Salme 110: Sett deg ved min høyre hånd

Salme 110 brukes i vesper II på søndagene i alle de fire ukene og på helligdager og fester.

Du finner salmeteksten i Bibel 2011 (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift.

Dette er en salme som mange synes er vanskelig å forstå. Det er egentlig litt paradoksalt, for blant alle de gammeltestamentlige salmene er dette den salmen som oftest blir sitert i Det nye testamente. Hvordan kan det ha seg at en dunkel salmetekst var til så stor inspirasjon for Jesus Kristus og de nytestamentlige forfatterne? Å gi et fullgodt svar på dette spørsmålet, går langt ut over min kompetanse. Jeg skal bare peke på det som jeg selv synes er viktig.

Et lite innskudd: Når du er blitt fortrolig med selve salmeteksten, anbefaler jeg deg å se hvordan denne salmen er blitt brukt i Det nye testamente. Det er svært lærerikt og tankevekkende. Her er noen av referansene: Matt 22:41-46, 25:31-33, 26:63-64; Apg 2:32-36; 1 Kor 15:24-27; Hebr 1:13, 5:6,10, 6:19-20, 7:11-19.

Det er også en annen grunn til å tilegne seg denne salmens budskap: Den er en av de salmene som Kirken hyppigst bruker i sine tidebønner; den er med i annen vesper på alle søndager og mange kirkelige fester og høytider.

Kirken tar imidlertid ikke med hele salmeteksten i tidebønnene. Det sjette verset — Han holder dom over folkeslag, det er fullt av lik, han knuser hoder vidt over jord — er grusomt og frastøtende; det blir derfor utelatt. Kirken nøyer seg med den noe mildere antydningen i det femte verset: HERREN er ved din høyre hånd, han knuser konger på sin vredes dag.

Salme 110 består av to profetiske utsagn (vv 1-3 og 4-7). Hver av disse to delene innledes med et ord fra Gud i direkte tale. Først hører vi at HERREN sier til min herre: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!» [v 1]. Dernest sies det at HERREN har sverget og angrer det ikke: «Du er prest til evig tid på Melkisedeks vis» [v 4].

Det er mulig å tolke denne profetiske salmen på tre plan.

1. En konge blir innsatt

På det første planet merker vi oss at salme 110 tilhører kategorien kongesalme. Den synes å beskrive en kongelig innsettelsesliturgi, en handling som var delt i to seremonier.

Første stadium er i tempelet. Der salver en prest den utvalgte til konge. Det skjer sikkert med fullt oppbud av liturgisk festivitas. Deretter går man i høytidelig prosesjon fra tempelet til den kongelige tronsalen, en prosesjon hvor kongen antakelig blir ledsaget av prester, profeter, levitter og folk. Dette går sikkert ikke stille for seg. I fantasien kan vi forestille oss lyden fra blåseinstrumenter, trommer og symbaler og støyen fra en skrikende og applauderende folkemengde. Det var som om jorden skulle revne av lyden, står det i forbindelse med kong Salomos salving [1 Kong 1:40].

Salme 110 beskriver den neste seremonien, som finner sted i tronsalen. Der blir den salvede kongen innsatt i sine verdslige, prestelige og militære funksjoner. I salmen blir disse handlingene presentert av en profet (eller kanskje to profeter) som taler på Guds vegne.

Den første profetien henviser til tre konkrete forhold.

1)            Når Gud gjennom profetens munn sier at kongen skal sette seg ved min høyre hånd [v 1], er bakgrunnen at den fysiske plasseringen av kongens palass med tronsalen var til høyre for tempelet, som representerte Guds nærvær. Den innledende salvingen i tempelet og kongens plass på tronstolen til høyre for Guds sete understreker både den tette koblingen mellom Gud og kongen og rangordningen mellom de to.

2)            Selve tronstolen var trolig — etter orientalsk skikk — plassert på et podium hvor trappetrinnene var dekorert med bilder av kongens fiender. Når kongen stiger opp til tronstolen, tråkker han symbolsk på sine fiender, akkurat som Josva gjorde helt konkret med de fem beseirede kongene ved Makkeda: Da de hadde ført kongene ut til Josva, kalte han alle mennene i Israel til seg og sa til hærførerne som hadde fulgt ham: «Kom hit og sett foten på nakken til disse kongene!» Og de kom fram og satte foten på nakken deres [Jos 10:24]. Dette kan være bakgrunnen for profetien om at Gud skal legge kongens fiender som skammel for [hans] føtter [v 1].

3)            Når kongen har satt seg på tronstolen, får han overrakt septeret som tegn på verdslig makt [v 2] og mottar hyldest og underkastelse fra folket [v 3] — antakelig representanter fra militæret, nabofolk og mektige familier og klasser i det jødiske samfunnet.

I den andre profetien, får vi høre at Gud gir kongene prestelige funksjonerDu er prest til evig tid [v 4] — og at han innsettes som folkets militære leder [v 5].

Henvisningen i vers fire til den noe mysteriøse kongen og presten Melkisedek [1 Mos 14:17-20] skiller kongens prestelige rolle og verdighet fra funksjonen til tempelprestene, som tilhørte Arons stamme [2 Mos 40:13-15].

Salmens avslutning er et dunkelt vers om at kongen drikker av en kilde og løfter hodet høyt, noe som kanskje kan peke tilbake til kong Salomos salving ved Gihon-kilden [1 Kong 1:39].

2. Et messiansk perspektiv

Mange mener at salme 110 ble forfattet i kongeperioden. Imidlertid ble den antakelig sluttredigert etter at jødefolket hadde vendt tilbake til sitt hjemland fra det babylonske fangenskapet. Hvorfor ble denne salmen brukt i en tid hvor Israel ikke lenger hadde noen konge? Forklaringen kan være at den peker framover mot Messias. Når Gud gjennom profeten sier at Du er prest til evig tid [v 4], er det en klar messiansk referanse, og denne henvisningen gjør at hele salmen kan refortolkes i dette perspektivet, som utgjør salmens andre plan. På dette planet er salmen profetisk: Det er den lovede Messias som blir ført til tronen og som mottar symbolene på sin makt og funksjon.

3. Kristus som profetiens oppfyllelse

Nå kommer vi til det tredje planet: Kristus er oppfyllelsen av salmens profetier. Dette aspektet er det viktigste for oss kristne, og det er dette som kan gjøre denne salmen til vår egen bønn. Når Kirken har valgt å bruke denne salmen i vesper hver søndag, på «Herrens dag», er det nettopp fordi den tolker salmen ut fra kristusmysteriet.

Når man leser salmen på denne måten, er kongen i salmen er en «type» for Jesus Kristus. Han siterer salmen med henvisninger til seg selv [Matt 22:44; 26:64], og de nytestamentlige skriftene refererer stadig til den. Det vil føre for langt å drøfte alt dette i detalj, men noen få momenter kan være nyttige å ha i bakhodet når vi ber denne salmen.

Mange steder i evangeliene hører vi at Jesus Kristus er konge. Her er to eksempler: (1) Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» [Joh 1,49]; (2) Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» [Mark 15,2]

I Hebreerbrevet finner vi en dyp teologi om Kristi evige prestedømme. Derfor er henvisningen til konge-presten Melkisedek helt sentral når vi leser salmen ut fra et Kristus-perspektiv: Melkisedek ga Abram brød og vin [1 Mos 14:18], og Kristus gir seg selv til oss i brødets og vinens sakramentale skikkelse.

I den hebraiske originalteksten er vers 3 svært dunkelt og omdiskutert; det har blitt oversatt på svært ulike måter. Versjonen i Bibel 2011 stemmer bra overens med andre bibelutgaver som har oversatt teksten direkte fra hebraisk, men jeg synes den siste setningen er nokså ubegripelig: Din ungdoms dugg kommer til deg i hellig prakt, fra morgenrødens fang. Hva i all verden betyr det?

Imidlertid finnes det en annen og svært gammel fortolkning av dette verset. Den stammer fra de jødiske skriftlærdes oversettelse av Det gamle testamente fra hebraisk til gresk et par århundrer før Kristus, Septuaginta-oversettelsen. Da Bibelen ble oversatt fra hebraisk til latin, bl.a. av Hieronimus i det som ble Den katolske kirkes offisielle versjon av Bibelen, Vulgata-utgaven, var Septuaginta ofte en rettesnor for fortolkningen. Kirkens tidebønner bruker Vulgatas oversettelse av salmene. I den norske utgaven av de katolske Tidebønnene stemmer oversettelsen av det tredje verset godt overens med denne greske og latinske tolkningen: Før morgenstjernen har jeg født deg av mitt skjød. Slik forstått er kongen — altså Kristus — Guds sønn fra evighet av. Det er slik Kirkens teologer har forstått denne teksten, helt fra kirkefedrenes tid, og denne fortolkningen passer også svært bra med Hebreerbrevets bruk av salme 110.

Denne tolkningen kan også kaste lys over det vanskelige siste verset, hvor kongen drikker av bekken ved veien. Noen leser dette i lys av Jesu dåp i Jordan, for når Jesus stiger opp av vannet (løfter han hodet høyt), lyder Herrens røst fra himmelen og erklærer at Jesus er hans elskede sønn [Matt 3:17].

Augustin tolker det siste leddet — derfor løfter han hodet høyt — på en annen måte. For ham er dette en profeti om oppstandelsen, og han henviser til kristushymnen i Pauli brev til filipperne: Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn [Fil 2:9]. Så kan vi altså la oss inspirere av to tolkninger av salmens avslutning.

Når vi ber denne fine salmen, har vi rikt materiale til å meditere over kristusmysteriet. Vi kan glede oss over og takke Gud for Jesus Kristus, vår frelser, som oppfyller den kongelige og prestelige messiasprofetien. I dette perspektivet er de fiendene som salmen nevner [vv 1, 2 og 5], alle de onde kreftene som virker i verden og i oss mennesker. Det er over denne ondskapen Kristus-kongen seirer.

Se også siden TIDEBØNNER (portal)

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.7 Tidebønner

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

2 kommentarer den “Salme 110: Sett deg ved min høyre hånd”

  1. Solveig Says:

    takk, så fint! har sjøl som prosjekt å lese meg seint gjennom salmene i den nyeste bibeloversettelsen, og dette er til god hjelp! (vanskelig å velge mellom de mange oversettelsene. Leser man parallelt forsvinner jo det meditative i lesningen – det blir lett akademisk nærlesing, ikke bønn) Solveig

    • Helge Erik Solberg Says:

      Takk for hyggelig kommentar. Det ville være veldig fint om du — og det gjelder alle andre lesere av det jeg skriver om bibelske salmer — kommer med bidrag dersom du har tanker knyttet til de salmene jeg har presentert. Synsvinkelen jeg har valgt er, som det går fram av mine generelle innlegg og det jeg skriver om de enkelte salmene, «gamle salmer — personlig bønn i dag». Du og andre ser sikkert vesentlige sider som jeg ikke har oppdaget.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: