Predestinasjon, forutviten og fri vilje – del 4

Dette er fjerde innlegg i min serie om Predestinasjon, forutviten og fri vilje. I forrige innlegg presenterte jeg to synspunkter fra boken til Beilby & Eddy§: The Simple-Foreknowledge View (David Hunt) og The Open-Theism View (Gregory A. Boyd). Nå skal forsøke å beskrive The Middle-Knowledge View, en doktrine som først ble formulert av den spanske teologen og jesuitten Luis de Molina (1535–1600).% I boken er det religionsfilosofen William Lane Craig som presenterer Molinas lære.

Læren om «mellom-kunnskapen» (scientia media) er et forsøk på å løse det problemet jeg diskuterte i et tidligere innlegg i denne serien: Hvordan kan Guds allmakt og allvitenhet være forenlig med menneskets frie vilje. Hvis Gud vet hva jeg kommer til å velge i fremtiden, betyr ikke det at mitt valg er avgjort på forhånd og derfor ufritt?

Svært forenklet sier Molina at man kan skjelne mellom tre former for kunnskap hos den allvitende Gud. Før skapelsen, har Gud total kunnskap om egenskapene til et uendelig antall mulige – men ennå uskapte – universer. (Her har «før» en logisk prioritet og ikke en plassering i tiden, for Gud er tidløs.) Denne kunnskapen kaller Molina «naturlig kunnskap». Når Gud så har skapt et univers, har han allvitende kunnskap om dette universet. Dette er «fri kunnskap». Mellom disse to kunnskapene har Gud en «mellom-kunnskap». Før skaperakten velger nemlig Gud å skape ett av de uendelig mange mulige universer som han i sin allvitenhet kan forestille seg. Det valgte universet kjenner han i sin mellom-kunnskap fullt ut før det blir skapt. Gud velger for eksempel å skape det universet hvor Judas fritt vil forråde Kristus, hvor Peter fritt fornekter sin Herre tre ganger og hvor alle andre frie individer treffer sine valg. Gud har ikke forutbestemt disse frie valgene, men han har valgt å skape akkurat det universet hvor disse frie valgene vil finne sted. I dette universet forutser også Gud hva mennesker vil be ham om og hva hans svar på disse bønnene vil være.

Molinas teori er fascinerende, men den vanskelig å forstå; det har jeg skrevet om i et tidligere innlegg. La oss bruke eksemplet med Judas og Peter for å klargjøre tankene. Før Gud skaper (altså logisk «før») forestiller han seg uendelig mange mulige universer. I fire av disse universene ser Gud at Judas og Peter kan forholde seg på ulik måte: (1) Judas foråder ikke og Peter fornekter ikke; (2) Judas forråder og Peter fornekter ikke; (3) Judas forråder ikke og Peter fornekter; og (4) Judas forråder og Peter fornekter. Blant disse velger altså Gud det fjerde, og da har han i sin mellom-kunnskap viten om at i dette universet vil Judas fritt forråde og Peter fritt fornekte. Det er ikke Gud som bestemmer at disse to personene skal treffe disse valgene, det bare blir slik i det valgte universet. Tilsvarende gjelder alle naturlige hendelser og frie individers valg til alle tider. Ifølge Molina har Gud følgelig et svært komplekst valg mellom uendelig mange mulige universer før han velger ett og skaper det. Med Judas og Peter som hver har to valgmuligheter (velger / velger ikke), har vi altså fire muligheter. Med tre personer som har ja/nei-valg, har vi åtte muligheter, og med 20 personer over en million muligheter. Når historien til et mulig univers vil omfatte mange milliarder av personer som i løpet av livet treffer et enormt antall mer eller mindre kompliserte valg, blir antall mulige universer Gud kan velge blant ubegripelig mange. Men intet er umulig for Gud, hevder tilhengerne av Molinas doktrine.

Mange mener at Molinas teori om mellom-kunnskapen gir Gud absolutt forutviten uten å fortsette at han har bestemt alt på forhånd, slik determinismen lærer. Doktrinen innebærer også at det ikke er nødvendig å forutsette noen samtidighet eller tidsrelasjon mellom evighet og tid, for Gud ser jo alt på forhånd. Personlig har jeg problemer med å godta denne kompliserte teorien. Jeg er ikke overbevist om at Guds mellom-kunnskap løser problemet med menneskers frie vilje, for når Gud etter Molinas modell har valgt å skape et gitt univers, synes alt å være fastlagt på forhånd. Gud skaper og deretter ser det ut til at alt skjer automatisk. Etter min mening har Molina bare formulert en svært komplisert form for determinisme.

(Teksten ovenfor er et noe omskrevet avsnitt i min bok Klokke & katedral – Tanker om tid og evighet.)

– – – – –

§ BEILBY James K. & EDDY Paul R. (red.): Divine Foreknowledge – Four Views, IVP Academic, Downers Grove (IL) 2001.

% MOLINA Luis de: On Divine Foreknowledge – Part IV of the Concordia, oversatt med forord, innledning og noter av Alfred J. Freddoso, Cornell University Press, Ithaca (NY) 1988 (2004).

Advertisements
Explore posts in the same categories: 1.2 Tid og evighet, 1.3 Skjebne og frihet

Stikkord: , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

2 kommentarer den “Predestinasjon, forutviten og fri vilje – del 4”

  1. predikeren Says:

    Spennende!
    Men er ikke problemet konstruert?
    Vi er jo skapt i Guds bilde, og våre egenskaper,da også vår frie vilje, er av det kvalitetsstempelet!
    I troens glade liv vet man at når Sønnen frigjør oss da er vi virkelig fri!
    Predestinasjonen blir den logiske tankens konstruksjon i sitt forsøk på å forklare liv.
    Som roboten er forutsigbar, og livet er det ikke. Som loven er streng og drepende i sin ubønnhørlighet,og likevel er summen av loven kjærlighet.
    Slik er tanken om predestinasjonen bundet i sine forutsigbare premisser.
    Jeg liker å tenke på at materien er både partikkel og bølge, samtidig! Og at rent vitenskaplig kan man ikke benytte årsakslovene når man skal forklare materiens bølgeegenskaper.
    Slik tror jeg mange av disse «paradoksene» er fremkommet, og at troens øye «ser» det forstanden ikke klarer å gripe ved sin filosofiske tenkning.

  2. Elisabeth Solberg Says:

    Ganske svimlende perspektiver her. Men jeg er ikke helt fornøyd med løsningen på fri vilje og predestinasjon i Molinas teorier heller. Antakelig ligger perspektivet langt utenfor det vi har mulighet for å gripe med vår rasjonalitet, men spennende og interessant er det.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: