Revisjon av Kristelig folkepartis lover

Som en partiløs, men samfunnsengasjert, person, har jeg vært på jakt etter et politisk parti som fremmer de sakene og verdiene som jeg selv prioriterer – kanskje jeg kunne bli medlem? Derfor har jeg med interesse fulgt KrFs arbeid for å revidere partilovenes formål (§1), og å erstatte kravet om at de som har tillitsverv må være bekjennende kristne (§2) med en mer generell formulering. I Vårt Land 20. august har partiets strategiutvalg offentliggjort to foreløpige forslag. Det er særdeles skuffende lesning.

Her er de to forslagene til ny formålsparagraf (§1):

Forslag A: KrFs formål er å fremme og utvikle en demokratisk politikk bygget på kristne verdier, kristendemokratisk ideologi og grunnleggende menneskerettigheter. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne og humanistiske tradisjonen og kristen sosialetikk. KrFs grunnverdier er menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.

Forslag B: KrFs formål er å fremme og utvikle en demokratisk politikk bygget på det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturtradisjonen og grunnleggende menneskerettigheter.

[Forslagene er klippet fra Vårt Land 20. august. De lovene som gjelder nå, finnes på http://www.krf.no under ‘Politikk/Politiske dokumenter’.]

Bekjennelseskravet i §2 foreslås erstattet av en forpliktelse til å følge partiets formål, slik det er definert i §1. Det er greit nok, synes jeg, men da er det helt kritisk at formålsparagrafen er god og entydig. Det er imidlertid langt fra tilfelle med de to forslagene som strategiutvalget har utarbeidet, forslagene A og B. Begge er rett og slett dårlige. Hvorfor? – ja, det skal jeg forsøke å begrunne.

Begge forslagene begynner med KrFs formål er å fremme og utvikle en demokratisk politikk bygget på …, men så skiller de lag.

Fortsettelsen i forslag A er et ordrikt kaos. I tre setninger formuleres i alt ni begreper, tre i hver setning, uten at jeg kan se noen logikk bak grupperingen. Det kan se ut som om tanken bak forslaget er at alle mennesker skal kunne finne i det minst ett moteriktig slagord i denne listen og kunne si «ja, KrF er et parti for meg.»

Fortsettelsen på formålssetningen nevner først kristne verdier og kristendemokratisk ideologi. Når jeg sammenholder det med demokratisk politikk tidligere i setningen, finner jeg ikke annet enn tautologi: Er ikke demokratisk politikk som bygger på kristne verdier nettopp kristendemokrati?

Jeg forstår heller ikke hvorfor utvalget innfører det høyst mangetydige ordet ideologi. Professor emeritus Sigurd Skirbekk skriver i Store norske leksikon at begrepet «ideologi» er «blitt brukt i flere betydninger: som en nøytral registrering av sosialt forklarende systemer, som en positiv betegnelse for ordnende og motiverende ideer som et samfunn er avhengig av, og negativt som interessebestemte og virkelighetsfordreiende kollektive oppfatninger.» Kanskje utvalget tror at alle assosierer ett eller annet de liker når de hører dette menigstomme ordet, og at de derfor vil velge KrF?

Det siste begrepet i formålssetningen, grunnleggende menneskerettigheter, er greit nok og kunne stå i formålsparagrafen til alle norske, politiske partier. Jeg går ut fra at det er FNs menneskerettighetserklæring utvalget har hatt i tankene. I så fall ville det ha vært mer presist å si det enn å bruke det uklare uttrykket grunnleggende.

De to neste setningene i formålsparagrafen innledes med henholdsvis KrFs verdigrunnlag og KrFs grunnverdier. Når første setning dessuten nevner kristne verdier, blir det mange verdier å forholde seg til. Dessuten er det høyst uklart for meg hvilken forskjell det er mellom verdigrunnlag og grunnverdier.

Verdigrunnlaget er trefoldig: Bibelen, den kristne og humanistiske tradisjonen og kristen sosialetikk. Jeg forstår omtrent hva som menes med henvisningen til Bibelen og tradisjonen, men jeg synes det er uklart hva utvalget tenker på med uttrykket kristen sosialetikk. Det er jeg ikke alene om, for DagenMagazinet hadde en leder om denne uklarheten 6. mai 2009 [se under ‘meninger’ her: http://www.dagenmagazinet.no]. Sosialetikken kan dekke alt fra være-snill-som-kristen til frigjøringsteologi eller Den katolske kirkes offisielle sosiallære med dens «subsidiaritetsprinsipp». Litt pirk: Hvorfor er kristen sosialetikk ubestemt når de to andre begrepene er i bestemt form?

I den siste setningen, den om grunnverdiene, nevnes de følgende tre salgbare begrepene menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvaret, men er ikke alle tre inkludert i de kristne verdiene og menneskerettighetene som er nevnt tidligere? Et politisk parti kan og bør kjempe for menneskeverd og en rasjonell forvaltning av jordas ressurser, men jeg tviler på at partipolitikk kan fremme nestekjærlighet.

Så noen få ord om forslag B, som er mye kortere og klarere i formen. Det jeg allerede har skrevet om nestekjærligheten, forvalteransvaret, Bibelen og grunnleggende menneskerettigheter, gjelder også dette forslaget.

Dessuten har jeg problemer med uttrykket det kristne menneskesynet, for hva er det? Begrepet står til og med i bestemt form, som om det var et entydig begrep. Noen kristne ser på mennesket som grunnleggende syndig og fortapt med behov for frelse av nåde. Et slikt menneskesyn hører hjemme i forkynnelsen og ikke i partipolitikken. Andre kristne, blant annet katolikker, har et noe mer optimistisk menneskesyn. Siden en kort paragraf ikke er stedet for en uttømmende forklaring, bør forslaget endres, f.eks. til uttrykket som benyttes i forslag A: kristne verdier.

Hvorfor henviser forslag B til den kristne kulturtradisjonen i setningen om verdigrunnlaget? Den kristne tradisjonen omfatter da mer enn kultur. Forslag A har et mer heldig tradisjonsuttrykk.

Jeg avslutter med å tildele terningkast: Forslag A får ett punkt av seks mulige, mens forslag B bør få to punkter.

(Innlegget er også publisert på Verdidebatt.no.)

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.1 Kristendom, 7 AKTUELT

Stikkord: , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: