Predestinasjon, forutviten og fri vilje – del 3

Dette er tredje innlegg i min serie om Predestinasjon, forutviten og fri vilje. I den første delen spurte jeg om Guds allmakt og allvitenhet er forenlig med menneskets frie vilje. Det andre innlegget presenterte et filosofisk argument for at sikker kunnskap om fremtiden, gjør at det som skjer i fremtiden er forutbestemt og uforanderlig.

Hvis dette argumentet er riktig, har vi valget mellom to konsekvenser som begge kan være vanskelig å godta:

1        Siden Gud ifølge vår kristne tro er allvitende, har han sikker kunnskap om fremtiden. Derfor er fremtiden fastlåst, og mennesker har ikke fri vilje.

2        Siden mennesker er overbevist om at de har fri vilje, kan ikke Gud ha sikker kunnskap om fremtiden. I så fall er ikke Gud allvitende.

Mange tenkere, både filosofer og teologer, har forsøkt å finne løsninger på problemet med en allvitende Gud som ser inn i fremtiden og menneskets overbevisning om egen fri vilje. Jeg nevner to eksempler fra gammel tid. (1) Kirkefaderen Augustin (354–430) drøftet spørsmålet mange ganger, bl.a. i De libero arbitrio (Om frie valg). I dette verket er han især opptatt av at synd forutsetter fri vilje. Under denne synsvinkelen formulerer han de to punktene ovenfor på denne måten: «[…] enten må det på heretisk vis benektes at Gud har forutviten om all fremtid, eller, hvis vi ikke kan benekte det, må vi godta at synd skjer ved nødvendighet og ikke av fri vilje » [III:3.6]. (2) Den romerske filosofen Boëthius (ca. 475–524) drøftet problemet med forutviten og fri vilje i sitt mest kjente verk, De consolatione philosophiae (Om filosofiens trøst), som han skrev mens han satt i fengsel og ventet på at en dødsdom skulle eksekveres.

I de følgende femten århundrene, helt til vår egen tid, finner vi en enorm mengde litteratur om emnet. Selv har jeg hatt stor glede av Divine Foreknowledge – Four Views.§ Det er ikke den mest dyptloddende boken jeg har lest om problemet, men den har den fordel at vi mellom to permer får presentert fire svært ulike syn på det. Boken, som er skrevet av tre protestantiske teologer og én religionsfilosof, har en nokså unik disposisjon. De fire fortatterne har skrevet hvert sitt hovedkapittel, og etter hvert bidrag finner vi tre mindre kapitler med kritiske kommentarer fra de andre forfatterne. Det betyr at de fire synspunktene blir grundig belyst fra alle sider.

Jeg begynner med den andre av de fire bidragsyterne, teologen David Hunt, for hans Simple-Foreknowledge View er det enkleste å forstå – rett og slett fordi han ikke krever at vi skal forstå det! Ifølge hans synspunkt har den allvitende Gud sikker kunnskap om alle hendelser i det skapte, fra tidens begynnelse til endetiden, også hva frie individer kommer til å velge å gjøre i fremtiden. Hunt gjør imidlertid ikke noe forsøk på å forklare hvordan denne forutviten kan være mulig, for han hevder at Skriften ganske «enkelt» beskriver at slik er det. Denne forutviten er altså like ubegripelig som det at Gud har skapt alt av intet. Som troende må vi godta at Gud transcenderer vår evne til å forstå. Ifølge Hunt er altomfattende forutviten ett av Bibelens kriterier for å skille skille Gud fra alle falske guder: «Legg saken fram! sier Herren. […] Kunngjør det som en gang skal hende, så vi kan skjønne at dere er guder!» [Jes 41:21,23]. Som eksempler på at Gud også ser hva mennesker fritt velger i fremtiden, nevner Hunt Jesu forutsigelse av Judas’ forræderi [Matt 26:23,25] og Peters fornektelse [Matt 26:34]. Hunt vier ikke mye plass til å beskrive sitt enkle synspunkt, for det er jo ikke mye å forstå, men han bruker mange sider til argumenter for at dette standpunktet lar seg forsvare filosofisk. David Hunt presenterer på en akademisk måte en gammel trosholdning. Mange kristne, kanskje de fleste, har antakelig hatt dette umiddelbare og ureflekterte synet på Guds allvitenhet. Gud ser inn i fremtiden. Enkelt og greit. Noen er imidlertid ikke tilfreds med denne tankemodellen. Boëthius var ikke det da han satt i fengselet før han skulle henrettes etter en sannsynligvis urettferdig dom. For ham var det vanskelig å forstå at en allmektig Gud som ser inn i fremtiden kunne godta en slik lodd.

Den første bidragsyteren i den nevnte boken, teologen Gregory A. Boyd, presenterer en annen modell for Guds kunnskap om fremtiden: The Open-Theism View. Synspunktene til Boyd og Hunt er sammenfallende i mye, men de skiller seg på ett vesentlig punkt: Gud har full forutviten om alt bortsett fra at han ikke på forhånd kan vite hva frie personer – inklusive ham selv – vil velge i fremtiden. Fremtiden er følgelig delvis åpen for Gud, derav navnet Open-Theism. På denne måten blir ikke den frie vilje et problem for tanken. Boyd hevder at det er slik Bibelen beskriver Gud. Mye av fremtiden er fastlagt i Guds tanke og vilje fra evighet av, men han har også i sin visdom og kjærlighet gitt mennesker frihet til å velge handlinger som Gud ikke kan forutse. I så måte er denne læren motpolen til den kalvinske determinisme. Det åpne synspunktet gir også rom for at Gud selv kan ombestemme seg, slik Bibelen flere steder omtaler. Et eksempel: «Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge; for han har vendt seg bort fra meg og ikke gjort etter mitt ord» [1 Sam 15:11]. Det er også lettere å forklare hvordan Gud kan svare på menneskers bønner, for når ikke alt er fastlagt på forhånd, kan Gud lytte til bønner og gripe aktivt inn i det skapte. På denne måten blir Gud en nærværende Gud. Han kan reagere, bli glad eller sint, han kan skifte mening, og han kan stå i aktiv dialog med menneskene. Noen, bl.a. David Hunt og de to andre medforfatterne i boken, kritiserer imidlertid dette synspunktet fordi de mener at det innebærer at Gud har begrenset allvitenhet, noe som de hevder er i strid med kristen lære. Boyd protesterer med heftighet mot denne kritikken. Ifølge ham er Gud fullt ut allvitende, for han har kunnskap om alt som det er mulig å vite noe om. Når han har skapt mennesket med fri vilje, til å gjøre valg etter egen innsikt og lyst, gode eller syndige, er det mye som ikke er fastlagt på forhånd. Det går bare ikke an å ha viten om det som ennå ikke er bestemt; det tilhører ikke den virkeligheten Gud kan kjenne. Derfor er Guds viten ikke begrenset.

Sammenfattende kan vi si at David Hunt med sitt Simple-Foreknowledge View løser konflikten mellom de to problemene jeg presenterte i begynnelsen av dette innlegget ved å svare både-og: Gud ser all fremtid og menneskene har fri vilje uten at dette før til noen konflikt – vi forstår bare ikke hvordan. Gregory A. Boyd på sin side hevder at The Open-Theism View har en forklaring: Guds kunnskap omfatter alt som er fastlagt, men fremtiden er delvis åpen fordi frie individers valg ikke lar seg forutsi.

Jeg stopper her. Bidragene fra de to andre forfatterne, William Lane Craig og Paul Helm, vil jeg omtale i et senere innlegg.

– – – – –

§ BEILBY James K. & EDDY Paul R. (red.): Divine Foreknowledge – Four Views, IVP Academic, Downers Grove (IL) 2001.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 1.2 Tid og evighet, 1.3 Skjebne og frihet

Stikkord: , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

6 kommentarer den “Predestinasjon, forutviten og fri vilje – del 3”

  1. Augustin Says:

    Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at hele Bibelen forutsetter at mennesket har fri vilje (sml. 5 Mos 30, 19; Tob 14, 9; Sir 17, 6; 1 Tim 6, 12).

    • Helge Erik Solberg Says:

      Takk for liste med bibelreferanser. Til hjelp for leserne, kopierer jeg tekstene fra Bibelselskapets nettsider:
      5 Mos 30:19 — «I dag tar jeg himmel og jord til vitne på at jeg har lagt fram for dere liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og din ætt kan få leve!»
      Tob 14:9 — «Og nå, mine barn, gir jeg dere dette påbud: «Tjen Gud i sannhet, og gjør det som er etter hans gode vilje. Be barna deres gjøre det som rett er, gi almisser, komme Gud i hu og alltid og av all sin makt prise hans navn i sannhet.»
      Sir 17:6 — «Han gav dem tunge, øyne og ører, en fri vilje og forstand til å tenke med.»
      1 Tim 6:12 — «Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, det som du bekjente deg til da du bar fram den gode bekjennelsen for mange vitner.»

  2. Elisabeth Solberg Says:

    Jeg synes Boyds løsningsforsøk ga meg et slags svar på konflikten mellom den frie viljen og Guds allvitenhet, som jeg har grublet en god del over. Likevel er jeg ikke helt tilfreds, det skurrer litt at Gud ikke skulle kunne vite noe om konsekvensene av våre valg. De tilhører jo den samme virkelighetssfæren som den han angivelig skal vite alt om. Jeg må vel slå meg til tåls med at vi som mennesker ikke har antenner til fullt ut å gripe Guds mysteriøse virkelighet.

    • Helge Erik Solberg Says:

      Jeg er enig at det er mer hold i Boyds synspunkt enn i det til Hunt. Men serien er ikke ferdig, så følg med, så skal jeg presentere andre modeller.

  3. Einar Says:

    Hei, veldig interessane teorier – og mange gode blogg innlegg. Jeg så du skulle komme tilbake til bl.a. Craig? Venter fortsatt på det innlegget 🙂

    Jeg husker da jeg leste Boyds bok «brev fra en skeptiker» for første gang. Dette var en gullgruve av en bok med mange gode og lett – forstålige svar på vanskelige spørsmål. Men på et punkt husket jeg at det skurret, og det var da han snakket om at Gud ikke kunne kjenne til menneskers valg på forhånd. Argumentet hans var at det blant annet ikke var «filosofisk forsvarlig»

    For meg kan dette forklare mye, men det fører også til en del spørsmål, og jeg mener det er for mange bibelvers som indikerer det motsatte. Men jeg kan heller ikke stå inne for at alt er forutbestemt av Gud. Jeg tror det må finnes et svar som klarer å kombinere begge sidene 🙂

    • Helge Erik Solberg Says:

      Takk for interessant kommentar. Jo, jeg har faktisk skrevet om synspunktene til William Lane Craig. Du finner dem i fjerde del av serien om predestinasjon, forutviten og fri vilje: http://wp.me/pKfOy-4Y. Der skriver jeg om «The Middle-Knowledge View», en doktrine som først ble formulert av den spanske teologen og jesuitten Luis de Molina og som også representerer synet til Craig.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: