENE

La oss heller se på noen enkle prinsipper for å aktualisere salmene.

Hvis vi begrenser oss til laudes og vesper, ber vi i løpet av tidebønnenes fireukers periode totalt 118 bibelske salmer, hymner og sanger. Av disse tekstene kommer 92 % fra Det gamle testamente: 83 salmer fra Salmenes bok og 26 sanger fra andre gammeltestamentlige bøker.

Da er det viktig å understreke det tette båndet mellom Det gamle og Det nye testamente. Gudsfolkets historie

  • begynner med Abraham og patriarkene;
  • den fortsetter med perioden i og utvandringen fra Egypt og
  • erobringen av det lovede land;
  • senere kommer det babylonske fangenskapet, hjemkomsten og
  • de postbabylonske, hellenske og romerske periodene.
  • Så kommer Jesu liv fra unnfangelse til himmelfart,
  • Kirkens fødsel og globalisering på pinsedag og
  • dens utbredelse og historie til våre dager.

Alt dette henger sammen. Legg også merke til at vi også er med i Gudsfolket. Når vi ber de bibelske salmene, er det derfor viktig ikke å glemme at vi tilhører også denne store sammenhengen.

Denne enhetlige historien gir oss mange muligheter til å refortolke og å aktualisere salmetekstene. Det kan gjøre på mange måter. I kveld skal jeg legge hovedvekten på to av dem, som for meg er viktige:

  • Typologisk tolkning og
  • salmene som Gud ord til oss.

TYPOLOGI

Kirkefedrene var klar over den tette samhørigheten mellom Den gamle og Den nye pakten og brukte ofte en tolkningsmodell som har fått navnet «typologi». Den var viktig også gjennom hele middelalderen, men etter reformasjonen — særlig i protestantiske kretser — har den gradvis blitt fortrengt av andre metoder, som ble betraktet som mer vitenskapelige.

Jeg har tenkt å legge litt vekt på denne metoden i dag, for den er høyst levende blant mange katolske teologer og liturger.

Kort formulert: Typologi er å refortolke tidligere personer, hendelser, handlinger og utsagn i lys av det som kommer senere i Gudsfolkets historie.

La oss ta et eksempel fra en salme og følge en typologisk tolkningskjede:

1) I salme 78 leser vi at salmisten henviser til israelittenes føde mens de vandret i ørkenen:

Han befalte skyene i det høye og åpnet himmelens dører, han lot manna regne over dem til føde, han ga dem korn fra himmelen. Englebrød fikk menneskene spise. Gud sendte mat, og de ble mette. [Sal 78:23–25]

2) Går vi til en senere epoke i Gudsfolkets historie, kan vi i Johannes-evangeliet lese at Jesus sammenligner seg selv med manna og utvider perspektivet til frelse og udødelighet:

Jeg er livets brød. Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er mitt legeme [eg. min kropp], som jeg gir til liv for verden. [Joh 6:48–51]

3) Ved nattverdsmåltidet tar han opp igjen denne tanken og knytter den til sakramentet i brødets skikkelse:

Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er mitt legeme [eg. min kropp] [Matt 26:26]

Når vi ber salme 78, kan vi derfor i tankene videreføre salmens vers om englebrødet manna til Jesus selv og hans nærvær i alterets sakrament. Hadde vi imidlertid tatt salmens vers om manna bokstavelig, hadde de bare minnet oss om hvordan israelittene overlevde på sin vandring gjennom ørkenen fra Egypt til det lovede land. Da hadde fokus altså vært jødefolkets historie. Men når vi følger den typologiske kjeden til Jesus og alterets sakrament, får disse salmeversene en ny aktualitet for oss; da angår de oss på en ny og mye dypere måte.

Her ser vi at manna i Den gamle pakt prefigurerer Kristus selv og alterets sakrament i Den nye pakt. Ifølge typologisk fagspråk er manna en «type», Kristus og sakramentet kalles «antityper». Den gammeltestamentlige typen peker altså framover mot de nytestamentlige antitypene.

For å unngå vilkårlige og «fromme» tolkninger, er det mange som setter som krav til en type i Det gamle testamente at typen direkte eller indirekte skal være omtalt i Det nye testamente. Typologiske tolkning har derfor mye mer substans enn allegorier, metaforer og andre poetiske bilder.

Her er noen flere eksempler på typer som ofte finnes i de bibelske salmene:

  • Kongen => Kristus: Når salmene omtaler kongen eller hans etterkommere, kan vi ofte ha Kristus i tankene, han som er oppfyllelsen av de messianske profetiene. Det samme gjelde noen av de stedene hvor David nevnes med navn. Det gjelder for eksempel salme 132, hvor beretningen om David som finner og flytter paktskisten glir over i en messiansk profeti. Evangeliene omtaler flere steder Jesus som konge: Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge» [Joh 1:49; se også Matt 2:2 og 27:37]. Overfor Pilatus bekrefter Jesus selv kongetittelen [Joh 18:37].
  • Prest => Kristus: Når prestene omtales i salmene, er de av og til en type for Kristus. Det er spesielt tydelig når det gjelder presten Melkisedek [1 Mos 14:17–20] — som for øvrig også var konge. Jesus siterer denne salmen og antyder at han selv er salmens messianske konge og prest [Luk 20:41–44], og Hebreerbrevet har i kapittel 7 en dyp teologi om Melkisedek og Kristus. Det kaster lys over salme 110, hvor det står at Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis [Sal 110:4].
  • Hyrde => Kristus: Herren er min hyrde, jeg mangler intet [Sal 23:1], står det i salme 23, og hyrde-motivet finner vi også i salmene 28 og 80. Om seg selv sier Jesus: Jeg er den gode hyrden [eg. gjeteren]. Den gode hyrden [gjeteren] gir livet sitt for sauene. [Joh 10:11]
  • Jerusalem, Sion og tempelet => Kirken: Jerusalem, Sion og tempelet var det liturgiske sentrum for jødenes gudsdyrkelse. Mange steder i Det nye testamente viser at Kirken er Den nye pakts tempel, f.eks. Vi er jo den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo og vandre midt iblant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. [2 Kor 6:16] Når salmene nevner Jerusalem, Sion og tempelet, kan vi ofte ha Kirken i tankene.
  • Tempeloffer => korsfestelsen => messen: Tilsvarende gjelder offerhandlingene i tempelet; de kan prefigurere Kristi sonoffer på korset. Derfor kan vi også ha messeofferet i tankene når vi leser om ofrene i salmene.

Når vi ber tidebønnene vil vi sikkert oppdage flere eksempler på typer i de bibelske salmene.

Nå kan det — kanskje med rette — innvendes at slike omtolkninger av salmetekstene er uvitenskapelige, for bibelens forfattere hadde ikke det typologiske perspektivet i tankene. De skrev sine tekster ut fra en fortidig og samtidig historisk og religiøs kontekst. Bibeleksperter kan for eksempel fortelle oss at salmer som nevner kongens bryllup og bruden egentlig har vært skrevet til et kongelig bryllup eller til minnedagen for bryllupet. I så fall, er det ikke å strekke teksten for langt å se på brudgommen og bruden som typer for Kristus og Kirken, selv om vi har nytestamentlig støtte for en slik tolkning? Legger vi ikke mer i teksten enn salmedikteren har ment? Tilsvarende kan innvendes mot «fromme» lesemåter av andre salmetekster. Det er mye riktig i disse ankepunktene. Likevel er det mye som kan rettferdiggjøre de lesemåtene jeg antyder.

Før jeg går videre, kan det være riktig å presisere at jeg har presentert er en veldig forenklet versjon av typologien, som omfatter en rekke forskjellige former for typer. Her har jeg ikke gjort noe forsøk på å skille mellom disse typekategoriene.

GUDS ORD TIL OSS

La oss så ta en kort titt på den andre måten å aktualiser salmene til vår personlige bønn.

Det tilhører barnelærdommen at Bibelen er Guds ord.

Begrepet «Guds ord» har imidlertid mange betydninger:

  • Bibelen siterer mange steder Gud i direkte tale,
  • i vid forstand er Bibelen det skriftlige vitnesbyrdet om gudsåpenbaringen, og
  • helt konkret er Jesus Kristus Guds Ord.

«Gud ord» har imidlertid også en personlig betydning: Når jeg leser Den hellige skrift, taler Gud direkte til meg. Det er bakgrunnen for nærlesningen av Bibelen, Lectio Divina. Da søker vi en mening i skriften som er viktig for oss og som kan inspirere til bønn.

Det samme gjelder når vi ber en bibelsk salme; vi kan gjøre den til vår bønn ved at vi lar salmens tekst inspirere oss. Da dreier det seg ikke om tolking av den bibelske teksten, men om å la Gud tale til oss gjennom den. Da kan å be med salmen bli til ekte dialog, en jeg-du-relasjon med Gud. Her er vår personlige situasjon når vi ber høyst aktuell, og perspektivet kan også utvides til å omfatte familie, venner, Kirken og samfunnet.

Hvis vi er fylt av glede eller takknemlighet, eller hvis vi bærer på en sorg, en bekymring eller en skyld, kan salmene sette ord på det vi vil si i dialogen med Gud. Da bruker vi en bibelsk tekst og gjør den til vår egen.

AVSLUTNING

Til slutt: Hva gjør vi dersom vi ikke klarer å finne noen mening i en salme, intet som kan gjøre salmeteksten til vår bønn? Blant salmene som vi finner i laudes og vesper, er det faktisk noen tekster som er vanskelig å aktualisere. I hvert fall synes jeg det.

Da er min løsning å huske at jeg tilhører en stor sammenheng:  Tidebønnene er Kirkens offisielle bønn. Over hele verden er det mennesker som gjør akkurat det samme som meg når jeg ber mine tidebønner — akkurat nå. Da deltar jeg i en meningsfull aktivitet, selv om jeg ikke forstår dybden i alle tekstene. Det er Kirken som et hellig fellesskap — inspirert av Den Hellige Ånd — som ber, og jeg låner Kirken min stemme. Mysteriet kan være større enn min egen forståelse. Å ikke ville be noe som jeg ikke begriper fullt ut, kan også være en form for hovmod.

La dette være nok som innledning. Nå skal vi se på salme 122.

Se også: TIDEBØNNER (portal)

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.2 Bibelen, 2.7 Tidebønner

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: