Legfolkets apostolat

Før Det annet vatikankonsil 1962–1965 [heretter: «VK-II»] var det katolske legfolk definert nokså negativt: Kirkens legfolk er dem som verken tilhører det prestelige hierarkiet eller en religiøs orden. Selv om Kirken selvsagt satte pris på det katolske legfolkets yrkesaktiviteter, oppgavene i familien og frivillig innsats i menighetene, ble legfolkets rolle i hovedtrekk sett på som underordnet, mottakende og passiv. Denne beskrivelsen er kanskje noe karikert, men det var faktisk slik vi legfolk opplevde situasjonen før konsilet.

Noe begynte imidlertid noe å skje i tiden før konsilet. En av de viktigste hendelsene i Norge var at biskop Jacob Mangers i 1960 etablerte et Legmannsråd. Oslo katolske bispedømme hadde allerede et Presteråd og et Søsterråd, og nå fikk altså også legfolket et offisielt organ. Selv hadde jeg gleden av å være medlem av dette rådet og i en periode (under biskop John W. Gran) også dets leder. (Disse tre rådene var forløpere for dagens Pastoralråd.)

Et teologisk gjennombrudd kom da dominikanerteologen Yves Congar i 1950 publiserte Jalons pour une théologie du laïcat («Holdepunkter for en teologi om legfolket», revidert utgave i 1954, som jeg siterer) – en svær bok på nesten 700 sider. Denne studien hadde en stor innflytelse i Kirken. Pater Congar ble senere teologisk rådgiver for VK-II, og man gjenfinner mye av hans synspunkter i konsilets dogmatiske konstitusjon om Kirken, Lumen gentium [heretter: «LG»], og konsildekretet om legmannsapostolatet,Apostolicam actuositatem [heretter: «AA»]. (Jeg siterer nedenfor LG og AA etter den offisielle oversettelsen til engelsk. Begge dokumentene er også utgitt på norsk av St. Olav forlag.)

Mye har skjedd siden konsilet, og legfolket tar ofte som selvsagt sin aktive rolle i Kirken, og det er bra. Men det kan kanskje være nyttig å se litt tilbake på hva VK-II lærte oss om legfolket. Det kunne være at vi burde minnes om det teologiske fundamentet for legfolkets situasjon og oppgaver.

Gudsfolket [LG 9–17]

VK-II har altså gitt oss to dokumenter som omhandler legfolket, en konstitusjon og et dekret. Konstitusjonen om Kirken [LG] er dogmatisk og derfor det grunnleggende dokumentet. Dekretet om legfolkets apostolat [AA] forutsetter doktrinen som finnes i konstitusjonen og anvender den på situasjonen, aktivitetene og oppgavene til det katolske legfolket.

Konstitusjonen LG åpner med to flotte kapitler som beskriver Kirken som mysterium (kapittel I) og Gudsfolk (kapittel II). Dette Gudsfolket består av et klerikalt hierarki (kapittel III) og legfolket (kapittel IV). Det er interessant at konstitusjonen omtaler legfolket foran religiøse ordener (kapittel VI), som først behandles etter at konsilet har beskrevet det generelle kall til hellighet (kapittel V). Det indikerer at legfolket har en helt sentral rolle i Kirken som Gudsfolk. I begynnelsen av det fjerde kapittel leser vi:

Having set forth the functions of the hierarchy, the Sacred Council gladly turns its attention to the state of those faithful called the laity. Everything that has been said above concerning the People of God is intended for the laity, religious and clergy alike. [LG 30]

Det er viktig å merke seg at grunnlaget for Kirkens teologi om legfolket er læren om Gudsfolket. La oss derfor se på noen sider av denne gudsfolkteologien. Kirken lærer også at Kirken er Kristi mystiske legeme. Doktrinen om Gudsfolket til et komplementært bilde av Kirken. Konsilet sier:

God, however, does not make men holy and save them merely as individuals, without bond or link between one another. Rather has it pleased Him to bring men together as one people, a people which acknowledges Him in truth and serves Him in holiness. [LG 9]

Som Gudsfolk er Kirken en direkte fortsettelse av det israelittiske folket. Gud inngikk en pakt med dette folket og fornyet denne pakten i Kristus. Det er i det første Peters brev vi finner den grunnleggende, bibelske teksten om dette nye Gudsfolket og dets sendelse. Konsilet siterer denne teksten [LG 9]:

Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet […]. Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. [1 Pet 2:9–10]

Konstitusjonen sier litt senere og henviser igen til første Peters brev:

The baptized [altså: alle døpte], by regeneration and the anointing of the Holy Spirit, are consecrated as a spiritual house and a holy priesthood, in order that through all those works which are those of the Christian man they may offer spiritual sacrifices and proclaim the power of Him who has called them out of darkness into His marvelous light. [LG 10, min kommentar og mine uthevinger]

Konsilet forestiller seg et presteskap med to parter: et ordinert presteskap og de troendes allmenne prestedømme:

Though they [de to prestedømmene] differ from one another in essence and not only in degree, the common priesthood of the faithful and the ministerial or hierarchical priesthood are nonetheless interrelated: each of them in its own special way is a participation in the one priesthood of Christ. The ministerial priest, by the sacred power he enjoys, teaches and rules the priestly people; acting in the person of Christ, he makes present the Eucharistic sacrifice, and offers it to God in the name of all the people. But the faithful, in virtue of their royal priesthood, join in the offering of the Eucharist. They likewise exercise that priesthood in receiving the sacraments, in prayer and thanksgiving, in the witness of a holy life, and by self-denial and active charity. [LG 10, mine uthevinger]

Og enda litt senere:

The holy people of God shares also in Christ’s prophetic office […].The obligation of spreading the faith is imposed on every disciple of Christ, according to his state. [LG 12,17]

Legfolket [LG 30–38]

Pater Congar misliker den tidligere negative definisjonen av legfolket som ikke-prester og ikke-ordensfolk. Selv har han gitt en positiv definisjon av legfolk:

Les laïcs sont des chrétiens qui font l’œuvre de Dieu tout en faisant l’œuvre du monde [«Legfolk er de kristne som utfører Guds verk ved sitt virke i verden», Jalons 38 og 668].

Konsilet uttrykker det samme på denne måten:

What specifically characterizes the laity is their secular nature. […] But the laity, by their very vocation, seek the kingdom of God by engaging in temporal affairs and by ordering them according to the plan of God. [LG 31]

De ordinerte prestene og legfolket har samme verdighet, og det er en gjensidig relasjon mellom disse to gruppene i Kirken:

[…] yet all share a true equality with regard to the dignity and to the activity common to all the faithful for the building up of the Body of Christ. For the distinction which the Lord made between sacred ministers and the rest of the People of God bears within it a certain union, since pastors and the other faithful are bound to each other by a mutual need. [LG 32]

Alle kristne, uten unntak, er kalt til å utbre og helliggjøre Kirken. Legfolkets oppgave i denne sammenhengen beskrives av konsilet under etiketten legfolkets apostolat, som er

a participation in the salvific mission of the Church itself. Through their baptism and confirmation all are commissioned to that apostolate by the Lord Himself. Moreover, by the sacraments, especially holy Eucharist, that charity toward God and man which is the soul of the apostolate is communicated and nourished. Now the laity are called in a special way to make the Church present and operative in those places and circumstances where only through them can it become the salt of the earth. [LG 33]

Dåpen og konfirmasjonen er «ordinasjonen» – i anførselstegn – til legapostolatet, og dets kraft fornyes stadig gjennom eukaristien. På denne måten er legapostolatets grunnlag sakramentalt.

Konsilet beskriver legfolkets apostolat under tre synsvinkler: (1) Legfolkets delaktighet i det allmenne prestedømme, (2) dets delaktighet i Kristi profetiske sendelse og (3) dets delaktighet i den kongelige tjeneste. Disse begrepene er kanskje litt dunkle, så jeg skal forsøke å utdype konsilets lære.

1) Det allmenne prestedømme – den åndelige gudstjeneste

Det som konsilet – med referanse til det siterte verset i første Peters brev – kaller det allmenne prestedømme og en åndelig gudstjeneste, er legfolkets daglige aktivitet som bæres frem for Gud i den eukaristiske feiringen:

For all their works, prayers and apostolic endeavors, their ordinary married and family life, their daily occupations, their physical and mental relaxation, if carried out in the Spirit, and even the hardships of life, if patiently borne-all these become «spiritual sacrifices acceptable to God through Jesus Christ». Together with the offering of the Lord’s body, they are most fittingly offered in the celebration of the Eucharist. Thus […] the laity consecrate the world itself to God. [LG 34]

Jeg synes det er en fin tanke at legfolk på denne måten helliggjør verden.

2) Den profetiske sendelse – forkynnelsen

Katolske legfolk har også en profetisk sendelse til å forkynne frelsebudskapet. Legfolket har især en sendelse til de steder og situasjoner hvor prester og ordensfolk aldri eller sjelden finnes: i familien, i verdslige yrkessituasjoner og i samfunnslivet. Der kan legfolket forkynne ved ord, hellig liv og godt eksempel:

Christ, the great Prophet, […] continually fulfills His prophetic office until the complete manifestation of glory. He does this not only through the hierarchy […], but also through the laity whom He made His witnesses and to whom He gave understanding of the faith (sensu fidei) and attractiveness in speech so that the power of the Gospel might shine forth in their daily social and family life. [LG 35]

Konsilet påker også at legfolk har oppgaver når det er mangel på prester:

[…] even when preoccupied with temporal cares, the laity can and must perform a work of great value for the evangelization of the world. For even if some of them have to fulfill their religious duties on their own, when there are no sacred ministers or in times of persecution; and even if many of them devote all their energies to apostolic work; still it remains for each one of them to cooperate in the external spread and the dynamic growth of the Kingdom of Christ in the world. [LG 35]

3) Den kongelige tjeneste – helliggjøringen av den profane verden

Legfolkets liv utfolder seg i den profane verden og dets kall er å helliggjøre denne verden. Det er denne aktiviteten – som bygger på legfolkets kompetanse til den profane verdens mange gjøremål – konsilet kaller «den kongelige tjeneste»:

The faithful […] must assist each other to live holier lives even in their daily occupations. In this way the world may be permeated by the spirit of Christ and it may more effectively fulfill its purpose in justice, charity and peace. The laity have the principal role in the overall fulfillment of this duty. [LG 36]

Konsilet understreker behovet for samarbeid:

Let the spiritual shepherds recognize and promote the dignity as well as the responsibility of the laity in the Church. Let them willingly employ their prudent advice. Let them confidently assign duties to them in the service of the Church, allowing them freedom and room for action. Further, let them encourage lay people so that they may undertake tasks on their own initiative. [LG 37]

Til avslutning sier konsilet at legfolket «must be to the world what the soul is to the body.» [LG 38]

Tillegg om legdominikanernes regel

Legdominikanernes regel har som første kapittel en «grunnleggende konstitusjon» som i de to første paragrafene på en fin måte sammenfatter konsilets lære om legfolkets apostolat:

(Laity in the Church) 1. Among the disciples of Christ, men and women living in the world, have in virtue of Baptism and Confirmation, been made sharers in the prophetic, priestly and royal office of our Lord Jesus Christ. They are called to this so that Christ’s presence may be brought to life in the midst of peoples and that «the divine message of salvation be made known and accepted by all people throughout the world». [AA 3]

(Dominican Laity) 2. Some of them, moved by the Holy Spirit to live a life according to the spirit and charism of Saint Dominic, are incorporated into the Order by a special promise according to statutes proper to them.

[Dette innlegget er en forkortet oversettelse av to foredrag jeg holdt 10. mai og 11. oktober 2009 for den franske, legdominikanske fraterniteten som jeg tilhører.]

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.1 Kristendom, 2.3 Katolske kirke, 2.5 Dominikanske familie

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

2 kommentarer den “Legfolkets apostolat”


  1. […] Som i et speil … En blogg om tro og tanke « Legfolkets apostolat […]

  2. Rønnaug Aa. Andresen Says:

    Du omtaler Vatikan II-dokumentene LG og AA som det teologiske fundament for Kirkens lære om legfolket. Vil bare minne om at læren også fikk sitt juridiske fundament i Den kanoniske lovkodeksen av 1983, Bok II om Gudsfolket. Noen av formuleringene i LG og AA kommer igjen her.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: