Aktualisering av salmene

Dette innlegget utdyper en problemstilling som jeg nevnte i Forord.

Det kan virke forvirrende at salmene ofte omtaler historiske begivenheter, religiøse steder og seremonier, navn og begreper som er oss fremmede. For oss er ikke utvandringen fra Egypt den sentrale historiske hendelsen, vi har ikke vært bortført til Babylon og lengter hjem, vi har ikke noe tempel med offerhandlinger, for oss er ikke Jerusalem og Sion midtpunktet for religiøs og nasjonal tilhørighet, vi kaller oss ikke Israel eller Jakob. Salmene henviser stadig til alt dette og mye mer som virker fremmedgjørende på oss.

Hvordan kan vi da gjøre disse tekstene til vår bønn?

Hvis vårt religiøse liv er veldig fokusert på personen Jesus, så sterkt at Det gamle testamentet bare er en blek bakgrunn for de nytestamentlige skriftene, kan det være vanskelig å bruke mange av tekstene i Salmenes bok som vår egen bønn. Vi må imidlertid ikke glemme at Guds frelseshistorie også omfatter hele den gammeltestamentlige epoken. Derfor kan vi glede oss over alt Gud gjorde for det utvalgte folket og over alt i den gamle pakten som peker fremover mot den nye. Når en salme lovpriser og takker Gud hans store gjerninger med patriarkene, med gudsfolket på vei fra Egypt og med jødefolket i det lovede landet, kan vi med god grunn delta i gleden. Og når vi finner salmetekster som profetisk peker fremover, kan vi fryde oss over å se at oppfyllelsen skjer i Jesus og den nye paktens epoke, den epoken vi tilhører.

Denne tette sammenhengen mellom den gamle og den nye pakten er en viktig nøkkel som åpner salmetekstene for oss. Gudsfolkets historie er både et kontinuum og en utvidelse. Historien dreier seg i den første fasen om et utvalgt folk, fra Abraham til Jesu komme. Etter oppstandelsen blir gudsfolket globalt, og historien blir til kirkehistorie. Den sammenhengen gjør at vi kan omtolke mye av det vi leser i de gammeltestamentlige salmene uten å gjøre vold på dem.

Her kommer noen eksempler. Du finner flere eksempler i kommentarene til salmene i denne bloggen.

  • Flere salmer nevner kongen eller en som arver hans kongedømme. Da kan vi ofte lese Jesus Kristus, den lovede Messias, inn i teksten.
  • Av og til dreier teksten seg om kongens bryllup og hans brud. Det er en gammel tradisjon, med støtte i Det nye testamente, å se på Kirken som Kristi brud.
  • Når salmen sier Jerusalem, Sion eller tempelet, kan vi også ha Kirken i tankene.

Nå kan det kanskje med rette innvendes at slike omtolkninger av salmetekstene er uvitenskapelige. Bibeleksperter kan for eksempel fortelle oss at salmer som nevner kongens bryllup og bruden egentlig har vært skrevet til et kongelig bryllup. I så fall, er det ikke å strekke teksten for langt å se på brudgommen og bruden som metaforer for Kristus og Kirken? Legger vi ikke mer i teksten enn salmedikteren har ment? Tilsvarende kan innvendes mot «fromme» lesemåter av andre salmetekster. Det er mye riktig i disse ankepunktene. Likevel er det mye som kan rettferdiggjøre de lesemåtene jeg antyder.

For meg er det aller viktigst å vite at å be med salmene er ikke det samme som å tolke dem vitenskapelig i henhold til litterære, historiske eller teologiske kriterier. Tekstene kan inspirere og berike vår muntlige og meditative bønn selv om vi kanskje strekker dem i lengste laget.

Vi må heller ikke glemme at salmenes språk ofte er poetisk. Som all poesi kan de derfor berøre oss personlig på en måte som kan ligge fjernt fra den sammenhengen dikteren var i da han skrev dem.

Bibelen inneholder guddommelig inspirerte tekster, de er Guds ord til oss. Det betyr at tekstene ofte har flere lag av mening. Svært tydelig ser vi det i de profetiske skriftene. De har ofte sitt grunnlag i en konkret historisk og religiøs situasjon i profetens samtid. Profeten ytret seg til folket der og da. Likevel har de en betydning som går langt dypere og videre. Det ser vi tydelig når Jesus og de nytestamentlige forfatterne tolker profetiene. Den dypere meningen aktualiseres i deres samtid. Tilsvarende gjelder mange salmer. Det er en av grunnene til at Jesus ofte siterer dem eller bruker dem i sin egen bønn. En salme skrevet til en bestemt begivenhet, en religiøs fest eller en pilegrimsvandring har som regel også et allment innhold. Derfor kan vi be disse salmene i helt andre sammenhenger.

Til slutt: Hva gjør vi dersom vi ikke klarer å finne noen mening i en salme, intet som kan gjøre salmeteksten til vår bønn? Blant salmene som vi finner i laudes og vesper, er det faktisk noen tekster som er vanskelig å aktualisere. Da er min løsning å huske at jeg tilhører en stor sammenheng: Tidebønnene er Kirkens offisielle bønn. Over hele verden er det mennesker som gjør akkurat det samme som meg, som ber sine tidebønner. Akkurat nå. Da deltar jeg i en meningsfull aktivitet, selv om jeg ikke forstår dybden i alle tekstene. Det er Kirken som et hellig fellesskap — inspirert av Den Hellige Ånd — som ber, og jeg låner Kirken min stemme. Mysteriet kan være større enn min egen forståelse. Å ikke ville be noe som jeg ikke begriper fullt ut, kan også være en form for hovmod.

La dette være nok her og nå. Jeg vil komme tilbake til slike og andre momenter når jeg kommenterer de enkelte salmene i laudes og vesper.

(Foredraget Bibelske salmer som personlig bønn har mye av det samme stoffet som dette innlegget, men med mange flere eksempler.)

Se også siden TIDEBØNNER (portal)

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.7 Tidebønner

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: