Sølibatet: et farlig krav?

St. John Vianney, sogneprest i Ars. Prestenes skytshelgen.

Jeg er fortvilet over alle seksuelle overgrep mot mindreårige i USA, Irland og Tyskland, utført av katolske prester. Først og fremst er det grusomt for dem som har vært utsatt for slikt — og for deres familier! Dernest er det trist at dette skjer i den Kirken jeg elsker. Det er fint at Den katolske kirke nå begynner å gjøre noe konkret for å løse problemet, slik det går frem av meldinger i media om Vatikanets drøftelser med de irske biskopene og om sentraliseringen av tiltakene i Tyskland. Oslo katolske bispedømme har allerede utarbeidet gode regler. Men jeg er redd at dette ikke er nok. Tidligere har jeg ikke vært spesielt opptatt av at Kirken krever sølibat av prester. Nå begynner jeg å innse at sølitbatet er en viktig faktor — om enn kanskje ikke den eneste — bak disse seksuelle overgrepene. Altså bør Kirken gjøre noe konkret med det. Det er ikke nok å forbedre silingen av prestekandidater og å styrke presters moralske og åndelige holdninger. Kravet om sølibat bør bare gjelde dem som av religiøse grunner føler seg kallet til det. De som ønsker å bli prester bør stå fritt til å velge livsform. Det bør være en naturlig intensjon for forbønner, både privat og i gudstjenester, at Den hellige ånd veileder Kirken i dette spørsmålet. Tenk om vi i fremtiden kunne få gifte prester!

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.3 Katolske kirke, 7 AKTUELT

Stikkord: , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

7 kommentarer den “Sølibatet: et farlig krav?”

  1. Jan Frederik Says:

    Det er ikke rimelig å anta at sølibatskravet har noe som helst med disse skandaløse overgrepene å gjøre. De aller fleste overgrepene dreier seg, såvidt jeg har oppfattet, om menns overgrep på unge gutter – altså homo- eller bi-seksualitet.

    Den norske Lommemannen var faktisk gift, han – hadde vel barn også, om jeg ikke husker feil. Pussig nok forsvarte han nylig i retten et overgrep på en jente med at han trodde hun var en gutt!

    Hvordan kan vi forresten forklare at alvorlige overgrep også skjedde på norske barnehjem i samme tidsrom – barnehjem der ingen katolsk prest har satt sin fot?

    Forøvrig har vi jo allerede gifte prester – først og fremst i de katolske østkirkene naturligvis, men også unntaksvis i den latinske kirke. Jeg nevner i fleng hr. Moi. Spørsmålet er bare i hvilken utstrekning vi bør ha det. Men heller ikke i de ortodokse kirker tillates prester å gifte seg – de må enten være gift eller avlegge munkeløfte FØR de ordineres. Det tror jeg er fornuftig.

    Nei, det at sølibat er roten til alt ondt – det er gammel propaganda fra Martin Luther. Og da er det ikke bare sølibat for prester som kommer på dagsorden, men også klostervesenet.

  2. Jan Frederik Says:

    Jeg minner forresten om at den tyske skandalen, såvidt jeg har oppfattet, i første omgang dreide seg om jesuitter – altså ikke sekularprester. Om man skulle ordinere gifte menn i større utstrekning enn idag, er det naturligvis sekularprester man snakker om og ikke ordensprester (augustinere, benediktinere, dominikanere, fransiskanere, jesuitter, marister, osv).

    Forøvrig vil jeg bare ha sagt at jeg deler din fortvilelse over alle disse seksuelle overgrep mot mindreårige!

  3. Elisabeth Maria Says:

    Jeg er enig i at man godt kan diskutere sølibatskravet for sekulærprestene. Da tenker jeg ikke på det grunnlaget du skisserer – men mest på de praktiske sidene. Dersom det er slik at Kirken mister mange hardt tiltrengte prester fordi de isteden velger ekteskapet, synes jeg Kirken bør vurdere hva som er viktigst. Dersom det er slik at mange mennesker må leve uten tilgang til sakramentene fordi det ikke er nok prester må iallefall noe gjøres!

    Men å mene at sølibatet forårsaker overgrep vil jeg gjerne ha mye mer dokumentasjon for å tro! Jeg skulle gjerne vite om det forgår flere overgrep i den Katolske Kirke enn i den protestantiske – eller i helt sekulære sammenhenger også. Nylig ble en fotballtrener her på Sørlandet avslørt som mangeårig overgriper mot flere barn.
    Vårt Land melder i dag om en pinsepastor som er idømt forelegg for å ha lagt seg i sengen hos sin 15-årige datterdatter ,støket henne over ryggen og bedt om å få se brystene hennes. Selv forklarer han det som en bagatellmessig hendelse, noe han gjorde i halvsøvne(!!). Og menigheten støtter ham. Jeg undres over hva som forgår i krokene i den menigheten!
    Og la meg ikke engang begynne med alle overgrepene som begås av ektemenn og fedre! Til og med mødre begår overgrep…..
    Jeg er redd vi tilslører debatten ved å tro at disse tingene har noe med sølibatet å gjøre – jeg skulle ønske at vi som samfunn kunne klare å forstå og motarbeide mekanismene som gjør at slike grove krenkinger av tillit, integritet og menneskeverd skjer.
    Og jeg er også fryktelig lei meg for at dette skjer i Kirken – og dypt skuffet over biskopene som ikke har grepet inn.

  4. Helge Erik Solberg Says:

    Elisabeth Maria og Jan Frederik, dere har selvsagt rett i mye av det dere skriver. Jeg forsøkte å gjøre mitt innlegg relativt lite kategorisk. Derfor finner dere et spørsmålstegn i tittelen, og jeg skrev at sølibatet kunne være en viktig faktor, om ikke den eneste. Jeg hadde to formål med innlegget: (1) Å gi uttrykk for min store sorg over det som skjer i min kjære Kirke og (2) å invitere til litt debatt om emnet, for jeg (og sikkert andre) trenger litt meningsutveksling her. Derfor håper jeg at debatten fortsetter og at vi kan lære litt av hverandre.

  5. Augustin Says:

    Jeg stiller meg svært (!) spørrende til påstanden om at det er kravet om cølibat som er årsaken til at katolske prester har forgrepet seg på sine sognebarn. det er flere grunner til dette:

    1) Misbruk forekommer (i mist like stor skala) blant mennesker som ikke er underlagt noe krav om cølibat.

    2) Cølibat er for mange, og jeg vil tro de fleste, prester en del av det kallet de føler. Skal prester som av fri vilje velger å vie seg helt og holdent til Kristi og Kirkens tjeneste mistenkeliggjøres? Hva med ordensprestene?

    Kravet om cølibat er ikke et dogme, og det er mulig at Kirken etterhvert kan komme til å foreta en justering mht. praksis. Men det er ikke uten videre lett for en katolsk prest å være like tilgjengelig for menighet og biskop dersom han også har en familie å tenke på. Det er altå mer av praktiske enn teologiske grunner at en innen Kirken (i vest) har beholdt kravet om cølibat.

    Det fins fint lite som understøtter ideen om at gifte mennesker er mindre tilbøyelig til å misbruke andre mennesker.

    Ja, det er uutholdelig smertelig at at det forekommer misbruk. Ikke minst er det tragisk at dette kan forekomme innen Kirken. Men vi forhindrer ikke noe ved å velge en enkel løsning på problemet. En bør heller være mye mer selektiv mht. utvelgelse av kandidater til rollen som prest.

    Kravet om cølibat kan utmerket godt diskuteres, men det hører hjemme i en egen diskusjon.

  6. Helge Erik Solberg Says:

    Vatikanet har i dag publisert en pressemelding om seksuelle overgrep i Den katolske kirke.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: