Tanker fra en «mellommann»

Jeg er en «gammel» katolikk i den forstand at jeg kjenner Kirken fra tiden før Det annet Vatikankonsil. Denne bakgrunnen gjør at mye av den nyere debatten i norsk katolisisme fyller meg med undring. For alle katolikker var konsilet et viktig vendepunkt. Mange mener at det var en vending til noe bedre, mens andre ser med beklagelse på resultatene.

Det er holdningene og synspunktene til disse siste som forundrer meg, og disse personene er flinke til å markedsføre sine kjepphester i den offentlige debatt. De tilhører to grupper. I dette innlegget tildeler jeg dem for enkelhets skyld to etiketter lånt fra politikken: «radikale» og «konservative». Radikale katolikker beklager at utviklingen angivelig stoppet med konsilet, og de konservative synes at det gikk for langt. I mellom finner vi en gruppe – antakelig majoriteten av katolikker i Norge – som er rimelig fornøyd med både konsilet og utviklingen etter det. Jeg tilhører selv denne gruppen.

Blant de radikale finner vi organisasjonen Også vi er Kirken, som i sitt programdokument skriver at «tankene og reformviljen fra Det annet vatikankonsil har fått for dårlige kår i kirken og må styrkes.» Programmet inneholder mange fine og viktige saker, men det inneholder også mer kontroversielle formuleringer om seksuell legning, samvittighetene autonomi, sølibat, kvinnelige prester og kirkelig demokrati. I den offentlige debatt er imidlertid tonen ofte adskillig mer polemisk og aggressiv. Det har jeg liten sans for. Jeg liker ikke at den Kirken som jeg elsker skal bli karakterisert som bakstreversk og intolerant. Når jeg sammenligner dagens situasjon med den i Kirken da jeg var ung katolikk, har det vært en svært positiv utvikling. At den kanskje har skjedd, og skjer, langsomt målt i forhold til våre korte menneskeliv, er nok riktig. Av og til er det beklagelig, men ofte er det et gode også. Det er bra at ikke alt flyter så fort som i dagens grenseløse og kaotiske samfunn.

Blant de konservative er det flere flittige bloggere som har en forunderlig interesse for gammel praksis, førkonsiliære synspunkter og tradisjonell liturgi. Å lese for eksempel bloggene En katolsk weblog – redigert av den katolske presten Oddvar Moi – og Ungpikekatolikk er som å tre inn i en annen verden hvor alt det gamle karakteriseres som bedre. Av og til får man inntrykk av at Vatikankonsilet var en ulykke, særlig fordi det førte til at «den Tridentinske messe ble tatt fra oss», som det står i en bloggkommentar. Nå er det imidlertid igjen blitt lov å feire den «opprinnelige liturgien», og den tillatelsen er blitt mottatt med jubelrop.

Jeg har ikke noe imot den gamle messeordningen, selv om jeg langt foretrekker den liturgien som pave Paul VI godkjente i 1969 – vel og merke når den feires ordentlig. At det ofte ikke er tilfelle, er velkjent. Det verste jeg selv har opplevd, var i en menighet i Normandie hvor presten hadde på seg en grovstrikket vams og feiret messen sittende ved et lite bord mens folk sto i en krets rundt ham. Etter konsekrasjonen holdt han kalken slik at alle kunne titte ned i den. Kanskje han ønsket at menigheten skulle sjekke at vinen var forvandlet?

Diskusjonen om presten skal stå vendt mot menigheten eller ad orientem, er ørkesløs. Den første posisjonen samler prest og menighet om handlingen på alteret, den andre uttrykker fint prestens sakrale funksjon. Derfor er det bra å ha mulighet for å oppleve messer på begge måter. Jeg har selv ingen preferanse.

Jeg betviler også at den «Tridentinske messen» slik vi kjenner den nå, er så «opprinnelig» som bloggerne hevder. For det første skjedde mye med liturgien etter at pave Paul I på 700-tallet hadde godkjent en messe-Ordo. Situasjonen ble så kaotisk at Tridentinerkonsilet (1545–1563) bestemte at det skulle utarbeides en normalisert messeordning, Missale Romanum, som ble godkjent av pave Pius V i 1570. Denne liturgien er imidlertid ikke identisk med den tridentinermessen som benyttes nå. For det første beskriver ordningen til Pius V i hovedsak bare stille messer. Ordningen for høymesser kom senere og på en slik måte at presten som regel mumlet sin stille messe i parallell med musikken. Dessuten ble liturgien revidert gjentagne ganger under de følgende pavene, siste gang i 1962 under pave Johannes XXIII.

Selv mottok jeg med begeistring pave Paul VIs messeordning, for den minnet veldig om den liturgien Dominikanerne brukte før 1969. Denne likheten er ikke tilfeldig, for da Kirken reviderte messen, tok den hensyn til bl.a. den gamle Paris-liturgien, som også var hovedkilden til Dominikanernes liturgi.

(Det finnes en god og pålitelig oversikt over liturgiens utvikling i Denis Crouan: Histoire et avenir de la liturgie romaine, Téqui, Paris 2001.)

Jeg er altså en «mellommann», en som tilhører sentrumsgruppen av katolikker. Mine meninger ligger ofte mellom ytterpunktene. Jeg er også mellommann i den forstand at jeg ser verdien av og ønsker å fremme meningsmangfold, dialog og debatt i Kirken. Om jeg selver uenig med mange på både den radikale og den konservative siden, vil jeg likevel sterkt forsvare deres rett til å hevde sine synspunkter. Noen ganger kan ytterliggående standpunkter også bidra til fremskritt ved det utvidede perspektiv de bidrar med og ved den debatt de utløser.

Mangfoldet i Kirken er en viktig side ved det å være katolsk. Begrepet «katolsk» omfatter blant annet det at den ene og samme Kirken omfatter – uten å falle fra hverandre i biter – ulike meninger, forskjellige holdninger, et mangfold av praksis og et stort spekter av spiritualitet. Det er vår Kirkes rikdom at den har bevart enheten og ikke er blitt splittet i masse smågrupperinger slik tilfellet er hos våre protestantiske medkristne.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 2.3 Katolske kirke, 2.6 Liturgi, 7 AKTUELT

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

15 kommentarer den “Tanker fra en «mellommann»”

  1. Thomas S. Says:

    Takk for interessant blogg og balanserte og etter mitt syn, oppmuntrende tanker som «mellommann».
    Dine tanker deles nok av mange mellommenn og mellomkvinner. Det er gjerne de på ytterfløyene som er ivrigst og flinkest til å profilere seg. Deres synspunkter er viktige og nødvendige for en åpen og bred diskusjon. For mange er det likevel ofte slik at det som virker riktigst, befinner seg et sted midt imellom.

  2. Jana Says:

    Du er den første jeg kjenner som sier at novus ordo ligner på OP messeform. Den første gang jeg hørte om den dominikanske ritus (i mine veldig unge dager), var det fra en OP professor fra Angelicum som oppfattet novus ordo som en ren katastrofe, og det ikke bare i messen, men også i breviaret. Da jeg ble dominikansk tertiær, begynte jeg å be fra det gamle dominikanske breviar. Hyggelig at det i 2007 ble «offisielt» og min breviarlesning dermed ikke bare regnes som privat andakt.
    I Den Tsjekkiske republikk gikk flere dominikanere i 2007 straks over til OP ritus. Håper på at det samme etter hvert vil skje i Oslo.

    • Helge Erik Solberg Says:

      Boken som jeg nevnte i innlegget mitt har ganske mye info om den dominikanske liturgien og slektskapet til den nye ordningen.

  3. Rønnaug Aa. Andresen Says:

    Takk for at du setter ord på noe av det som vi «mellommenn» og «-kvinner» føler når vi hører og leser argumenter fra «ytterfløyene» på begge kanter. Jeg konverterte etter Vatican II og har forsåvidt ikke kjennskap til «den tridentinske messen». Jeg setter stor pris på messen som feires her i Norge i min egen menighet og ved besøk i andre kirker i OKB. Ellers er jeg også så glad for å tilhøre den verdensvide katolske kirken, og enheten som gudskjelov fortsatt er bevart – jeg antar at Den hellige ånd holder sin hånd over oss!

    Det som jeg skulle ønske, når jeg ser og hører de som gir verbale uttrykk for sin misnøye med på den ene side «de erkekonservative» og på den annen side «heretikerne» er at de ville moderere språkbruken og la være med å skjelle ut meningsmotstanderne. Jeg er temmelig sikker på at kjærligheten til Kirken driver dem til å ta så hardt i, men de kunne kanskje tenke litt mere over at det er sine medkristne de karakteriserer i ukjærlige vendinger.

    Takk ellers for innlegg i Vårt Land i dag med samme tema!

  4. Oddvar Moi Says:

    Det var interessant å lese dette innlegget, men det undrer meg at du karakteriserer min blog slik: «som å tre inn i en annen verden hvor alt det gamle karakteriseres som bedre. Av og til får man inntrykk av at Vatikankonsilet var en ulykke, særlig fordi det førte til at «den Tridentinske messe ble tatt fra oss».» Har du kommet i skade for å blande sammen det jeg selv skriver, men noen av kommentarene på bloggen?

    Jeg kan forsikre deg og andre om at jeg IKKE ser på Vatikankonsilet som en ulykke (men jeg mener at noen av liturgiforandringene vi fikk ikke var ønsket av konsilet, og at noen av forandringene var uheldige), og jeg ønsker heller IKKE å gjeninnføre den tradisjonelle latinske messen for hele Kirken (selv om jeg syns den er viktig som et supplement, og at den har lært meg mye).

    Men tilbake til mitt første punkt; hvordan kan du forsvare å karakterisere min blog så lite korrekt måte?

    • Helge Erik Solberg Says:

      Jeg har sett på din blogg som en helhet, både innlegg og kommentarer, og jeg beklager om jeg derved feilaktig har tillagt deg meninger som du ikke har.

  5. Oddvar Moi Says:

    Dette er et problem jeg har strevd en del med det siste året; at bloginnlegg og -kommentarer blandes sammen. Men det er vel så enkelt som at det jeg selv mener uttrykkes i det jeg selv skriver – og kommentatorene står for det de selv skriver.

    Jeg moderer kommentarene (som du også gjør, ser jeg), og tar bort noe som er for skarpt, for personfokusert, og til og med for reaksjonært, men kommentarene er jo likevel ikke mine meninger – ofte argumenterer jeg også mot dem.

    Jeg blir litt oppgitt over denne sammenblandinga – som jeg har strevd en del med det siste året – for det er vel ingen som tror at leserinnlegg i en avis uttrykker avisas mening. Hvorfor skal man så tenke slik om blogger?

  6. Helge Erik Solberg Says:

    Vårt Land siterer 4. februar forfatter og sentrumsprest Per Arne Dahl: «Katolske venner har mange ganger fortalt meg at de misunner oss lutheranere vår fleksibilitet. Men er det noe jeg misunner Den katolske kirke, er det langsomheten og forutsigbarheten, særlig i det liturgiske og etiske.»

  7. Loup Says:

    Denis Crouan har skrevet masse om feiring av Novus Ordo på latin. Masse. Det skulle var den beste måten å feire liturgien på.

    Likevel feirer nesten INGEN Novus Ordo på latin. Synd han ikke har tatt hintet her…

    Sammenligningen med den dominikanske ritus forbauser meg også. Kjenner du til Fraternité Saint Vincent Ferrier? De feirer denne dominikanske messen daglig, og oppfatter den absolutt ikke som lignende på hva er typisk novus ordo.

    Problemet med Denis Crouan er at han skriver alltid med en for stor lidenskap. Det er ikke første gang han trekker på en unaturlig måte til seg noe som ikke hører hjemme i oppfatningen hans.

    ((beklager for eventuelle feil i norsken min, jeg er fransk))

    • Helge Erik Solberg Says:

      «Likevel feirer nesten INGEN Novus Ordo på latin.» Dette var en merkelig påstand. Jeg har de siste årene bodd nesten halve året i Provence. I «mitt» sogn feires det hver uke messe på latin etter pave Paul VIs messeordning.

      • Loup Says:

        Hehe, derfor skrev jeg «nesten», fordi det finnes, men det er objektivt svært sjelden…

    • Per Erik Says:

      Når messene til la Fraternité Saint Vincent Ferrier (som jeg har deltatt på ved en anledning) ikke likner særlig mye på Novus Ordo, har vel det noe å gjøre med at de gjør alt for å unngå at de likner. Den fraterniteten er et typisk eksempel på en de svært reaksjonære gruppene i kirken, som er skeptiske til konsilet og den postkonsiliære liturgien. Ser man på strukturen i messen de feirer, er det likevel en del likhetstrekk med den nye messen, særlig når det gjelder de innledende ritene (om jeg ikke husker feil).

    • Loup Says:

      Bare ett confiteor????
      Nei, det med ett confiteor er noe som var helt ukjent før 1969. Her har du ordo missæ ordinis prædicatorum:
      http://www.chemere.org/telechargement/Missale_Ord_Praedicatorum.pdf
      Det er flere forskjeller enn likheter…
      Heldigvis er den nye messen ikke absolutt forskjellig, ellers kunne man ikke se at den fotsatt er en messe. Det er jo alltid mulig å finne ut likheter, Deo gratias. Men jeg ville ikke sagt at Novus Ordo ble sælig inspirert av den dominikanske liturgi.

      • Helge Erik Solberg Says:

        Det ser ut til at du har rett m.h.t. confiteor. Jeg husker nok feil. Takk for korreksjonen.

  8. Hallvard klingenberg Says:

    «»Det som jeg skulle ønske, når jeg ser og hører de som gir verbale uttrykk for sin misnøye med på den ene side “de erkekonservative” og på den annen side “heretikerne” er at de ville moderere språkbruken og la være med å skjelle ut meningsmotstanderne. Jeg er temmelig sikker på at kjærligheten til Kirken driver dem til å ta så hardt i, men de kunne kanskje tenke litt mere over at det er sine medkristne de karakteriserer i ukjærlige vendinger.»»

    Dette var et spennende innlegg.

    Beruselsen etter Motu Propriet ”Summorum Pontificum” av 07/07/07 har nå lagt seg, og jeg kan bare beklage at alt for kraftig språkbruk overfor meningsmotstandere innenfor Kirken, har kommet på trykk. 40 års fravær av TLM-messen, har satt sine spor, også i lille Norge. Flere og flere finner sakte men sikkert frem til den gamle messens kvaliteter, mens andre allerede har sagt takk og farvel.
    Begrepet «tradisjonalister» virker ofte forvirrende, siden det er uklart om man mener f.eks. SSPX, eller bare oss som tiltrekkes av den gamle messen. Jeg kan forsikre om at den krasse språkbruk ikke eksisterer muntlig overfor dem som sterkt misliker den gamle messen, og jeg har enda til gode å høre noen tridentinere uttale seg negativt om det Annet Vatikankoncil. Derfor vil jeg hevde at mye av diskusjonen rundt det Annet Vatikankoncil er av ren teoretisk art. (Man kan derimot mislike liturgi som oppsto flere år etter erkebiskop Bugninis Novus Ordo)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: