Om pavens brev til irske katolikker

Jeg skrev for en tid siden i denne bloggen et innlegg om «Sølibatet: et farlig krav?». Det var et uttrykk for min dype fortvilelse over alle seksuelle overgrep mot mindreårige, utført av prester og ordensfolk i Den katolske kirke, som jeg elsker. Jeg antydet at kravet om presters sølibat burde revurderes. Noen har kommet med fornuftige kommentarer, som jeg har lest med interesse og ettertanke.

Nå har jeg nettopp lest pavens brev om seksuelle overgrep mot mindreårige i Irland. På mange måter er det et bra brev. Paven både beklager det som har skjedd og foreslår tiltak.

Men jeg savner noe, og denne mangelen synes jeg er ganske påfallende. Jeg er klar over at sølibatet ikke er den eneste forklaringen på det tragiske misbruket i Irland (og andre land), men mange – også geistlige i Den katolske kirke – har i den senere tiden antydet at kravet om sølibatet kan ha en viss betydning og at det bør diskuteres på ny. Derfor er det bemerkelsesverdig at dette ikke nevnes med ett ord i pavens brev. Når sølibatsspørsmålet er blitt en ganske stor sak i media, og når katolikker – både geistlige og legfolk – har ytret ulike meninger om sølibatets betydning for overgrepene, hadde jeg håpet at paven hadde sagt noe om det, selv om han kanskje bare hadde gjentatt Kirkens tradisjonelle syn. Denne fortielsen betyr at han ikke svarer på spørsmål som mange har stilt i forbindelse med overgrepssakene, og det gjør ikke noe godt inntrykk. Tausheten etterlater en følelse av usikkerhet. Det er ikke bra.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.3 Katolske kirke, 7 AKTUELT

Stikkord: , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

24 kommentarer den “Om pavens brev til irske katolikker”

  1. Rønnaug Aa. Andresen Says:

    Men paven har jo helt nylig forsvart sølibatet, jf uttalelse i Aftenposten for noen dager siden:
    «Pave Benedikt forsvarte i går at prester må leve i sølibat fordi det viser full hengivenhet til Gud og den katolske kirke.

    Uttalelsen kom etter at kardinal Christoph Schönborn i Wien oppfordret kirken til å diskutere tabubelagte emner som sølibat, utdannelsen av prester og samfunnets mer liberale holdning til sex for å forhindre nye overgrep.»

    Jeg har lest mere om når og i hvilken forbindelse paven uttalte dette, men jeg har dessverre ikke funnet flere referanser til det.

    Så det ser ikke ut til at Vatikanet er blitt mere innstilt på i alle fall å gå inn i nærmere drøfting omkring sølibatet på bakgrunn av avsløringene av overgrepssakene.

    Med vennlig hilsen

    • Helge Erik Solberg Says:

      Jeg er klar over at paven nylig har uttalt seg om sølibatet i andre sammenhenger. Det jeg etterlyser, er noe om sølibatet i det aktuelle brevet, for der burde det absolutt ha vært nevnt.

  2. Helge Erik Solberg Says:

    Dette er en kopi av en kommentar som Jan Frederik Solem skrev i Facebook 20.03.10 kl. 17:14:

    Jeg finner det slett ikke bemerkelsesverdig at paven holder seg strengt til saken.

    Enkelte (vi nevner i fleng: Hans Küng) benytter enhver anledning til å problematisere sølibatet, stort sett med de samme argumenter som Martin Luther anførte for fem hundre år siden. Som et stadig like aktuelt dokument, kan jeg anbefale pave Paul VIs rundskriv «Sacerdotalis Caelibatus» fra 1967 her: http://to.ly/1CX0

    Både jeg og andre har påpekt i kommentarer til ditt tidligere innlegg at tilsvarende overgrep har skjedd (også i Norge) i f.eks. lutherske institusjoner. Noe som naturligvis ikke gjør saken det grann bedre – men som logisk leder til den slutning at sølibatskrav ikke kan ha noe med saken å gjøre. Det forundrer meg derfor at du på nytt søker å koble sølibatskravet til overgrep mot barn.

    P.S. Jeg forsøkte å kommentere på bloggen din to ganger, men lyktes ikke.

    • Helge Erik Solberg Says:

      Jan Frederik, legg merke til hva jeg skrev i mitt innlegg. Jeg argumenterte ikke for en kobling mellom sølibat og overgrep, men jeg påpekte at mange, både geistlige og legfolk, har problematisert spørsmålet i media. Derfor burde paven ha skrevet noen ord om det, «selv om han kanskje bare hadde gjentatt Kirkens tradisjonelle syn.»

      • Jan Frederik Says:

        «Sacerdotalis Caelibatus» handler ikke bare om argumenter for og imot presters sølibat, men også om utdannelsen og formaningen til foresatte om å luke ut uegnede og umodne kandidater både før og under studiene, jfr. §64 i dokumentet.

        Spørsmålet kan vel stilles om seminarer og novisiater (1) har sluppet inn uegnede og umodne kandidater i en situasjon med få søkere, og (2) har gitt noviser og seminarister en god nok formasjon og oppfølging.

        Det kan videre stilles spørsmålstegn ved om foresatte biskoper (og ordensforesatte) har tolket §93-94 på en for lite streng måte.

  3. Augustin Says:

    Det er etter min mening meget problematisk å hevde at cølibatet som sådan skulle være skyld i de ulike overgrepssaker begått av både ordensfolk og sekularprester.

    For det første vil jeg gjerne se det dokumentert at de er større sjanse for å bli utsatt for seksuelt misbruk blant heterofile (prester) enn blant heterofile (menn) generelt. Er pedofili noe en utvikler om en lever i cølibat? Det

    Dernest skal en huske på at mange mennesker lever i ufrivillig cølibat uten å bli overgripere av den grunn.

    En skal heller ikke glemme at det for mange prester er slik at cølibatet er en del av kallet (til å bli prest).

    Sist men ikke minst vil denne tanke innebære at cølibatet ikke i utgangspunktet kan ha vært villet av Gud. Men hele den kirkelige tradisjon (i Vest) indikerer noe annet.

    Kanskje burde paven igjen påpeke at cølibatet i seg selv ikke kan sies å være årsak til at en begår sekuelle overgrep. Brudd på cølibatet, derimot, kan innebære overgrep. Også derfor bør en holde opp cølibatet som et positivt ideal og ikke et problem.

    Det er ingen menneskerett å bli prest. Som gift kan en tjenestegjøre på ulikt vis innen Kirken.

    Overgrep må bekjempes og forebygges på alle vis; men en kan ikke narre seg selv til å tro at gifte prester vil løse prpblemet. Ut fra samme logikk vil en jo kunne hevde at med antall gifte prester vil antall incest-tilfeller øke. Men slik er det vel ikke?

  4. Helge Erik Solberg Says:

    Arnfinn Haram har i dag, 22. mars, en bra kronikk i Aftenposten hvor han tar opp problemene med sølibatet og overgrepsskandalene i Den katolske kirke: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3576266.ece. Anbefales!

    • Augustin Says:

      Tja, jeg synes som sedvanlig at Haram for en stor del kommer med intetsigende svada. Men han har selvsagt rett i én ting: Det må reageres raskere og skarpere mot overgripere, ikke minst innen Kirken. Overgrep er foretatt av ordensbrødre og -søstre, og incest kan forekomme i de «beste familier». Det kan sikkert reises noen argumenter mot cølibat-kravet, men faren for seksuelle overgrep er ikke blant dem.

      Skal vi akseptere flergifte dersom det kan begrense utroskap? Skal vi si at munker/nonner ikke trenger å leve i cøibat? (Overgrep har da funnet sted blant ordensfolk også; også ordensfolk kan være prester.)

      Nei, vi må skille mellom cølibat-kravet og måten Kirken takler dem som bryter cølibatet. Her bør nok Kirken bli langt klarer og sterkere i reaksjon: Vi kan ikke leve med prester som forgriper seg, selv om problemet rent statistisk ikke er spesielt stort. Ett eksempel er mange for mye.

      Istedenfor å gi motstandere av Kirken støtte i kritikken mot cølibat-kravet, bør en støtte Vaticanet i kampen mot overgrep. Og den kampen kan bare vinnes dersom en slår ned på all form for (makt-)misbruk.

  5. Helge Erik Solberg Says:

    Randi Koch skrev 21. mars følgende kommentar i Facebook: « Misbruk, overgrep, fysisk og psykisk vold skjer og har skjedd like mye i evangeliske miljøer, på barnehjem, internater, misjonsmiljø osv osv på hele 1900-tallet. Det gjenspeiler et autoritært menneskesyn, basert på ytre disiplin, avstraffelse, underkastelse — det Alice Miller kaller «den svarte oppdragelsen». Som resulterer i ondskap, hevngjerrighet og mangel på empati. Filmen «Det hvite båndet» er et godt eksempel. Men det er jo all grunn til å kritisere en så autoritær og mannsdominert organisasjon og maktfaktor som Den katolske kirken. Tror massiv kritikk utenfra må til for å skape forbedringer innenifra — for å røske opp i systemer som er bærere av dette negative og umodne menneskesynet — som ødelegger offrene for bestandig. » (Kopiert med tillatelse fra RK.)

    • Augustin Says:

      Hva i all verden har «mannsdominans» innen katolsk ledelse å gjøre med denne saken?

      • Randi Says:

        Det er vel nokså åpenbart at den autoritære, patriarkalske mannskulturen som har rådet samfunnet og den kristne kulturen, både den lutherske og den katolske, i århundrer, har noe med saken å gjøre? Gå på kino og se «Det hvite båndet» så skjønner du hva jeg mener.Mannlige ledere både i og utfor den katolske Kirken som tyranniserer og misbruker barn.Barna i koret til broren til paven ble feks jevnlig slått,som en del av oppdragelsen.(Jeg sier ikke at ikke kvinner også kan misbruke barn, men i mye mindre omfang)Jeg er ikke for kvinnelige prester men syns likevel at kvinner burde hatt større makt i Kirken.

  6. Hallvard Says:

    Dagens brev i fra biskop Eidsvig var en velsignelse å lese. Han går rett på sak, og gjør bl.a. et poeng av taushetskulturen, og den falske lojalitetet, som dessverre finnes også innefor vår Kirke. Det er den menneskelige natur, som viser seg fra den mindre heldige side. Jeg har sett denne mentalitet også i vår lille hjemlige andedam i 30-40 år, og det skremmer meg stadig. Ganske enkle personalkonflikter, økonomisk svik og andre uhemskheter blir stadig feid under teppet. Vi må komme videre, og legge dette bak oss, får vi høre. Men, er det noe folk i menighetene IKKE glemmer, så er det svik i fra betrodde folk i menigheten. Kirken har et ledelse, administrasjons og organisasjonsproblem i vår del av verden.

    Cølibatdiskusjonen kan vi legge til side i denne saken. Etter å ha diskutert dette i 30 år, med liten fremdrift, har vi nok god tid på oss……

    • Helge Erik Solberg Says:

      Jeg er enig, brevet fra biskop Eidsvig var godt. Han er en fin kirkeleder. Brevet finnes her: http://www.katolsk.no/nyheter/2010/03/23-0002.htm

    • Augustin Says:

      Brevet fra biskop Bernt er svært bra, og med det viser han (igjen) at han er en god ’tilsynsmann’ også i vanskelige tider. I tillegg til å være klar og tydelig i sitt budskap unngår han to vanlige feller. Han unngår både å trekke lettvinte slutninger (og trekke inn cølibatet i diskusjonen) samt litt apologetisk å bagatellisere situasjonen. Uansett hvor få eller mange ofre det er snakk om, om det er langt tilbake i tid eller ikke, så er det viktig at Kirken reagerer. Både av hensyn til ofre og for å forebygge for fremtiden, men også for alle dem som søker tilflukt i Kirken.

  7. Augustin Says:

    Jeg ser ikke noen mulighet til å besvare Randi Kochs siste innlegg med synspunkter på mannskultur (hva nå enn det måtte være). Jeg finner slike synspunkter svært diskriminerende. Som om ikke kvinner er tilbøyelig til like stor grad av grusomhet som menn. I katolsk og kristen sammenheng blir hennes synspunkt også problematisk. Vi kan ikke like godt glemme at det var Vår Herres vilje at bare 12 menn skulle bli apostler, og at samtlge presbytere i den eldste tid var menn. Hvorfor i all verden skulle Vår Herre ønske dette dersom mannskultur er så forferdelig. (Jeg klarer ganske enkelt ikke å ta en refereanse til en film som dokumentasjon god nok på at menn er mer grusomme enn kvinner.)

    Kirken ønsker selvsagt å gi kvinner innflytelse, men ikke som kvinner (per se) — slik Kirken heller ikke ønsker innflytelse fra menn bare fordi de er menn. I Kristus gjelder det ikke om en er mann eller kvinne — vi er alle Guds barn som tar del i den frihet Vår Herre har gitt oss.

    jeg vil til slutt anbefale å lese den informasjon som gis på http://www.katolsk.no før en feller en altfor tidlig dom over nåværende pave.

  8. Randi Says:

    Jeg kan bare konstantere at Augustin og jeg har helt forskjellig virkelighetsoppfatning.

  9. Augustin Says:

    Jeg må gi Randi rett i det siste: Jeg får meg nemlig ikke til å tro at menn (som sådan) er mer grunsomme enn kvinne (som sådan).

  10. Per Erik Says:

    Uavhengig av kvinners og menns evne til grusomhet har vel kvinner verdier og innfallsvinkler som hadde vært veldig sunne for Kirken. Argumentet om at Kristus bare valgte mannlige apostler, og derfor burde bare menn ha ordinerte stillinger, har jeg store problemer med (selvom det er mye brukt i Kirken). Hvordan kan man forsvare teologisk at kjønn er et relevant kriterium for å velge hvem som er egnet til kirkelig tjeneste? Kvinner mangler da ingenting, hverken åndelig eller på noe annet vis, som gjør dem uegnet til kirkelig ansvar. Snarere tvert om, de har en masse å bidra med. Heldigvis er det lettere i dagens samfunn å velge kvinner i lederstillinger enn på Jesu tid.

  11. Randi Says:

    Jeg vil presisere at jeg ikke er forkjemper for kvinnelige prester i Kirken.Men er enig med Per Erik i at flere kvinnelige verdier ville vært sundt i denne mannsbastionen som Vatikanet er.
    Vil gjøre oppmerksom på den sveitsiske psykoanalytiker Alice Millers kjente, banebrytende bok: «I begynnelsen var oppdragelsen». Der beskriver hun «den svarte oppdragelsen», som er tuftet på streng disiplin, underkastelse og straff, kristen bekjennelse-og det er fedrene som fører an, med taust samtykkende mødre-de underdanige kvinner.Svært mange kirkens menn -og kvinner-er oppdratt i denne tradisjonen.Og har utviklet onde tilbøyeligheter, pervertert sexliv og ubevisst hevnlyst.
    For å forstå hvorfor så mange kirkens tjenere har utviklet et forkrøblet sjelsliv, må man ,etter min-og manges mening -ha dette i bakhodet.Det er jo en grunn til at alt for mange prester,(og noen få nonner)i og utenfor kirken- utvikler disse umodne og syke holdningene og lystene,og ikke forstår hvilke skader de har utsatt de misbrukte barna for.Siden mange har misbrukt barn i årevis, kan de jo ikke ha skjønt det?Det er jo ikke «udyr» de fleste, men antagelig selv offer for overgrep.Og de har fått herje i disse lukkede, autoritære miljøer som jeg håper Paven nå klarer å røske opp i.Og helst se nærmere på hvorfor mange Kirkens menn utvikler slike syke tilbøyeligheter.Og hvordan forebygge dette. Om mulig?

    • Hallvard Says:

      Selv om vi daglig hører om misbruk begått av katolske prester, kan vi også ha i bakhodet at misbruk av barn og unge, skjer i mindre grad i katolske institusjoner, enn i noe annet sted i samfunnet. Vi må allikevel ha nulltoleranse som prinsipp, og dette har Kirken ikke klart å leve opp til. Man blir heller ikke syk i hodet av å bli ordinert som prest. Psykoanalysen kan ikke hjelpe, eller forklare hvorfor misbruk har forekommet. Jeg kan bare minne om at legetidsskriftet «The Lancet» hadde en liten serie for et par år siden der Freuds psykoanalyse blev gjennomgått. Det velrenomerte legetidsskriftet brukte dengang betegnelsen, tull og tøys, forøvrig første gang i tidsskriftets historie, for å betgne psykoanalysen…..

  12. Augustin Says:

    Per Erik, du må gjerne spørre hvorfor Vår Herre bare valgte menn som apostler og hvorfor kirken aldri har hatt prestinner eller tilsynskvinner. Men du må stille dette spørsmålet til Vår Herre. Ingen andre kan svare deg på det.

    Andre spørsmål som kan være relevante, er hvorfor Gud sendte sin sønn til verden for å frelse oss, hvorfor Messias var en mann (dvs. den historiske personen Jesus, kalt Kristus).

    Jeg finner ikke noe belegg for at kjønn (som sådan) hadde noe å si da Jesus valgte ut 12 menn som apostler. Men vi kommer ikke utenom at det var 12 menn han valgte ut. Videre vet vi at Kirkens første presbyteroi og episkopoi var menn, ikke kvinner. Det er etter mitt sjønn eneste relevante argument for at kvinner ikke har adgang til ordinasjonens sakrament.

    I motsetning til Randi tror jeg ikke at det fins signifikante forskjeller mellom menn og kvinner mht. kognitive evner, emosjoner eller moralske kvaliteter. derfor blir det meningsløst å omtale noen verdier som «mannlige», andre som «kvinnelige».

    Tvert imot viser Bibelen oss at mennesket, dvs. både mann og kvinne, er skapt i Guds bilde. Og i Kristus er det ikke spørsmål om mann eller kvinne; begge er Guds barn og tar del i Kristi frelse.

  13. Randi Says:

    Jeg hverken sier eller tror at det er «signifikante forskjeller mellom menn og kvinner mht kognitive evner, emosjoner eller moralske kvaliteter».Jeg kan ikke se at du overhodet oppfatter poenget i det jeg sier.
    Og du trenger ikke preike for meg, jeg er både kristen og katolikk, som dessuten ikke deler din oppfatning av at fr. Arnfinn bare skriver «intetsigende svada».God helg.

  14. Per Erik Says:

    Augustin, jeg synes du kan spare deg nedlatende kommentarer. Jeg stiller ikke deg eller andre spørsmål om hvorfor Vår Herre gjør det eller det, jeg ytrer et standpunkt.

  15. Helge Erik Solberg Says:

    Kjære bidragsytere. Denne kjeden av kommentarer begynte etter mitt innlegg om pavens brev til de irske katolikkene, og den har endt opp som en diskusjon om kvinner og menn er forskjellige. Det er en interessant problemstilling, som fortjener å bli belyst grundig i en annen sammenheng. Derfor tror jeg det er på tide å sette sluttstrek. Jeg takker for alle fine synspunkter, som jeg har lest med stor interesse. Vennlig hilsen til alle med ønske om god påske, Helge Erik


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: