Den forlatte Gud

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Jesu Kristi lidelseshistorie når sitt absolutte maksimum med det hjerteskjærende skriket på korset: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» [Matt 27:46, Mark 15:34]

I tillegg til den fysiske smerten og døden som nærmer seg, kommer forlattheten: Disiplene flyktet etter arrestasjonen i Getsemane, Peter fornektet ham tre ganger, det jødiske samfunnet forkastet ham, og nå på korset synes også Gud å ha trukket seg tilbake.

Kristi rop like før han glir inn i døden, har utfordret meg i flere år. Jeg vender stadig tilbake til det.

La oss først se på selve situasjonen. Jesus Kristus har, etter sitt treårige offentlige virke, i lydighet godtatt lidelsen og døden som sonoffer for å frelse menneskene: «Kristus døde for våre synder» [1 Kor 15:3]. Det er på korset at dette frelsesverket fullbyrdes.

Mange mennesker finner det vanskelig å tro på dette sentrale elementet i den kristne lære. Hvordan kan én persons død være sonoffer for en hel menneskeslekt?

En enke jeg kjenner protesterer med indignasjon mot denne læren. Hun påpeker med rette at Jesu lidelseshistorie var over på under ett døgn, mens hennes mann døde av kreft etter et svært langvarig og pinefullt sykeleie. «Min mann led mye mer enn Jesus», sa hun en gang, «og da er ikke Jesu lidelse og død mer verdt enn hans.» Underforstått: Når Jesu lidelseshistorie ikke er ekstraordinær, hvordan kan han da være verdens frelser?

Den troende vil selvsagt straks minne om at Jesus Kristus er Guds inkarnerte Sønn, at han er sann Gud og sant menneske, og at hans lidelseshistorie derfor er enestående.

Likevel ser vi at kristen fromhet ofte synes å fokusere nettopp på det menneskelige aspektet av Jesu pasjon. Bare tenk på hvordan «smertens mysterier» i rosenkransen vanligvis blir formulert: Jesus har dødsangst i Getsemane, han blir hudstrøket, han blir tornekronet, han bærer sitt kors, og han dør på korset. En slik skjebne deler Jesus med mange andre mennesker. Historien er full av lignende eksempler på tortur og henrettelse. Slikt skjer dessverre også i dag.

Derfor er det så viktig ikke å glemme at Kristi fryktelige rop på korset også har en vertikal dimensjon: «Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» I dette spørsmålet ser vi nemlig at det dreier seg om mer enn fysisk, psykisk og eksistensiell lidelse på det rent menneskelige plan.

Likevel, dette skriket er gåtefullt. Det er derfor det utfordrer meg, for hvordan kan Guds egen Sønn være forlatt av den guddommelige Fader? For å trenge dypere inn i dette mysteriet, kjøpte jeg for ett år siden en bok om problemet, en koloss på nesten 500 sider, skrevet av en canadisk dominikanerinne.# Hun vurderer kritisk hva et utvalg av protestantiske og katolske teologer har sagt om dette skriket. Etter min mening graver mange av dem ikke dypt nok i spørsmålet.

Tankene til den protestantiske teologen Jürgen Moltmann fanget imidlertid min interesse. Han hevder at korset representerer en «teologisk motsigelse». På den ene siden kaster oppstandelsen et forklarende lys over korshendelsen; vi må derfor bekjenne at den korsfestede Jesus av Nazaret er både Guds Sønn og den lovede Messias. Samtidig mener Moltmann at man må ta Kristi rop helt bokstavelig: På korset «er Guds egen Sønn blitt forlatt av Gud»  [s. 52 i den nevnte boken; min oversettelse].

Hvis dette er riktig, ser det ut til at Kristus på korset gir et grufullt uttrykk for en ufattelig dyp angst, angst for at Gud – altså Faderen i den treenige Gud – har forlatt Sønnen, angst for at den interne kjærlighetsrelasjonen i Treenigheten er blitt brutt.

Da kan ikke lidelsen til enkens kreftsyke mann måle seg med Jesu Kristi pasjon.

I lys av Kristi trinitariske angst på korset blir vår glede over påskemorgenens store begivenhet desto større. Faderen har ikke forlatt ham. Kjærlighetsrelasjonen er intakt.

Jeg ønsker min lesere en velsignet påske!

– – – – –

# Francine Bigaouette: Le cri de déréliction de Jésus en croix. Densité existentielle et salvifique. Édition du Cerf, Paris 2004.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 1.1 Tro og tanke, 2.1 Kristendom

Stikkord: , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: