Gale svar på feilaktige spørsmål

Har Gud skapt alt som er?

  • Ja, sier den troende.
  • Nei, sier den teoretiske fysikeren Stephen W. Hawkin; nå begynner vi å forstå Big Bang, det forklarer alt.

Ble mennesket skapt den sjette dagen i tidenes morgen?

  • Ja, sier den fundamentalistiske kreasjonisten.
  • Nei, sier evolusjonsbiologen Richard Dawkins; mennesket er resultatet av en utvikling styrt av tilfeldige mutasjoner og naturlige utvalg.
  • Tilhengeren av intelligent design er i en mellomposisjon og hevder at alt som var, er og blir til, er et resultat av Guds planer og virke i universet.

Er den noen plass for religion i menneskets verden?

  • Ja, sier den troende, det er mer mellom himmel og jord enn det logikk og empiri kan forklare.
  • Nei, sier de som tror at naturvitenskapene etter hvert vil kunne gi det endelige svaret på alle spørsmål om universet og om levende og døde ting på vår lille klode.

Men omfatter ikke det menneskelige også noe åndelig som viser at vi er skapt i «Guds bilde» [1 Mos 1:27]?

  • Ja, sier den troende; uten ånd ville vi blant annet ikke ha fri vilje, filosofenes tankebygninger og kunstneriske uttrykk — kunne Bachs musikk, for eksempel, oppstå uten ånd?
  • Nei, «ånd» er bare et konvesjonelt navn på resultatet av nevrobiologiske prosesser, hevder mange forskere.

Listen over spørsmål kunne gjøres mye lengre, men jeg stopper her, for det er noe fundamentalt galt med denne debatten. Den synes nemlig å forutsette at religion og vitenskap skal kunne gi svar på de samme spørsmålene. Og her ligger feilen både på begge sider; både de troende og de som holder seg til naturvitenskapene bommer stygt. Religionens og vitenskapens domener er ikke fullstendig sammenfallende; noe er felles, men mye er adskilt.

Det at region og vitenskap ikke forsøker å løse de samme problemene, at de har ulike saksområder, har en viktig konsekvens: Religion og vitenskap står ikke i motsetning til hverandre, de kan og skal ikke være i konflikt.

Satt på spissen og formulert svært forenklet er den grunnleggende forskjellen mellom troen og vitenskapen er denne: Det religiøse er å ha en personlig relasjon til en transcendent Gud, mens vitenskapen forsøker å etablere kausale modeller som gjelder den konkrete virkeligheten. De to viktige begrepsparene i denne beskrivelsen er (1) personlig relasjon — kausale modeller og (2) transcendent — konkret.

Vitenskapenes kausale modeller er både forklarende og instrumentelle. På den ene siden gir disse modellene oss svar på vår nysgjerrighet, svar på våre spørsmål om «hva er?» og «hvordan?», og på den andre siden gir de oss mulighet til å utnytte og manipulere den verden vi er en del av etter våre behov og ønsker. På godt og ondt! At denne verden er konkret, betyr at den er empirisk observerbar med sanser og måleinstrumenter og at den kan beskrives og manipuleres.

Derimot er troen i liten grad forklarende og instrumentell, og den er ikke begrenset til det konkrete. Det religiøse går langs en grenseoverskridende akse, dens dimensjon går fra det konkret og temporale til det transcendente og evige. Vår timelige eksistens kan i stor grad beskrives og forstås — naturvitenskapene hjelper oss med det, så her er det et felles areal for troens og vitenskapens domener. Det transcendente overstiger imidlertid vår fatteevne. Middelalderens filosofi utviklet et raffinert verktøy for likevel å kunne si noe meningsfullt om Gud og evigheten. På den ene siden er det mulig å si hva Guds virkelighet ikke er, en slags negativ teologi. Vi kan for eksempel si at Gud ikke er materiell («åndelig» er et begrep som uttrykker det samme) og at han ikke er begrenset i tid og rom («evig» og «uendelig»). Den middelalderske analogilæren kan hjelpe oss gripe enda litt mer av Guds virkelighet. På det menneskelige planet vet vi for eksempel hva «godhet» er og kan ane at Gud er god i grensoverskridende forstand. Vi har altså logiske og språklige verktøy for å si noe meningsfullt om Gud, men det er ikke mulig ved negativ teologi og analog tenkning kan utforske Guds virkelighet fullt ut. Det fjerde laterankonsilet (1215) formulerte det slik: «For hvor stor likheten mellom Skaperen og skapningen enn måtte være, må det bemerkes at forskjellen er enda større.»

Betyr det at Gud er uendelig fjern? «Sannelig, du er en Gud som skjuler seg», skriver profeten Jesaja [45:15].  Er det i så fall mulig å ha det som angivelig skal karakterisere den troende holdningen: en personlig relasjon til Gud, et jeg-du-forhold til ham? Blar vi opp i Det gamle testamentes bøker finner vi utallige eksempler på kontakten og dialogen med den skjulte Gud. Jødefolket ber til ham i lengsel, tillit, tilbedelse, lovprisning og anger, og Gud svarer med tegn, under og profetiske ord og handlinger. Likevel er det en distanse som oppleves vanskelig og som gir seg uttrykk en smertefull lengsel: «Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land» [Sal 63:2].

Det er akkurat her vi finner det unike ved den kristne religionen: I inkarnasjonen kommer den skjulte Gud oss i møte, han viser oss sitt ansikt. Paulus skriver om Kristus Jesus at «Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik» [Fil 2:6-7]. Noe senere erklærer Kirken at «vår Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, er […] fullkommen Gud, fullkomment menneske» [Athanasianske trosbekjennelse], eller som pave Leo formulerer det: Jesus Kristus er «sant menneske og sann Gud – evig i det som er hans, timelig i alt som er vårt» [Sermo XXV]. Mennesket Jesus gjør det altså lettere å ha en direkte personsrelasjon til Gud, selv om han etter himmelfarten ikke lenger er fysisk blant oss. I evangeliene er det Guds ord vi hører fra Jesu munn, og når vi ber til Gud «i Jesu navn» kan vi ha evangelienes Jesus for vårt indre øye.

Men sannheten, da? Pretenderer ikke både vitenskapen og troen å eie sannheten? Til det store spørsmålet, skal jeg bare gi to korte svar, som selvsagt ikke er utfyllende.

Empiriske vitenskaper — som ofte bygger på en hypotetisk induktiv metodikk — kan aldri garantere å kjenne sannheten om noe i absolutt og utfyllende forstand. Ofte nærmer de seg sannheten asymptotisk. Vitenskapens modeller og teorier er bare mer eller mindre sannsynlige, og ofte svært sannsynlige. Senere forskning kan alltid komme til å endre eller utfylle en etablert teori. Historien til den fysiske forklaringen av gravitasjon er et godt eksempel på det.

Kristendommen har et stort sett av trossannheter. Noen av de viktigste er formulert i trosbekjennelsene. Men å tro, er ikke bare å holde noe for sant; det dreier seg også her om en personlig relasjon, for Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet» [Joh 14:6-7].

Betyr dette at det ikke er noen møtepunkter mellom tro og vitenskap? Har vi løst problemene som jeg nevnte innledningsvis ved å skille troen så langt fra vitenskapen at de ikke har noe å si hverandre og ikke kan true hverandre? Selvsagt ikke.

Vår tro forteller oss at Gud har skapt alt som er til; han er svaret på det noen kaller det grunnleggende spørsmålet: «Hvorfor finnes det noe og ikke bare intet?» Men troen lærer oss intet om hvordan det konkrete universet ble skapt og heller ikke hvilken struktur og hvilke funksjoner som karakteriserer det. Det tilhører vitenskapenes domene. Kanskje Big Bang er det mysteriøse møtepunktet hvor troen svarer på det grunnleggende spørsmålet og forteller oss at noe ble til av intet, mens vitenskapene mer og mer detaljert og presist beskriver hva som skjedde uten å kunne forklare hvorfor.

Tilsvarende gjelder mennesket. Bibelen forteller bare i mytisk språk at mennesket er et resultat av Guds plan og skapende virksomhet. Vitenskapene kan på sin side lære oss mye om hvordan livet utviklet seg fra rudimentære former til hele den biologiske verden som mennesket nå er en del av. Også her har vi et mysteriøst møtepunkt. Evolusjonslæren kan beskrive og forklare hvordan mennesket utviklet seg fra sine biologiske forfedre, men de kan ikke si når og hvordan mennesket ble et vesen i «Guds bilde» [1 Mos 1:27]. Det tilhører troens domene.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 1.1 Tro og tanke, 2.1 Kristendom

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: