Salme 80: Gud, før oss tilbake

Salme 80 brukes i laudes på torsdag i uke II. Du finner salmeteksten i Bibel 2011 (klikk på lenken). Nedenfor er sitater fra salmen merket med blå skrift.

Salme 80 er en kollektiv klagesang. Den har en oversiktlig struktur med fire avsnitt. Hver av delene har et refreng i det siste verset: Gud, før oss tilbake, la ditt ansikt lyse så vi blir frelst! Dette refrenget er en innstendig bønn om hjelp, som øker i intensitet. Første gang er tiltalen bare ordet Gud [v 4]. De to følgende gangene er bønnen rettet til Gud Sebaot (hærskarenes Gud) [vv 8 og 15a], og siste gangen roper salmisten Gud Herre Sebaot [v 20], for liksom å understreke at «nå må han da endelig høre!» Det tredje refrenget er litt avvikende; der er ikke bønnen at vi må føres tilbake, men at Gud må se vår triste situasjon: Vend tilbake, Gud Sebaot, vend blikket ned fra himmelen og se! [v 15a]

1)       Den første delen av salmen [vv 2-4] er en oppfordring til Gud om å føre folket slik en hyrde leder sin hjord og å frelse det.

2)       I det neste avsnittet [vv 5-8] får vi vite hvorfor folket trenger hjelp: Gud tukter folket med rykende vrede og lar nabofolkene sloss om dem. Deretter — med metaforen vingårdsmannen og vinstokken — minner salmisten om Guds store velgjerninger: utvandringen fra Egypt, erobringen av det lovede landet og herredømmet under kong Salomo, som hersket over alle kongerikene fra Eufrat til filisterlandet og helt til grensen mot Egypt [1 Kong 4:21].

3)       Det tredje avsnittet [vv 9-15a] henviser antakelig til assyrernes erobring av nordriket i 722 f.Kr. — de tre nordlige stammene som blir nevnt i det tredje verset kan tyde på det — eller til Judas og Jerusalems fall for babylonerne i 586 f.Kr. Legg merke til det sterke bildet: fiendene er ville svin . Som kjent, var svinet for jødene det mest ufyselige av alle dyr: Svinet skal dere også holde for urent […]. Kjøttet av disse dyrene skal dere ikke spise, og skrottene deres skal dere ikke røre [5 Mos 14:8; se også Jes 66:17]. På denne måten forteller salmisten oss at erobrerne var noen ordentlige hedninger.

4)       I den siste delen av salmen [vv 15b-20] lover folket alltid å holde seg nær Gud slik at han igjen kan ta seg av sin vingård, at han fører folket tilbake og igjen smiler til det (la ditt ansikt lyse). Salme 126 skildrer denne tilbakekomsten.

Denne historiske rammen er selvsagt ikke lenger vår situasjon. Likevel er det enkelt å omsette denne salmen til det som er aktuelt for senere generasjoner — for oss også. Det kan vi gjøre ved å legge vekt på salmens messianske perspektiv. Når salmen henviser til ham som er ved din [Guds] høyre side [v 18], er det en referanse til Israels konge akkurat som uttrykket [s]ett deg ved min høyre hånd i salme 110. Etter assyrernes og babylonernes angrep på henholdsvis Israel og Judea, altså på den tiden da denne salmen antakelig ble redigert, hadde imidlertid ikke gudsfolket lenger noen konge. Det er med Kristus at dette profetiske verset blir oppfylt. Ser vi nærmere etter, finner vi i salmen to bilder som svarer til Jesu beskrivelse av seg selv.

1) Hyrden: Når vi ber til Israels hyrde, du som fører Josef lik en flokk [v 2], er det nærliggende å tenke på Jesus: Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg […] Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede [Joh 10:14,16]. Svaret på vår gjentatte bønn i refrenget — Gud, før oss tilbake, la ditt ansikt lyse så vi blir frelst! [v 2] — er Jesus. Han er hyrden som fører oss, og navnet «Jesus» betyr nettopp «Jahve frelser». Jesus er også Guds ansikt, det eneste guddommelige ansikt vi kan se: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er [Joh 1:18].

2) Vinstokken og grenene: Vingårdsbildet [vv 9-17a] er også en klar parallell til Jesu lignelse: Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden […], dere er greinene. […] Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort [Joh 15:1,5,2]. Vi mennesker har syndet, så skuddene er klippet fra vinstokken. Det er derfor vi må be vinbonden (Gud Far) at han igjen må ta seg av vingården — ved sønnen [Kristus] som du selv har gitt styrke [v 16].

Lest på denne måten, kan vi gjøre salmen til vår personlige bønn. Vi kan med refrengene be om frelse når vi har feilet, og vi kan love bot og bedring [v 19]. Da kan vi igjen bli fruktbare skudd på vinranken: Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre [Joh 15:5]. Vi kan imidlertid også utvide perspektivet og be salmen for Kirken, som mange steder og mange ganger mangler vitalitet, slik at den igjen kan strekke rankene ut til havet og skuddene til Storelven [v 12].

Se et senere tillegg til denne kommentaren.

Se også siden TIDEBØNNER (portal)

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.7 Tidebønner

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: