Salme 118: Evig varer hans miskunn
Salme 118 brukes i laudes på søndag i ukene II og IV.
Du finner salmeteksten i Bibel 2011 (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift.
Når vi ber denne salmen, kan vi forestille oss at vi er aktive deltakere i et opptrinn. Scenen er Jerusalem, først i gatene, senere i tempelet. Rollene er kongen, prestene, levittene og folket. Det er deres replikker vi finner i salmen. Handlingen er en liturgisk prosesjon gjennom Jerusalem til tempelet, hvor det skal frembæres et takkoffer [3 Mos 7:12-15]. Antakelig har denne salmen nettopp vært brukt til slike prosesjoner i forbindelse med påsken og andre store høytider, siden den står sammen med høytidssalmene (Hallel-salmene, Sal 113-118). Vi må bruke fantasien og se for oss aktørene: kongen i sitt skrud, prestene og levittene i liturgiske klær. Selv er vi med i folkeskaren på begge sider. Vi jubler, synger og spiller; kanskje bærer vi også fakler og vifter med palmeblader. Det hele er preget av sydlandsk folklore.
Hovedpersonen i opptrinnet er kongen. Det er kanskje litt overraskende, for salmen ble antakelig skrevet etter at jødefolket var kommet tilbake fra det babylonske fangenskapet, og da var det ingen konge i Israel. Salmens konge er derfor bare en symbolsk skikkelse, og det er han på tre plan.
1) Primært er kongen en personifisering av folket Israel, som Gud hadde sluttet en pakt med.
2) I tillegg er kongeskikkelsen bærer av en profeti, for han peker fram mot den lovede Messias.
3) Dette gjør at vi kristne kan se det tredje planet i kongens rolle; han er en «type» for Jesus Kristus, profetiens oppfyllelse: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein [v 22; se også Mark 12:10 og Apg 4:10-12] og Velsignet er han som kommer i Herrens navn! [v 26; Matt 21:9 og 23:39]. Denne salmen får oss til å tenke på en annen prosesjon: Kristus som kommer ridende på et esel omgitt av en jublende folkeskare. Han var også på vei til tempelet, til det avgjørende offeret på Golgata.
Salmen er som et lite, liturgisk skuespill i tre akter.
1) Første akt [vv 1-4] er en innledning før prosesjonen starter. I denne dialogen får vi vite at det dreier seg om takksigelse. Det er antakelig levittenes stemme vi hører, for de er sermonimestre. De andre deltakerne gir hver gang sin tilslutning med svaret evig varer hans miskunn.
2) I neste akt hører vi kongens beretning, avbrutt noen ganger av de andre aktørene. Vi får vite hvorfor kongen er takknemlig: Jeg var i trengsel og ropte til Herren, han svarte og førte meg ut i åpent land [vv 5-7]. Disse ordene kan få oss til å tenke på utvandringen fra Egypt; ellers er kongens betretning så vag og generell at den kan dekke mange av de andre hendelsene i Israels historie eller kanskje en aktuell, samtidig affære. Denne uklarheten gjør det mulig for oss å legge inn våre egne intensjoner og på den måten gjøre salmen til en personlig bønn. Videre får vi høre at kongen hadde fiender som angrep ham, men at han seiret i Herrens navn [vv 10-14 og 17-18]. Faren er kanskje ikke over, for i salmens siste del ber kongen: Herre, frels! Herre, la det lykkes! [v 25]. Selv er vi utsatt for fristelser og ondskap som bare Gud kan hjelpe oss å overvinne, så her kan vi også gjøre bønnen til vår egen. De andre aktørene avbryter kongens beretning med innskudd. Først kommer det kort belæring, antakelig fra en av prestene: Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker [… eller] på fyrster [vv 8-9]. Gledesropene i versene 15-16 kan være folkets ytring: Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! Prestenes belæring kan vi ta til oss. Og jubelen over Guds velgjerninger kan vi gjøre til vår egen; vi har nok å takke for.
3) Tredje og siste akt begynner foran tempelet. Også her har vi en dialog mellom de ulike aktørene. Først ber kongen i versene 19-21 prestene om at portene må bli åpnet, slik at han og hans følge kan gå inn for å feire et takkoffer: Lukk rettferds porter opp for meg, jeg vil gå inn og prise Herren! I de følgende versene hører vi stemmene til kongen, prestene og levittene mens takkofferet forberedes og frembæres. Folket jubler i versene 23, 26a og 27b: Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne. Til slutt gjentar alle salmens innledende lovprisning.
Det er lett å gjøre denne salmen til vår egen bønn. Vi kan takke Herren for alt han gjorde for gudsfolket i den gamle pakt, for den lovede Messias, Kristus, som ble mennesket Jesus for å frelse oss, og for Kirken, det nye Israel. Eller vi kan be den i takknemlighet for all hjelp vi har fått og for alt som er godt i vår samtid — i samfunnet, for mennesker som står oss nær og for oss selv: evig varer hans miskunn.
Se også siden TIDEBØNNER (portal)
Stikkord: esel, Hallel, Herrens navn, hjørnestein, Jesus, konge, Kristus, laudes, Messias, miskunn, porter, takkoffer, tempelet, tidebønner, velsignet
You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.
Legg igjen en kommentar