Julens metafysikk – det liturgiske «nå»

En frelser er oss født i dag. Han er Kristus Herren.

Slik synger Den katolske kirke i messen julenatt. Dette verset kunne høres ut som en av julens mange floskler. Oppfatter vi det slik, går vi imidlertid glipp av en dyp mening, for i denne korte antifonen forenes tid og evighet.

Alle menneskene som er samlet for å feire julenattens liturgi tilhører tidens verden. Messen lar seg tidfeste. Den begynner på et fastsatt klokkeslett natten mellom 24. og 25. desember, og menigheten vet at messen har en viss varighet, kanskje en drøy time.

I en viss forstand tilhører også det som feires denne julenatten tidens og rommets univers. Jesu fødsel i Betlehem var en historisk hendelse. Om vi ikke kan tidfeste fødselen helt eksakt, vet vi likevel at den skjedde for drøyt to tusen år siden i en liten jødisk landsby.

En frelser er oss født, synger vi, og det høres ut som vi feirer noe som tilhører fortiden. Men legg merke til at det ikke står at en frelser «ble født». Julenattens liturgi er ikke en minnehøytidelighet. Den uttrykker noe aktuelt, noe nærværende. Derfor heter det «er oss født», for hendelsen er aktuell i vårt eget presens, akkurat nå.

Nøkkelordet i det lille juleverset er i dag. Finleser vi julenattens liturgiske tekster, finner vi flere ganger uttrykket «i dag». Messen åpner med dette verset:

Herren sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag [Sal 2:7]

Ved innledningen til nattverdsfeiringen, i prefasjonen, synger presten:

Ved ham [Kristus] fullbyrdes i dag den underfulle utveksling mellom Gud og menneske […].

Vi ser at det som historisk sett skjedde for lenge siden, feires som om det skjedde «nå». Den samme tanken finnes også i tidebønnenes tekster. Her er antifonen til Magnificat i annen vesper på juledag:

I dag er Kristus født;
i dag er Frelseren kommet til syne;
i dag synger englene på jorden, og erkeenglene fryder seg;
i dag jubler de rettferdige og synger;
Ære være Gud i det høyeste, Halleluja, Halleluja!

Vi tar feil om vi tolker dette som overfladisk poesi. Nei, liturgien kan nok bruke poetiske virkemidler, men bare for å formidle dype sannheter. Julenatten sier at hendelsen i Betlehem skjer «nå».

Bak denne paradoksale tanken ligger den gamle læren om evigheten som et uendelig omfattende «nå». Sankt Augustin gir oss en fin innføring i denne tanken i det ellevte kapittel av Confessiones («Bekjennelser»). Mennesker i den timelige verden lever langs tidens akse, de har fortid, nåtid og fremtid. Guds evighet derimot er tidløs, i den er det ikke noe som «var» eller som «kommer»: totum esse praesens («alt er presens»), skriver Augustin.

Det betyr at Guds «nå» er samtidig med alt som hender i tiden. Og omvendt, det som har skjedd i vår fortid og det som kommer til å skje i fremtiden er alltid aktuell nåtid hos Gud. Når vi derfor julenatt feirer inkarnasjonens mysterium, er vi til stede når Jesus fødes. Under evighetens synsvinkel skjer fødselen akkurat «nå». Det samme vil være tilfelle når vi deltar i julenattens messe neste år. Det vil alltid være slik. Det er dette den svenske dominikaneren Anders Piltz kaller «kultisk realisme».

En frelser er oss født i dag. Han er Kristus Herren.

Jeg ønsker mine lesere en velsignet jul!

Litteratur (se litteraturlisten for detaljer):

AUGUSTIN: Confessiones.
MESSEBOK [for] søndager og festdager.
PILTZ Anders: Tiden och liturgin. Bidrag till en gudstjänstens teologi.
SOLBERG Helge Erik: Klokke og katedral – Tanker om tid og evighet.

(Betraktningen ble lett utvidet og noe endret 4. juledag.)

Du kan lese mer om samtidighet mellom tid og evighet i min bok Klokke & katedral, særlig i kapitlene «Samtidighetens problem» og «Kristus som gåte og løsning».

Hvis du er ny leser av denne bloggen, kan du følge lenken til “Velkomst“.

Advertisements
Explore posts in the same categories: 1.2 Tid og evighet, 2.6 Liturgi

Stikkord: , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

5 kommentarer den “Julens metafysikk – det liturgiske «nå»”

  1. Bodil B Says:

    Takk for en nydelig betraktning. Gratulerer med ny blogg!

  2. Torgny Groth Says:

    Hej Helge-Erik!

    Hjärtligt tack för godjul- och gottnyttår-hälsningar med djupsinnig Julbetraktelse av «Julens Metafysikk».

    Ser fram emot att läsa din kommande bok på temat «Tanker om tid og evighet».

    Läste för en tid sedan Fysikprofessorn Ulf Danielsson’s bok «Den bästa av världar» som jag tror du kan läsa med intresse.

    Tillönskar Dig en god fortsättning och ett Gott Nytt År 2010!

    Torgny

  3. Thomas S. Says:

    Når kommer din nye bok? Jeg har en begrenset evne til refleksjoner rundt tid og evighet, men synes det ville være interessant med noen fattbare kommentarer om moderne tenkning rundt idéen om evigheten som et uendelig omfattende nå. Det er en tanke jeg liker godt.

    • Helge Erik Solberg Says:

      Utgivelsesplanen for boken er ikke helt fastlagt, men går alt bra, så kommer den til høsten.


  4. […] går, på julaften, la jeg ut i denne bloggen en liten betraktning om julens «i dag». Ved et artig sammentreff publiserte Oddvar Moi, som er katolsk prest, et illustrert innlegg om det […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: