Blogglesere som informanter om andre personer?

En debatt på en annen blogg har reist et interessant og viktig spørsmål, som jeg gjerne vil utdype her.

Eieren av nevnte blogg – en katolsk prest med interesse for liturgisk tradisjon og praksis – skrev et innlegg i julen om å knele eller bøye seg ved et bestemt sted i messeliturgien. Han avsluttet innlegget slik:

«Nå hører jeg fra noen at ikke alle prester ser ut til å ha brydd seg om dette […]. Hva kan dere lesere av bloggen fortelle meg? Knelte presten i de julemessene du deltok i, og ble dette forklart og gjort så tydelig at alle kunne knele?»

I en senere bloggkommentar nevner presten at han – om nødvendig – vil anonymisere resultatene som han publiserer i bloggen.

Når jeg omtaler innlegget og kommentaren i den andre bloggen, er det ikke for å diskutere den liturgiske detaljen, men for å drøfte det etiske aspektet ved å bruke blogglesere som informanter om andre personer. Jeg vil bare bruke prestens utspill som et eksempel for å belyse noe som jeg synes er en prinsipielt viktig problemstilling.

Eksemplet kan sammenfattes slik:

  • Den katolske presten – la meg kalle ham «prest A» – mener at det er viktig å knele/bøye seg på et bestemt sted i messeliturgien.
  • Prest A har hørt eller tror at noen andre katolske prester ikke bryr seg om dette.
  • Prest A ber derfor leserne av hans blogg om å være informanter. Han vil vite hva de andre prestene gjør eller ikke gjør og sier eller ikke sier om den nevnte liturgiske handlingen.

Problemstillingen kan formuleres slik:

Er det en etisk akseptabel praksis å be blogglesere være informanter om andre personers synspunkter og handlinger uten at disse personene vet om det og har godkjent høstingen av informasjon om dem?

La meg formulere noen tenkte scenarier:

1.       Prest B legger ikke spesiell vekt på den nevnte liturgiske handlingen og kneler, bøyer seg eller gjør ingen ting etter som det faller seg og lar folk som deltar i messen gjøre som de selv ønsker. Denne presten har intet imot at prest A gjør dette kjent gjennom bloggen.

2.       Prest C er saklig sett enig med prest B, men ønsker ikke at prest A skal publisere dette i bloggen. En grunn til dette kan være at prest C er redd for at noen i hans menighet skal bli kritiske til ham.

3.       Prest D er også saklig sett enig med prest B, men i motsetning til prest C, vil han ikke bare motsette seg publiseringen, men han vil heller ikke at prest A skal kjenne til hans synspunkt og praksis. Årsaken kan være at han er redd for at prest A skal bruke informasjonen til å intrigere i det kirkelige miljøet.

4.       I motsetning til prestene B, C og D gjør prest E akkurat som prest A, han kneler og bøyer seg som foreskrevet og ber folk i messen gjøre det samme. Han har heller intet imot at prest A nevner det i bloggen.

5.       Prest F deler syn og praksis med prestene A og E, men ønsker ikke at dette skal bekjentgjøres, for eksempel fordi han er redd for konflikter med andre prester som har en annen holdning.

Av disse scenariene går det fram at noen prester (B og E) kanskje ikke ville motsette seg lesernes rapportering. De andre ville derimot kunne føle seg overvåket og antakelig krenket.

Med dette forlater jeg eksemplet og kommer med noen mer prinsipielle synspunkter:

a.       Å be noen å rapportere om andre personers synspunkter og holdninger uten at disse personene har godkjent dette på forhånd, er en form for spionasje og derfor en krenkelse av personenes rett til et privat domene.

b.       Å anonymisere resultater (samlet inn som beskrevet i pkt. a) før de publiseres i bloggen, løser ikke problemet, for bloggeieren blir sittende med informasjon som han/hun ikke har rett til å ha om andre personer.

c.        Saken stiller seg helt annerledes dersom alle personer som granskes gir sin tillatelse på forhånd, enten ved selv å gi informasjon eller ved å godta at andre rapporterer. Forutsetningen må være at den som samler og bearbeider informasjonen holder seg innenfor avtalte grenser.

Slike bloggrelaterte studier er ganske analoge til mange forskningsprosjekter hvor et utvalg av mennesker blir studert med hensyn til for eksempel holdninger, vaner, sosial situasjon eller helsetilstand. Der krever forskningsetiske komitéer forhåndsgodkjennelse og at oppbevaringen, bearbeidingen og publiseringen skjer innenfor rammer man er enige om.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 8 BLOGGER OG BLOGGING

Stikkord: , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

One Comment den “Blogglesere som informanter om andre personer?”

  1. Bodil Brøgger Says:

    Dette er et viktig spørsmål som gjelder på langt flere områder enn en spesiell liturgisk detalj. Tenk om det hemmelige politiet i Egypt hadde bedt om rapportering fra demonstrasjonene!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: